25. aug
Far og sønn: Pinocchio til venstre, spilt av skuespiller og regissør Knut Erik Engemoen. Her i en alvorsprat med sin far Gephetto, spilt av Lars Henrik Aarnes.
 
Genialt enkelt låveteater
Fredag kveld var det premiere på teaterstykket “Pinocchio” i låven på Hovinsholm Gård på Helgøya.

Publisert: 11.jul.2015 08:15
Oppdatert: 11.jul.2015 08:20

Litt tilfeldig falt valget av stykke på nettopp denne fortellingen, som en i ensemblet allerede hadde prøvd ut som en større forestilling med barn. Og etter snekring og sy-om av aller beste merke, sto de igjen med et produkt klart til levering.

På reneste dugnadsvis hadde de klart å sette sammen noe helstøpt og proft - og helt utenom det vanlige.

Rammer

Det kunne nesten se ut som en kom inn på et sveiseverksted i sceneområdet inne på låven, om det ikke var for alle stolene og lyskasterne og bandet som spilte hyggelig taffelmusikk. Det eneste som sto på scenen var nemlig fire store stålrammer, pent oppstilt på rekke og rad.

Disse konstruksjonene skulle bli rammer for forestillingen i ordets rette forstand, og en rein scenografisk genistrek da de var de eneste kulissene, satt sammen på mange forskjellige måter. Det ga et enkelt og minimalistisk preg, og et hav av muligheter. Og ikke minst, en hel drøss av rom til å fantasere for de frammøtte.

Med dette som innpakning levde skuespillerne seg langt inn i dukkeverden, og dro publikum med seg. Og så er det så fint når både sangen, musikken og replikkene høres tydelig. Ikke for høyt, ikke for lavt, men passe rocka.

Gjør alt sjøl

Når gjengen i Låveteatret setter i gang, så gir de seg ikke før det er slutt. Forestillingen er preget av akrobatiske elementer, så vel som sang og dans. Med enkle grep forvandles kjapt scenen til en litt skummel og mystisk verden, før den like kjapt er tilbake igjen. Skuespillerne leverer stødig gjennom hele forestillingen, og sørger for at alle sitter litt frampå stolen i den snaue timen stykket varer.

Spesielt samspillet mellom Monica Dybwad og Fredrik Høstaker som “Høyere makter” må trekkes fram som eksempler på godt driv med fin humoristisk snert.

Hovedrolleinnehaver Knut Erik Engemoen må også berømmes, for god regi og for en svært spenstig og troverdig versjon av Pinocchio.

Sistemann Lars Henrik Aarnes sto ikke bare for en fin utgave av Pinocchios far, Gephetto, han spilte like godt tangenter i orkesteret og styrte lys i de scenene han ikke sjøl var med.

Og når vi først er inne på orkesteret, så sier det seg selv at de legger seg i selen for å gi et riktig lydteppe når bassist Simen Wie finner fram tubaen. Vel blåst!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke