16. des
Odvar Nordli: Omtalt i en artikkel i «Gammalt frå Stange og Romdal», her fotografert i Stortinget 22.6.1985.
FOTO: HA Arkiv
 
En real tungvekter
Med sine 286 sider er årets årbok «Gammalt frå Stange og Romedal» en av tungvekterne i serien. Og så rik og mangfoldig at den føyer seg inn blant de aller beste siden starten i 1971.

Publisert: 11.des.2018 22.02
Oppdatert: 11.des.2018 22.12

Siden den gangen er det utgitt 48 bøker, og 326 forfattere har skrevet 8.529 sider. Det er tallenes tale for Stanges lange og solide årboktradisjon.

Mest imponerende i år er kanskje den store bredden i bidragene. Fra lokal arkeologi til lokale navnetradisjoner er spennet stort, men alt hører med i årboka. Enten det er «forunderlige flintfunn i Stange Vestbygd» eller offersteder i jernalderens Romedal.

Åpningsartikkelen er Dag Arne Syverinsens innblikk i Odvar Nordlis liv. «Mennesket og makten» er artikkelen kalt, og i denne sammenhengen er det nok historien om hverdagsmennesket som står sterkest. For det er nettopp noe av styrken ved ei bok som dette, å kunne gå inn i det helt lokale og hjemlige, og forene det med de historiske rissene.

Krigshistorie

Fortellinger med bakgrunn i krigsårene er det flere av. Egil M. Kristiansen har skrevet om Lars Gjøviken, med særlig vekt på krigsårene. En spennende artikkel er også Yngve Nedrebøs historie om Nasjonal Samlings partiarkiv fra 1933 til 1940, som i sin tid ble funnet i «noen kasser med gamle papirer» i Hamar Bibliotek, og som ble flyttet flere ganger, før det endte på Riksarkivet.

Underholdning

Innen den lokale idrettshistorien har Ragnar Myhre skrevet om skøyteløperen Ivar Martinsen, som bodde i Ottestad i store deler av livet, og som var en av sin tids beste skøyteløpere. Myhre hadde samarbeidet med Ivar Martinsen om artikkelen. Men han opplevde ikke å se det ferdige produktet selv, for 24. september døde Ivar Martinsen.

Det lokale underholdningslivet har også fått en artikkel i årboka. Det er Terje Mølmen Moen som serverer artige glimt, som da filmen «Hu Dagmar» ble spilt inn på Espa, og skaffet Espa «ry som filmby og rekreasjonsområde», Da filmen ble vist landet rundt året etter, ble Espa «en turistmagnet for folk som ved selvsyn ville oppleve bygdefolk i småkrangling på hedemarksdialekt».

Artikkelen rommer også en bred oversikt over det lokale musikklivet med artige glimt fra slowfoxen og foxtrotens tid.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke