23. aug
Lerke: Guro Kleven Hagen tar pusten fra enhver med sin fiolinkunst.
 
En festkveld av de sjeldne
Det ble en fantastisk kveld, som etterlot mange gode følelser både hos utøvere og publikum.

Publisert: 13.jun.2013 06:29
Oppdatert: -

Konserten vil nok ikke fort bli glemt, selv om konferansier Bjørn Simensen var raus med vitser og spøkte med at gleden var kortvarig og kostnadene formidable. Det ble en to timer lang opptur, med et fantastisk orkester og fabelaktige solister.

Satset på sjarm

Det er ikke bare Simensen som konferansier som gjorde konserten uformell og fikk alle til å humre. Solistene bidro med ekte skuespillerkunst, og duetten mellom Bernt Ola Volungholen og Eli Kristin Hanssveen ble et herlig høydepunkt. Med kun en dags forberedelse satset de på sjarmkunsten, noen begge to behersker i stor grad. Det ble mange grimaser, og Bernt Ola tok til og med mobilen sin for å filme Eli undervegs. Å levere en god sangprestasjon kommer på andreplass, og mens Eli Kristin Hanssveen kjører på rutine, var det ikke fullt så lett for Bernt Ola Volungholen å overdøve orkesteret på de mest voldsomme partiene. Likevel laget de kveldens store hit, uten tvil.
kontraster
Også Ingeborg Gillebo gjorde seg igjen bemerket med en fantastisk mimikk. «E amore un ladroncello» ble forventningsfull utført, og samme gleden tok hun videre i «Blomsterduetten» med Eli Kristin Hanssveen.
Mjøsorkesteret var styrket denne gangen, og fremsto som den minste utgave av en symfoniorkesteret som kan tenkes. Det hadde blitt valgt gode arrangementer, og selv om orkesteret spilte nesten utenfor komfortsonen, så var det tydelig at de storkoste seg. Nivået var høyt, og med Eldar Nilsen som dirigent fikk de fram det galante i «Ouvertyren til La Gazza Ladra», det festlige «Champagnekoret» og ikke minst det vare i «The Lark Ascending». Her var Guro Kleiven Hagen solist på fiolin. Hennes spill var så betakende at de få fugler som var i domen ble helt stille. Det krevende verket ble spilt med stor inderlighet, og det var som å sveve på en stor blomstersky med lerka.
Collegium Vocale var med som operakor, men hadde også en egen avdeling. Koret gjorde mest inntrykk med den enkleste sangen: «Sommarpsalm». Det var nettopp i denne at varmen og vennligheten kom fram, og ikke minst klangfargen i koret kom best til sin rett. Det ble en mesterlig kveld, som mange uten tvil vil kunne leve lenge på.
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke