25. aug
Foto: Fredrik Olastuen
 
Elton John-konserten låt for låt
Låt-for-låt-anmeldelse: Elton John på Stortorget.

Publisert: 30.jun.2017 18:23
Oppdatert: 05.jul.2017 11:30

HA anmeldte alle låtene fortløpende.

The Bitch Is Back

Elton John er på scenen! Bandet gikk på presis klokken 20, og åpnet med "The Bitch Is Back" fra 1974-albumet "Caribou".  Elton har fått av seg den svarte joggedressen han ankom Hamar i, og tatt på en svart dress med røde paljetter og et par nydelige solbriller.  Han tok seg ikke mye tid til å hilse på publikum, men virker å være i godt humør.

Bennie and the Jets

Bandet gikk rett på sak, og fortsetter i 70-talls-land med glam-rocken "Bennie and the Jets" fra Goodbye Yellow Brick Road-albumet fra 1973.  Lyden på Stortorget er ikke optimal, og skaper en litt ubehagelig gjenklang i bygningene på Stortorget. Det hele virker fortsatt litt på rutine. 

I Guess That's Why They Call It the Blues

Nå har de blitt varmere i trøya! "What a beautiful night to be here in Hamar. We sincerely hope you gonna enjoy what we're gonna play for you now." roper Elton fra scena,  og drar på med superhitten "I Guess That's Why They Call It the Blues". Stemmen er fortsatt meget bra, og han leker seg nå. Avslutningen er nydelig!

Take Me to the Pilot

Lyden er blitt bedre nå, og Elton og bandet fortsetter med nok en 70-talls-slager. Det et et voksent publikum ute på Stortorget, og både konsertstemningen og ikke minst det flotte sommerværet har ført til lange køer foran ølteltene i tre timer. Det har ikke vært mange overraskelser i konsertprogrammet til Wonderful Crazy Night-turneen så langt, og de fire første låtene fremstår som et pliktløp. 

Daniel

Huff, det virker som om han kjeder seg litt gjennom hele låten.  Og det hjelper ikke at konsertversjonen er mer rocka enn originalen. Kanskje den snart to år lange turneen har tært litt på tålmodigheten? Man sitter igjen med følelsen av at Elton tenker "Få det unnagjort!".  

Looking up

Der ja, nå kommer det litt nye låter. "Looking Up" fra nyutgivelsen Wonderful Crazy Night (hans trettitredje studioalbum) svinger skikkelig. Denne har de kanskje ikke gått lei av enda. Og den blir godt mottatt av publikum! 


A Good Heart

Kveldens andre låt fra hans seneste album. Her får han vist mer av sin fantastiske stemmeprakt. Og gitarist Davey Johnstone får også tid til å skinne litt. En fin, rolig rockelåt, og et behagelig avbrekk. 


Philadelphia Freedom

De går pang på neste nummer, Philadelphia Freedom fra albumet Captain Fantastic and the Brown Dirt Cowboy. Elton viser at han har med seg musikere i verdensklasse, og at han selv er kongen av piano. Hans beste nummer så langt i konserten. 

I Want Love

Elton tar seg en liten pause, og dedikerer denne utrolig vakre låten til ofrene i Manchester og London. Og til terroristene og personer som ønsker andre vond har han bare en ting å si: "Fucking get a life!". Den Grammy-nominierte singelen fra det råbra 2010-albumet "Songs From The West Coast" sitter som et skudd. Det ekke glitter og stas, men det er majestetisk. Elton synger fantastisk bra i dag, og er aldri sur. 

Tiny Dancer

Hele torget trakk seg litt nærmere scenen da den gjenkjennelige introen hørtes. Bandet har tatt seg en liten pause, og lar Elton og Yahama-flygelet fylle Stortorget med denne fantastiske låten. Halvegs uti kommer Johnstone med gitaren og rocker opp låten. Herregud, for en kul versjon! Elton måtte opp og bukke etter den fantastiske opptredenen. 

Levon

Introen til Levon er stilig, men det blir allikevel ørlite litt antiklimaks etter "Tiny Dancer". Man hører at bandet koser seg med den stilige komposisjonen. Elton fortsetter å synge fantastisk bra. Alder er tydeligvis ingen hindring, selv om det er snart 40 år siden han skrev og spilte inn låten. Og låten har også fått modne med årene. I stedet for å avslutte drar Elton John på med en artig pianosolo mens perkusjonistene dundrer ivei en fengende beat. Og så kommer Johnstone inn i spotlighten igjen. Men Elton overtar soloen. Nå har det virkelig løsnet for dem. De tre siste låtene har vært en bratt oppoverbakke. Og lyden er nå knirkefri midt på torget. Den største applausen så langt, noe som bare skulle mangle etter sju minutters knallhard innsats.

Rocket Man (I Think It's Going to Be a Long, Long Time)

Det er i starten uklart hvilken låt Elton, alene på scenen, har begynt det klassisk-inspirerte forspillet til. Han leker og erter publikum, og har holdt det gående i snart tre minutter nå. Og det klassiske har blitt til en up-tempo 80-talls rock. Og så plutselig: "She packed my bags last night, pre-flight". Jubelen er et faktum. Han alternerer ned et par steder, men det gjør ingenting. Den kraftfulle stemmen buldrer ut over torget, før han så tar de høye tonene så lett som bare det. Og koristene (hvilket vil si bandet) høres også godt.  Bakerst på scenen snurrer jordkloden, hvis sentrum akkurat i kveld er plassert ved Mjøsa. Og nok en improvisert pianosolo på slutten, så roen senker seg.  Dette er andre låten de virkelig drar ut. Noen ganger kan det liksom ikke bli for mye av det gode. Det er nok en "long, long time" til en så bra artist kommer til Hamar. 

Have Mercy on the Criminal

Det starter med et råkult gitar-riff, før låta gjør en bråstopp og sleper seg bort et røykfullt landskap. Den bygger deg gradvis opp til en symfonisk rockeballade, men klangen blir litt vel mye. De har lagt lista brutalt høyt, og nummeret oppleves derfor litt som fyllstoff. Men den ender i en voldsom rock, og publikum virker fornøyde. 

Your Song

Og der kom konsertens første, store allsang-nummer. Kjæresteparene holder rundt hverandre, og folk svaier fram og tilbake i sakte tempo. Elton titter ut på publikum og smiler. Han vet hvor populær låten er. Og nå har han blitt veldig varm i stemmebåndene, og synger sin egen lille overstemme på refrenget. 

Burn Down The Mission

Burn Down The Misson er kanskje ikke en av de aller mest kjente låtene i katalogen, men den svinger skikkelig i partier., og har en spennende oppbygging. Flammene på storskjermen slikker scenen, og oppe på "kongetribunen" på Terra Mia danses det skikkelig i det låten går inn i sitt artige gospel-parti. Meget godkjent fra Elton og bandet!

Sad Songs (Say So Much)

Elton er litt grøtete i språket når han synger denne soft-rocken, som i likhet med "Burn Down The Misson" ikke er å regne blant de aller største. Og grøtete er også lyden. Dette var ingen höjdare. 

Candle in the Wind

"Det er gøy å spille inn album, men det er artigere å spille for dere. Takk for all støtte gjennom årene" sier Elton John, og presenterer så bandet sitt. Deretter går han rett på sak, og spiller Marilyn Monroe-versjonen av denne meget velkjente rockeballaden.  Men det blir litt platt. Er dette pliktnummeret slutten? Er det allerede ferdig? Eller; allerede og allerede. Han har spilt i 1 time og 40 minutter allerede. 

I'm Still Standing

Neida, Elton har ikke tenkt å gi seg enda! Og torget har innsett at de må gripe sjansen. Et helt ok nummer, mye takket være gitaristen.  Man merker at de nå er på oppløpssiden, og ønsker å runde av. 

Crocodile Rock

De gikk pang på sak. Hele torget synger "La, la, la" under denne fantastisk svingende 50-talls hyllesten til rock and roll. Stemningen blir bare bedre og bedre, og applausen er større og lengre. Og humøret på scenen er fortsatt på topp! Elton titter nesten forbauset ut på publikum. Han gir dem akkurat hva de har ventet på, og han gjør det fantastisk bra. 

Your Sister Can't Twist (But She Can Rock 'n Roll)

Elton og co. fortsetter i samme rocke-spor. Denne er ikke like kul som "Crocodile Rock", men akkurat nå kunne han vel strengt tatt spilt hva så helst så lenge det har en swing-rytme. Men man har følelsen av at de ruser fort avgårde. Men herregud, 70-åringen har snart sunget non-stop i to timer. Og det er fortsatt full pinne fra alle på scenen. 

Saturday Night's Alright for Fighting

Fingrene til Elton er magiske! Stemningen er magisk! Den tredje up-tempo rocken på rad, og den beste så langt. Eltons stemmebånd må være lagd av garva skinn.  Bandet har gått av scenen, men han trampeklappes tilbake igjen. "Thank you Hamar! It's been a pleasure to play for you tonight!". 

Don't Let the Sun Go Down on Me

Det passet perfekt å avslutte med denne rolige, vakre rockeballaden. Elton sitter stødig bak flygelet, og ror det som har vært en utrolig konsert trygt i havn. To timer og fire minutter med ren og skjær musikkglede. Publikum står og klapper og klapper, men nå har nok sola gått ned for denne gang. 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke