26. aug
Påskekrimnovellekonkurransen: Den sjette sans
På trykk 27.3.2018
Forfatter Lillian Jensen
Trysilfjellet
Trysil
hotell
synsk
 
HAs PÅSKEKRIM: Den sjette sans
Her er andreplassen i HAs krimkonkurranse.

Publisert: 27.mar.2018 13:44
Oppdatert: 27.mar.2018 13:52

Hva er dette for noe tøv?»

Birger Pedersen satte fra seg trillekofferten og leste høyt fra plakaten i lobbyen:

«ALTERNATIV PÅSKE: Lær å bruke din sjette sans: Den verdenskjente guruen Kasananda vil sammen med sjamaner, healere og klarsynte lære deg å finne din ESP»

«Har det rabla for den gamle knølen?»

Birger strente mot resepsjonsdisken. En ung kvinne kom trippende ut fra bakrommet.

«Velkommen til Trysil Spa og Bevertning! Jeg er Nina», sa hun og blunket med lange løsvipper mot ham.

«Er du deltaker ved påske-konferansen?»

Birger glodde olmt på henne.

«Neimen om jeg er! Trysil Spa og Bevertning?! Dette etablissementet har hatt navnet Fredheim Pensjonat siden 1977. Hvor er Toralf?»

«Toralf?»

«Ja, hotellsjefen!» bjeffet Birger.

«Åh! Ja visst! Det var nok før min tid. Jeg begynte i forrige uke. Tji-hi». Nina kniste sjarmerende, men steinansiktet fikk henne til å dra ansiktsmusklene sammen til et nøkternt service-smil.

«Det er nok nevøen til Toralf som driver her nå. Hva var navnet ditt?»

«Du kan bare gi meg nøkkelen til rom 116» bjeffet han tilbake.

«Ja visst! Det er litt oppussing i den delen, men det skal ikke plage deg nå i påsken. Ha et fredfylt opphold» sa hun og hektet av et furuskilt fra en krok på veggen.

«Hmmrf», svarte Birger og snappet til seg nøkkelen.

Det var ingen synlige forandringer, men det luktet annerledes. Noe kvalmende søtt var blandet med den ulne lukten av gamle møbler som han var vant til.

Birger smattet fornøyd. Foran ham på en brun tallerken lå livretten hans, grillet løvbiff med pommes frites og det han antok var en forsonende mengde kinakål, tomat og mais. Man fikk ikke slike porsjoner til en så latterlig lav pris andre steder.

Han stappet servietten ned i halsringningen, tok opp bestikket og så seg rundt i lokalet. Bortsett fra en ny salatbar som tronet midt i rommet, konstaterte han fornøyd at restauranten for øvrig virket urørt av klåfingrete nye hotellsjefer.

Hver påske de siste 25 årene hadde han tilbrakt den stille uke her. Kanskje kunne han klare å bære over med sjarlatan-gjengen også, så lenge de holdt seg der inne på konferansesalen.

Han hadde ikke tenkt tanken ferdig før fløydøren gikk opp og en selsom prosesjon anført av en kjortel-kledd Jesus-skikkelse veltet inn.

De hev seg muntert skravlende over salatbaren og Birger hørte ord han ikke ante fantes; tofuburger, humus, bulgur-gryte, quinoa-salat. Var han havnet i et gresk freak-show?

Han rev til seg saltbøssa og drysset et godt lag over biffen. I det han skulle til å sette tennene i den saftige kjøttstykket, lente en forbipasserende kvinne med en merkelig parfyme seg over bordet.

«Håper du nyter maten din. Den stakkars kalven gjør det ikke», kvitret hun over tallerkenen hans før hun flagret videre mellom bordene.

Det var dråpen! Birger marsjerte ut i resepsjonen, og plinget iltert i bjella. Nina kom ut fra bakrommet, men smilet hennes stivnet da hun gjenkjente den vandrende kruttønna. Birgers bart og dobbelthake dirret av harme.

«Ikke vet jeg hva du legger i begrepet fredfylt, men for min del innbefatter det ikke at en frivol, myrrabefengt barfot-gjenger velter seg over meg og maten min! Nå vil jeg snakke med hotellsjefen!»

«Ja visst!»

Nina forsvant inn på bakrommet igjen, det ble hvisket og tisket der inne før en skranglete skikkelse viste seg i åpningen.

«Hei sann, jeg er Tom, den nye hotelldirektøren!»

Han rakte frem en tynn neve, som Birger bare nikket foraktelig mot. I stedet trakk han pusten dypt for å hente tiraden opp fra adamseplet.

«Jeg har tilbrakt hver påske her siden 1993 og stedet har alltid levd opp til sitt navn. Men nå … Jeg tror ikke Toralf og Tilde ville likt fått høre hvilket sirkus dette stedet er blitt forvandlet til» freste han.

«Sirkus? Du mener alternativ-messen? Hvis noen har plaget deg, er det bare å beklage. Maten er selvsagt på huset! Hva var navnet ditt igjen?»

Birger snøftet og gikk uten å svare.

Birger våknet grytidlig neste morgen. Iført badebukse, morgenkåpe og tøfler, spradet han ut i korridoren. Bassenget lå ikke langt fra rommet hans. Ute på gangen bestemte han seg for å hente en kopp cappuccino fra den nyinstallerte kaffemaskinen i resepsjonen. Det var en nyvinning han faktisk kunne se noe positivt i.

Lobbyen var tom, men han syntes han hørte lyder fra konferansesalen. Det var rart om noen fra den gjengen var oppegående nå.

Han hadde sittet et par timer i baren i går kveld og måtte motvillig innrømme for seg selv at de elleville regnbue-damene var ganske festlige å være sammen med.

I resepsjonen hang et avisoppslag på oppslagstavla. Skulle du sett! Der poserte brushanen Tom foran hotellet under overskriften: Ukjent slektning redder nedlagt hotell. Videre sto det:

Det har hersket stor usikkerhet omkring skjebnen til det tradisjonsrike hotellet som la ned driften ved nyttår. Det har ikke vært mulig for avisen å komme i kontakt med eierne, Toralf og Mathilde Fredheim. Via deres advokat får vi opplyst at de har flyttet til Spania.

Trappen ned til spaavdelingen var sperret av et gult bånd og et skilt som fikk blodtrykk-tabletten han nettopp hadde tatt, til å rettferdiggjøre sin eksistens.

«Ingen adgang – under ombygging!»

«Hva i all verden var galt med det gamle? tenkte han og kjente brysthårene dirre av irritasjon.

Han bestemte seg for å ta en titt på ødeleggelsene. Rivningen var påbegynt, og det lå sementsekker og diverse murerverktøy slengt omkring. Den kvalmende lukten han hadde kjent i korridoren var mer påtrengende her nede.

Etter frokost gikk han en kort tur ut. Da han kom inn igjen var lobbyen full av farger og fablende mennesker. Mange mennesker hadde samlet seg utenfor døren til konferansesalen, der hotellsjefen sto og sperret inngangen.

Mellom kroppene fikk han likevel et glimt. Kasananda hang på bakveggen, avkledd oventil og blodet rant fra hender og føtter og et sår i brystet.

Hotellsjefen raslet med nøkkelknippet og rensket stemmen: «Hotellet er avstengt til politiet kommer. Gå til rommene deres og vent der!» Merkelig nok adlød alle og lobbyen ble ganske snart tømt for mennesker.

Birger ble stående og se på hotellsjefen som fiklet med låsen til hovedinngangen.

«Har du husket å låse utgangen nede i kjelleren også?»

«Hva mener du?»

«Du kjenner vel til den hemmelige utgangen?»

«Neei …»

Birger synes han så en nervøs rykning i hotellsjefens ansikt. Selv var han roligere enn på lenge.

«Jeg kjenner ikke til den. Kan du vise meg den?»

«Selvsagt».

De begynte å gå bortover den folketomme korridoren.

Tom kremtet.

«Hvordan kan det ha seg at du kjenner den?»

«Jeg kjente herr og Fru Fredheim godt. Du vet kanskje ikke at jeg tilbød meg å kjøpe hotellet?»

De stoppet et øyeblikk opp ved sperrebåndet og skulte på hverandre, før Tom hoppet lettbeint over båndet og småløp nedover trappen.

«Nei, det visste jeg ikke. Kan vi forte oss så vi rekker opp igjen før politiet kommer?».

Birger kom sakte etter.

«Uansett, så hjalp jeg Toralf og Tilde med et rotteproblem en gang. Jeg sniffet meg frem til at lukten kom fra den veggen der.

Birger pekte mot enden av korridoren.

«Bak hyllen fant vi en skjult dør og et rom under kjelleren. Det var antakelig et tilfluktsrom under krigen, med egen inngang for dem som bodde her i huset».

Tom sukket oppgitt.

«Ingen av gjestene ville vel oppdage en hemmelig dør skjult bak en hylle. Jeg må faktisk gå opp igjen og …»

«Det kommer ikke noe politi, det vet du like godt som meg. Men kanskje du vil takke Kasananda, alias Ramesh Amin for godt skuespill med å spille død martyr?»

Tom lo en nervøs latter.

«Okei Birger, jeg tilstår. Hele korsfestelsen er et PR-stunt. Et forsvunnet «lik» skulle inspirere folk til å bruke sin sjette sans».

«Og hvis det ikke fungerte, skulle da den falske Jesus-kopien gjenoppstå fra de døde påskemorgen?»

«Noe slikt. Det er mange muligheter. Uansett bare et morsomt påfunn, synes du ikke? Hvorfor er du så alvorlig?»

«Jeg synes ikke drap er noe å le av» svarte Birger.

«Kom igjen, jeg sa jo at … Hvis du lover å holde kjeft om dette et par dager, gir jeg deg gratis opphold her neste påske».

Birger svarte ikke, men gikk bort til hylleseksjonen, trykket inn på et bestemt sted og i et nesten lydløst knepp løsnet hyllen fra veggen. «Da jeg leste i avisartikkelen i morges at Toralf og Mathilde hadde flyttet til Spania, skjønte jeg at noe var galt», sa han mens skjøv han opp den tunge metalldøra.

«Det var like fjernt for dem, som salatbarer er for meg. Og jeg visste at både Toralf og Tilde var enebarn, så det var ingen nevø. Hvor lenge holdt du de her nede, før de underskrev på det falske dokumentet som gjorde deg til eier av dette stedet?»

Tom så vantro på ham.

«Hva slags syk historie er det? Jeg fikk beskjed fra deres advokat om jeg hadde arvet stedet. Jeg …»

«Ja vel, da sier vi det. Kjenner du ikke liklukten?»

«Det er sikkert disse rottene dine. Skal vi ta en kikk og få dette overstått?»

Tom skjøv Birger strakte seg innover i rommet mens hendene hans famlet over veggen.

«Hvor er lysbryteren?»

Det var over på et blunk. Birger lyttet til dumpene fra kroppen før alt ble helt stille. Så vred han om lysbryteren. På jordgulvet lå den forvridde skikkelsen på jordgulvet. Birger slukket lyset, lukket døra og kneppet hyllen tilbake på plass.

Et par uker senere sto det følgende notis i Hamar Arbeiderblad:

«Politiet står fortsatt helt uten spor i hotell-svindelsaken i Trysil. Mannen som er mistenkt for å ha tatt livet av savnede Toralf og Mathilde Fredheim er som sunket i jorden.

Politiet innrømmer at selv om de ikke har ikke funnet noen lik, er det skjellig grunn til mistanke mot mannen som drev hotellet i en kort periode. Han hadde forfalsket et dokument som gjorde ham urettmessig til arving av det tradisjonsrike hotellet.

Hotellet er nå kjøpt og overdratt til ekteparets advokat, Birger Pedersen og hans kone, som er et kjent medium. Hun påstår det spøker i det gamle bygget.

«Det skulle ikke forundre meg om det gamle ekteparet går igjen her», sier hun som påstår hun har ekstrasensoriske evner, bedre kjent som den sjette sans.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke