21. aug
KJÆRKOMMENT AVBREKK: Janagha Rasoli (i dommerdrakt) er en 20 år gammel asylsøker fra Afghanistan. Han bor på Moelv-mottaket, som på onsdag hadde sluttspill i vinterserien til «Proffen på mottaket».
 
Fotballen - en flukt fra vold, frykt og kjedsomhet
For Janagha Rasoli har fotballen blitt en flukt fra den vonde hverdagen. Han vet at hver dag kan bli hans siste i Norge.

Publisert: 29.mar.2013 10:26
Oppdatert: -

«De beste dagene på mottaket er når det står fotball på programmet.»

Sitatet tilhører Harald Johnsen, sektoransvarlig ved Ringsaker asylmottak. I dag er hele laget samlet i Limtrehallen i Moelv.

Det er sluttspill i vintercupen til «Proffen på mottaket», et samarbeidsprosjekt mellom NISO og Norsk Folkehjelp i regi av kampanjen «Gi rasisme rødt kort». I fjor havnet Moelv-mottaket på tredjeplass. I løpet av sesongen hadde politiet hentet og sendt hjem halve troppen. I år går de for gull.

- Gutta fra Haslemoen har ikke en sjanse. Vi har toppet laget, ler Johnsen.

Akkurat nå kjemper Hemsedal-mottaket mot Hamar-laget fra Ormseter om femteplassen. Hallen yrer av klapping og heiarop når dommeren Janagha Rasoli blåser av til pause. Dette er det tredje året asylsøkerne får tilbud om ukentlig fotballtreninger. Initiativtaker Arild Bryhn påpeker det høye nivået ute på banen.

- De har ikke alltid spilt slik. I starten ville ikke afghanere sende pasninger til somaliere. Men det har gått seg til. Det handler jo også om teambuilding, forteller Arild Bryhn, som er integreringsansvarlig i Indre Østland Fotballkrets

- Miljøet blir jo bedre på mottakene når folk er ute og spiller fotball, og bruker kreftene sine på noe fornuftig. På mottakene er det veldig få som får opphold, så disse her har i realiteten lite å glede seg til. Det er ingen ting å glede seg til når de vet de skal ut igjen.

Prosjektet ble startet i januar 2010, og involverer i dag mottak i blant annet Farsund, Kongsvinger, Moelv, Hamar, Øyer, Jølster, Dombås, Kvinesdal, Mandal og Kristiansand.

- Asylsøkerne fortjener å få en bedre hverdag enn å sitte på mottak og gjøre masse rart. De som kjører lengst har det faktisk best. Friheten i det å kunne reise fra mottaket og være borte i flere timer. Å komme seg ut og vekk fra mottak er en berikelse, sier Bryhn.

- Det er mange ærlige folk blant disse her. Det blir en dag hvor de slipper å tenke på at politiet kommer og henter dem. Det er derfor de er livredde for å bo på mottaket. Der er det ingen dans på roser, for å si det sånn. Jeg hører ofte om folk som hopper fra rom til rom, i håp om at politiet ikke finner dem. Jeg har vært med i tre år nå, og ser hvor ille det egentlig er. Men det er sånn det er. Så da er det viktig at de har et tilbud.

Tidligere Lillestrøm- og Aalesund-spiller Peter Werni er prosjektleder for Proffen på mottaket, og har hatt ansvaret for treninger og rekruttering av trenere til siden februar i år.

- Målet er å aktivisere beboere på mottak rundt omkring i landet, og sette treningene litt mer i system. Vi har alltid visst at det spilles fotball på mottak, men her stilles det litt krav til beboerne, blant annet at de møter opp på faste treninger i uka, sier Werni.

I dag avsluttes Vinter-cupen, men allerede i mai starter sommercupen. Da skal 14 mottak spille ukentlige kamper.

- Det er viktig at de har noe å trene seg opp mot, en motivasjon, så det ikke bare blir treninger. I starten var det mange som hadde tre økter i uka. Det tok skikkelig av. Det er mange som satser knallhardt på dette. Og så har de et enormt konkurranseinstinkt disse gutta her. Hver kamp er som en VM-finale for dem. Selv om det i utgangspunktet er ment som moro, er det gøy at de også tar det litt seriøst.

Men sannheten er at noen timers fotballspilling ikke er nok for å holde de negative tankene i sjakk. Dommeren Janagha Rasoli er selv utvist til Afghanistan.

- Alle vet hvordan vi har kommet hit. Vi betaler menneskesmuglere for å komme til Norge.

Rasoli har bursdag i dag. I hvert fall på papiret. Moren og faren var i likhet med store deler av befolkningen analfabeter, og ettersom Rasoli ble født hjemme er det bortimot umulig å tidfeste fødselen.

Han husker ikke mye fra barndommen, men vet at han rømte landet i 10-12 års alderen. Han forteller at faren ble drept, og familien lyst i bann, etter en konflikt mellom to rivaliserende stammer. Første stopp var nabolandet Iran.

- Etter noen år i Iran fant vi noen smuglere som kunne ta oss til Tyrkia. Og i Tyrkia fant vi en annen smugler som tok oss til Hellas.

Og slik fortsatte ferden gjennom Italia, Frankrike, Tyskland, Danmark og Sverige, før han til slutt kom fram til Norge. 17 år gammel, og uten familie, venner, identifikasjonspapirer eller penger.

- Alt var ulovlig, og alt var farlig. Men det er sånn livet er. Det var mange vanskelige veier, men vi håpet å komme fram og få et bedre liv. Få beskyttelse. Vi hørte at i Europa, og særlig i Norge, var det likestilling, og respekt for alle slags mennesker, uansett hvor du kom ifra.

Nå har han bodd i Norge i tre år og fem måneder. Han teller dagene. Rasoli har i likhet med de fleste andre på mottaket fått endelig avslag på asylsøknaden. Vissheten om at politiet når som helst kan dunke på døren og returnere dem er en psykisk belastning. Og ventetiden er ofte lang, og meget ensformig.

- Det verste med det er at mange ikke har lov å gå på skole. Vi har heller ikke lov til å jobbe. Det blir til at man bare sitter på mottaket og tenker og tenker og tenker, til den dagen man blir gal. Det er mange som har psykiske problemer på mottaket, forteller Rasoli.

- Man står opp. Kanskje man stikker på butikken. Man lager mat. Og så legger man seg. Det er ikke noe særlig med aktiviteter. Det er vanskelig for dem som ikke har noe å gjøre.

Men Rasoli ville ikke ha det slik. Etter ett år i Moelv orket han ikke å vente passivt på UDIs avgjørelse. Han tok saken i egne hender, og begynte å undersøke mulighetene for å gjøre noe utenfor mottakets fire vegger. Da de en dag var på en forestilling på Fossen skole gikk Rasoli bort til en ansatt og spurte om han ikke kunne få jobbe gratis der.

- Jeg måtte komme meg ut. Jeg måtte gjøre noe.

Skolen tok imot han med åpne armer. Når jobber han fire dager i uka som ulønnet assistent. Han forteller at barna liker han, og at de hjelper han med å lære språket.

- Selv om jeg ikke tjener penger så er det veldig bra for meg. Jeg lærer noe nytt hver dag. Og så slipper jeg å tenke. Hvis alle asylsøkere på mottak hadde fått lov til å jobbe, eller gå på skole, hadde det vært mye bedre. For eksempel: UDI betaler nå de som bor på mottaket, og ikke har fått endelig avslag, over 3.000 kroner i måneden. Hvis vi hadde fått lov til å jobbe hadde staten tjent kanskje like mye eller mer i skatt hver måned, i stedet for å bare gi bort penger.

Fotballen har også blitt et lyspunkt i asylhverdagen.

- I starten var jeg ikke god nok til å kunne spille kamper, men jeg trente og trente, ler Rasoli.

Møtet med Arild Bryhn førte til enda mer å fylle dagene med. Bryhn så potensialet i den livsglade gutten, og sendte han på både trenerkurs og dommerkurs.

- Arild gjør en kjempebra jobb for oss. Ikke bare for oss, men for alle asylsøkere. De arrangerer vinterserier, sommerserier og turneringer, så alle som vil kan komme seg litt ut fra mottaket og spille kamper mot hverandre. Det er veldig bra.

Rasoli forteller om en somalier fra mottaket som fikk en uventet familiegjenforening på banen.

- Han møtte broren sin da de skulle spille en kamp mot Etnedal. De hadde ikke hatt kontakt på lenge, og visste ikke hvor den andre var. Og så fant han broren sin plutselig etter to-tre år.

I dag er han hovedtrener for et jentelag, og assistenttrener for et annet. I forbindelse med «Proffen på laget» har han også skaffet seg en plass på fotballaget til Moelv, som spiller i 5.-divisjon.

- Men jeg får bare være med på treningene. Det er en regel som sier at personer som har fått dobbelt avslag ikke kan spille kamper. Men sånn er det bare, sier Rasoli, og trekker på skuldrene.

«Sånn er det bare» er en setning Rasoli bruker ofte. Han kritiserer lite, han bare konstaterer virkeligheten. Han regner seg selv som modøl, og vil nødig flykte til et annet land, om så bli nødvendig. «Alle jeg kjenner bor jo her» sier han.

Asylmottaket i Moelv ligger vegg til vegg med kulturhuset. Den brune murklumpen er et stusslig syn. Alle gardinene er trukket for.

- Ja, her er det, sier Rasoli, i det han åpner dørene til det som har vært hans hjem i over tre år.

Det første som møter han er en ung mann som sitter i fosterstilling i et hjørne og skriker.

- Husker du hva jeg sa om å tenke og tenke? Han der har blitt gal. Det er så utrolig mange personer med traumer her.

To ansatte prøver å stable den fortvilete mannen på beina. Rundt omkring står det flere asylsøkere. Ingen ser nevneverdig overrasket ut.

- Sånn der skjer hele tiden. Å bare sitte inne hver dag gjør noe med hjernen din. Heldigvis kom jeg meg ut, og jeg lærte språket fort. Jeg har klart å fylle dagene. Men det er det ikke alle som klarer.

Krigen i Afghanistan har pågått i mer enn tretti år og har gjort landet til et av de fattigste i verden. En langvarig Sovjetisk okkupasjon ble etterfulgt av ti år med borgerkrig og fundamentalistisk islamistisk styre. I 2001 invaderte USA, og siden da har krigen stått mellom et vestligstøttet regime i Kabul og Taliban.

- Vi har tilgang på pc, og sitter og leser andre nyheter enn det som rapporteres i norske medier. Det er ikke fred i Afghanistan. Det blir verre for hver dag, forteller Rasoli.

- Jeg har en kompis som ofte sa «Hvorfor ble jeg født i Afghanistan?». Vi pleier å si at nordmenn har vunnet det store lotteriet. Livets lotteri.

UDI melder om at det har vært en jevn økning i antallet asylsøkere fra Afghanistan fra 2007. I fjor utgjorde Afghanere den største gruppen asylsøkere til EU-landene. Den norske Helsingforskomiteen har i samarbeid med Advokatforeningen og flere andre organisasjoner uttalt at norske myndigheter må stanse returer av asylsøkere med avslag tilbake til Afghanistan.

- Man kan si at livet på asylmottaket er fælt, men vi har ikke noe valg. Sånn er det bare. Og selv om man kan si det er et dårlig liv, så trives jeg mye bedre enn jeg hadde gjort i hjemlandet mitt. Der hadde jeg blitt drept.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke