18. aug
GOD PLASS: Ved å ta bort to av benkeradene foran ble det plass til det store orkesteret. Takket være dugnaden til Hedmarken Symfoniorkester gjestet Oslo-Filharmonien Vang kirke. alle foto: Paula Bjertens
 
Ga sitt publikum en real energiboost
Det ble en sjelden opplevelse i Vang kirke, med et kor og orkester som virkelig hadde noe å gi til sitt publikum.

Publisert: 16.feb.2018 22:32
Oppdatert: 16.feb.2018 22:35

Den som tror at klassisk musikk er noe kjedelige og trauste greier skulle ha vært der fredag kveld. Et overbegeistret publikum fikk servert tre verk, som endte etter hvert i et virkelig rockete samspill mellom dirigent og musikere. Det er lenge siden en klassisk konsert ga en slik kul og tøff opplevelse!

NYDELIG REQUIEM

Oslo-Filharmonien og Oslo Filharmoniske Kor er som orkester og kor begge høyst anerkjent, og samspillet med dirigent Gergely Madaras viste seg å være meget vellykket. Madaras’ tolkning av kveldens to hovedverk gjorde at det ble en energisk kveld, med et orkester og et kor som ga et lydhørt publikum enormt med energi tilbake.

Faurés «Requiem» er velkjent, og den kom i en rund og myk framføring. Det var imponerende å høre hvordan de forskjellige stemningene i verket sømløst gled over i hverandre, med virkelig runde kanter. Likeså skjedde med melodipartiene mellom kor og orkester. De ble så gjennomsiktige og likevel så enhetlige, slik som starten av «Offertoire», med en nydelig duett mellom tenorene og altene i koret. Barytonsoloen ved Halvor Melien var like fyldig, med en flott styrke og autoritet. Det var ikke rart at mange i publikum satt med øyne lukket og bare nøt verket.

I «Libera me» kom en mer rytmisk side fram, takket være de uthevete pizzicatopartiene i strykerne, og koret sang sine partier med god tekstinnlevelse. Med en utrolig kontroll klarte dirigenten gang på gang bygge opp til høydepunkter, både store og små.

SVINGENDE Beethoven

Beethovens 4. symfoni er ikke hans mest kjente, men fredagens utførelse ville ingen vært foruten. Den startet lett i øret, og ble spilt med likedan energi. Hvor dyktige blåserne egentlig er ble fort klart i «Adagioen», mens i 3. sats kom igjen den rockete stilen fram, som et resultat av en spennende dynamisk bevegelse i orkesteret.

Siste sats var virkelig noe for seg. Det gikk i et utrolig raskt tempo, hvor Madaras overlot orkesteret til selvstyring, men var til de grader til stede for å vise satsens temperament. Det ble korte og tydelige bevegelser, som til og med fikk han til å hoppe på sin pall. Og musikerne fikk responsen de fortjente; masse høylytt skryt og langvarig applaus.

MAGISK avslutning

Som ekstranummer spilte orkesteret «Rumenske Folkedanser» av Béla Bartók. De kunne vel ikke ha valgt noe mer passende. Det var som en sammenfatning av kveldens energi, med det varsomme, det melodiøse, det rytmiske og det rockete i ett. For et forrykende samspill! Resultatet ble at publikum nesten danset seg ut i kveldsmørket, med en salig lykkefølelse.

Terningkast: 6

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke