23. aug
VIL SPISE KORTET: Claude (Glenn-Terje Nordengen) vil brenne innkallingskortet til Vietnamkrigen, eventuelt spise det opp. Det er ikke de andre hippiene imot. Spørsmålet er bare om Claude klarer å stå imot presset fra resten av samfunnet. ALLE FOTO: HA
 
Energisk og elskverdig
Det er moro å se og høre ferskinger som virkelig kan det de driver med. Det fikk publikum under Hair-premièren.

Publisert: 28.apr.2011 07:48
Oppdatert: -

Det er moro å se og høre ferskinger som virkelig kan det de driver med. Det fikk publikum under Hair-premièren.
Det er en energisk, tiltalende, sjarmerende og solid musikalforestilling Cultur & Champagne, med produsent Anders Grobstok Dalen i spissen, har stablet på beina. Applausen satt løst hos premièrepublikumet i Hamar teater onsdag kveld.

Vi er i 1968, i USA. Tusenvis av amerikanske ungdommer er sendt i Vietnamkrigen. Samtidig blomstrer hippiebevegelsen, «make peace, not war». Claude (Glenn-Terje Nordengen) får tilsendt innkallingskort, men i hippieleiren der han holder til, er sånt noe man brenner, eventuelt spiser opp.
Foreldrene hans er av en noe annen oppfatning, men han minner dem om at de er i 1968, ikke 1948. Han har frihet nå, mener han.
- Ta og brenn bh-en 'a, før du forvandles til et jævla tv-apparat, roper han til moren sin.
Berger (Magnus Tonning-Riise) er blitt kastet ut av skolen, etter å ha fôret kjemilæreren med dop, og Jeanie (Astrid Krohg) er gravid. Hun skulle ønske Claude (Glenn-Terje Nordengen) var faren, men hun vet ikke.
Når man tenker på hippier, popper rus og sex fort opp som hovedpunkter. Selv om Jeanie (Astrid Krohg) synger om «frels meg, elskete pille» og om svoveldioksid, handlet egentlig hippiebevegelsen om mye mer. Det var ungdom med meninger, som ville finne sin egen veg, som ikke ville la seg diktere av foreldregenerasjonen. Det er nettopp dette forestillingen tar for seg, dragkampen mellom foreldres forventninger og ungdomsopprør, mellom venner og familie. Det er fortsatt aktuelt.
I rollene, som sangere og dansere, finner vi en blanding av lokale talenter, noen helt ned til 15-årsalderen, og noen med relevant utdanning. Felles for dem alle er at de kan det de holder på med.
Forestillingen åpner med Aquarius. Hanne Seem Murbræck (22) setter standarden. Det er trøkk fra første tone. Magnus Tonning-Riise (18) tar over. Han har en flott stemme, og en knallgod innlevelse.
Nivået er høyt, i et amatørteaterperspektiv. Dette er en forestilling man fint kan ofre et par timer på, uten at man behøver å kjenne noen av dem som står på scenen. Produsent Anders Dalen og regissør Karoline Solbakken har gjort en god jobb. Bandet er slett ikke å kimse av, og scenen i sin helhet virker godt gjennomtenkt. Lyset er med på å skape flott stemning.
Tekstene er på norsk. Ofte kan det være rart å høre musikaler på morsmålet, men det klinger godt.
Det lille minuset med oppsetningen, er at historien havner i skyggen av musikken. Til tider, særlig i første akt, minner det litt om en konsertversjon. Karakterene skal presenteres, og omtrent alle har hver sin sang. Produsent Dalen har hele tiden vært klar på at dette absolutt ikke er ment som noen sceneversjon av filmen, men her og der er trådene litt i overkant løse.
Sangere og skuespillere kompenserer med strålende prestasjoner, så alt i alt er Hair-oppsetningen verdt å få med seg. Sju forestillinger står på plakaten, de siste 1. mai.
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke