21. aug
Samproduksjon: Mellom Riksteatret og Det Norske Teatret i samarbeid med Kilden Teater. Blant skuespillerne er Julie Moe Sandø (fremst), Marianne Krogh og Siren Jørgensen.Foto: Erik Berg
 
En mors strid for sitt autistiske barn
Olaug Nilssens «Tung tids tale» gjør vondt langt inn i sjela, først som roman, og nå som teater. Tirsdag kveld var det fullsatt på Riksteatrets oppsetting i Flagstadsalen.

Publisert: 30.okt.2018 21:44
Oppdatert: 30.okt.2018 21:49

Det er en mors kamp for sin autistiske sønn det handler om. Romanen kom i 2017, og ble belønnet med Brageprisen. Å overføre stoffet til scenen har ikke gjort det mindre sterkt, snarere tvert imot. Det er så det virker enda råere, enda mer brutalt.

«Nilssen skaper et forståelsesrom også mellom linjene. Vi skjønner mer enn ordene», skrev HAs anmelder da boka kom ut. På sitt beste er det som om teaterforestillingen bidrar til å gjøre rommet enda større.

«Tung tids tale» i Marit Moum Aunes sterke regi, griper da også fra første scene. Og gudene må vite når det vil slippe. For den gjør noe med deg, denne forestillingen. På vegen ut av Flagstadsalen, kjenner du at det har skjedd noe undervegs. For det er mye som står på spill i denne historien. Og når som helst kan raset gå.

Dristig

Å overføre romanen til scenen, synes å ha vært et dristig prosjekt. For bokteksten er så stram, så ren, så sugende sterk. Og så viser det seg at styrken også er på plass også i sceneversjonen.

Det er moren som er hovedpersonen i dramaet, som i romanen. Daniels mor gjennomlever hele skalaen av angst og sinne, utfordringer og nederlag. Det meste er gjenkjennbart, smertefullt og opprørende. Og det gjør vondere jo tettere inn på livet og hverdagen en kommer. Det er da heller ikke noen stillferdig forestilling. Men den rasper og røsker desto mer. Det er sårt, ømt og intenst. Rått og godt.

Kjærlighet

Selv har Olaug Nilssen kalt romanen en kjærlighetshistorie. For kjærligheten råder; det er det som skaper så mye av smerten. Moren opplever at hun må gi så mye mer kjærlighet enn hun kan få. Samtidig kjemper hun for å få mer avlastning og bedre oppfølging av sønnen. Og i disse sekvensene er også humoren til stede i det ganske så grunnmørke alvoret.

Å la de fire skuespillerne Jon Bleiklie Devik, Julie Moe Sandø, Marianne Krogh og Siren Jørgensen veksle mellom rollene, er også et effektivt grep, Framfor alt bidrar det til å skape en heftig rytme og en energi som holder intensiteten på topp fra først til sist.

Terningkast: 6

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke