buy Instagram followers
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
paykwik
justin tv
paykasa paykwik
20. okt
 
Samler folket – igjen
Fikk de det til? Fikk vi den to timers nerverister’n vi forventet? Her er «Kongens nei».

0
Publisert: 15.sep.2016 04:00
Oppdatert: 15.sep.2016 04:01

Får vi kjenne på fortvilelsen? Får vi smake frykten? Blir vi forbanna nok? Innfrir Jesper Christensen som en presset kong Haakon? Og får vi se Anders Baasmo Christiansen gripe karakteren som vi vet han kan?

Vi kommer dit vi skal, tett inntil både konge og kronprins – og tett på forholdet dem mellom. Men det tar litt tid, selv om både Jesper Christensen som kong Haakon og Anders Baasmo Christiansen som kronprins Olav tydelig gir jernet fra start. Tilnærmingen går litt i rykk og napp, akkurat som om de føler seg fram som skuespillere – og kanskje gjør de det, både som skuespillere og som konge og kronprins, kanskje er det nettopp hva vi skal oppleve?

Best av alt er det når vi er plassert på den beste plassen på det rette tidspunkt. Øyeblikket, det kommer – og da kjennes alt så riktig. Den rolige og mer tvilende kongen og den temperamentsfulle og offensive kronprinsen, de balanserer seg fram og finner rytmen, takten som gjør at vi skjønner at vi virkelig har kommet tett på.

Sirenene går i Oslo 9. april 1940 og så er vi i gang. I tre døgn har vi tyskerne i hælene; ut av hovedstaden, inn i Innlandet, gjennom Hamar, over Midtskogen, til Elverum – og videre oppover til Nybergsund. Kong Haakon, kronprins Olav og den lille kongefamilien er tyskernes mål, og vi følger jakten i kinosalen, etter hvert med norske hjerter i halsen.

Historien kan vi, men spillefilmhistorien skal finne frykten i oss, selv vi kun er barn og barnebarn av dem som en gang hadde jævelskapen i hælene på norsk jord.

Tre døgn i april. En kompakt historie. En kamp for nasjonen, en kamp på liv og død. Et nærmest perfekt utgangspunkt for en kinofilm i et lite land som ble angrepet av en enorm fiende, men innfrir regissør Erik Poppe og hans team de enorme forventningene?

Treffer de planken? Treffer de nerven?

Nå og da er jeg litt i tvil. Ikke i anslaget da en tydelig oberst Eriksen (Erik Hivju) uten tvil beordret ild fra Oscarsborg. Men så kommer en mer avventende periode. Kan hende flyktet kongefamilie, regjering og stortingsmedlemmer så kontrollert og rolig, men selv en tvungen togstopp under angrepet på Kjeller jager ikke tempoet skikkelig opp igjen. Omgivelsene er også nesten overdrevet pyntet, både når det gjelder klær, biler og kulisser. Gnistrer skikkelig gjør det først når følget kommer til Hamar. Da setter kronprinsen for alvor inn riktig temperament, kongen setter kvasse øyne i arvingen – og vi forstår alle hvor vi skal.

Karl Markovics gjør en tydelig Kurt Bräuer, tysk ambassadør til Norge. Han er god å ha når filmen trenger litt ekstra drivstoff.

En ny norsk historisk storfilm, hvor det er brukt store ressurser for å gi folket en ny anledning til å samles. Og der, i kinosalen, kommer helt sikkert folket til samle seg; om konge, kronprins og fedreland.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat