25. aug
 
Bli med HA i jakten på mjøsutsikt
HEDMARKEN: Høstferien er over oss, og for de heldige sjelene som har fri, er det en ypperlig anledning for topptur. HA tjuvstartet, og la ut for å finne god mjøsutsikt.

Publisert: 06.okt.2017 06:50
Oppdatert: 06.okt.2017 06:56

På toppen av Bangsberget på Nes rasler det i paraglidervinger. Foreløpig ligger de på bakken. Nede i skogen var det lunt og fint, her oppe er vinden sterk. To karer myser utover skrenten. Skal de, eller skal de ikke?

– Man må ha respekt for dette, sier en av våghalsene.

For det er ikke første gang Trond Arnesen (58) fra Hamar og Roar Gustafson (47) fra Maura har stått her oppe. I løpet av et år gjennomfører de to erfarne medlemmene av Hedmarken Luftfartsklubb opp mot hundre hopp hver. Derfor vet de når vinden forteller at de bør holde seg på bakken.

Men mens de venter på at vinden skal løye, kan de nyte utsikten. Midt i indrefileten blinker Mjøsa blå som en diamant.

For det er ikke bare flatt på Hedmarkens flatbygder. Slake åser, digre berg og bratte bakker ruver også i terrenget. Mellom kønnaks og djup skog stikker det opp topper som er i stand til å gi noen liter melkesyre i høstlårene. Så liker du å slite med kroppen før du benker deg ned på toppen med ei skive brunost, er det rikelig med muligheter for å få opp blodpumpa.

Men hvor finner man den beste mjøsutsikten til kaffekoppen? Hvor får man det flotteste synet av innsjøen som gjør at innlendingen trives uansett?

HA har besøkt et lite utvalg. Det blir egentlig litt opp til en sjøl hvor man synes det er fint å stå å glane. De to paragliderne trives i alle fall på Bangsberget. Utsikten er praktfull, og verdt slitet om du tar deg opp fra tømmerplassen helt nede ved Nesvegen. Du kan også kjøre nesten til toppen, og 486 meter over havet ser du langt mot øst, vest og nedover Mjøsa mot sør. Og det er takket være luftsportsklubben at du kan komme hit og nyte den majestetiske utsikten.

– Vi holder det ved like her oppe, slik at folk kan gå på tur og komme opp hit. Vi rydder og slår graset, opplyser Arnesen og Gustafson.

I bytte mot jobben får de lov til å gjøre det de liker best. Fly utfor. De forteller at det ble hogd for luftsport på Bangsberget en gang sent på 80-tallet, eller tidlig på 90-tallet.

– Er det mye folk her oppe?

– Ja, veldig mye. I helgene, når det er fint vær, tar folk med seg ungene og koser seg. Det er et rekreasjonssted, svarer Arnesen.

Noen kilometer nordøst, blafrer det verken i paragliderstoff eller trekroner. Oppe på Bjørgeberget er det stille som i graven. Verken folk eller fe er å se, men utsikten, den er det mulig å hvile øynene på. Mot sør åpenbarer Mjøsa seg fra en annen vinkel enn Bangsberget. Kanskje ikke like kongelig, men plutselig bryter sola igjennom skylaget, og får det til å glinse av gull midt i Furnesfjorden.

Vestover ser du langt oppover og innover i Veldre. Her er det bondegårder og jorder så langt horisonten strekker seg. Mellom treleggene mot øst kan du ane elvedalen hvor Brumunda snor seg nedover mot Mjøsa.

Dette er også en av årets ti topper i Ringsaker, og midt oppå berget finnes en bålplass med behagelige benker for en god rast. Det er ofte flere veier til Rom, og til Bjørgeberget kan du blant annet følge merket sti fra Sveum, en solid tur på ti kilometer en veg. Mange parkerer også ved Hempa skole og går derfra. På returen lukter det råtten sopp og blaut kvist. Litt nede i lia er det eventyrskog og bred sti. Med bestemte skritt traver man mot sivilisasjonen.

På Helgøya derimot, er HA på villspor. I jakten på Eikstoppen, tråkker man også gjennom magisk skog, men finner bare et gløtt mot Toten som antakeligvis var flott før årtusenskiftet. Nå er det gjengrodd og buskete, men benkene på stedet gjør fortsatt jobben for slitne bein. Mjøsgløtt mot Hamar andre vegen er heller ikke det man kom for. Til slutt slår man seg til ro med å glane på en hakkespett i en tretopp, og finner ut at det var verdt turen allikevel.

Tilbake på Bangsberget, har vinden lagt seg noe, og de to paragliderkarene har bestemt seg for å fly.

– Mestringsfølelsen er fantastisk. Når du lander er det mange gode endorfiner i kroppen, sier Gustafson.

Så er han borte. Eller mer korrekt: utenfor rekkevidde. For det går overraskende tregt der oppe i lufta. Vinden gjør at det ser ut som paragliderne med de to karene står stille. De kan fly i over fem timer før de lander på jordet nede ved Nesvegen.

Innen da har selv de støleste beina kommet seg ned fra Bangsberget.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke