24. aug
 
Gjensyn med fest-plassen
Først var det dans på sletta. Deretter ble det fest på lokalet. Så var det festplassenes epoke. Og den er fortsatt ikke helt over.

Publisert: 26.jul.2017 11:44
Oppdatert: 26.jul.2017 12:01

For fredag kveld fører alle veger til Festplassen i Vallset igjen. Det er to år siden sist det skjedde, for i fjor var det stille på Festplassen. Men nå kommer Vassendgutane på besøk. Sist de var i Vallset, trakk de over 1.000 publikummere. Skjer det samme igjen, kommer arrangørene i Vallset Idrettslag til å bli kjempefornøyd.

Gjennom årene har tilstrømningen til festplassene rundt omkring på Hedmarken svingt kraftig, fra den første storhetstida i 50- og 60-årene, fram til det begynte å tone ut på 90-tallet. Bare i Løten fortelles det om dansegulv på Østvang, Fløta, Birkelimoen, Søppelbrettet, Brandsrudsletta og Fyrstikkesken på Midtskogen. Og selv om ikke så mange av dansegulvene eksisterer lenger, er det en særpreget lokalkultur som fortsatt lever – så vidt.

Europe i Vallset

Og best lever den på Festplassen i Vallset. Her startet virksomheten i 1947, for 70 år siden. Og her har den holdt seg lengst, og noen av de største suksessene er notert. Publikumsrekorden er det D.D.E. og Return som står for – begge tett oppunder 4.000. Men det har også vært mange andre høydepunkt; det er mange som mener at konserten med Europe i 2004 er et av dem. Men med «bare» 1700 betalende, ble konserten likevel ikke helt den suksessen som var ventet, siden det var Europes turnéstart og allting.

Men noen ganger er det verken musikken eller penga som en husker best etterpå, men det personlige møtet med en artist. Som da HAs Trond Svendsen på begynnelsen av 2000-tallet skulle ta med et par Status Quo-fans for å møte bandets vokalist Rick Parfitt og Francis Rossi. Svendsen fant dem i ei campingvogn under noen granlegger i Vallset. «Jeg husker de syntes det var en snodig plass å spille på; midt ute i granskauen på Hedmarken», skrev Svendsen etterpå, men de hadde likt å snakke om gitarer.

Millie på fløta

Til Fløta på Ådalsbruk fant Milly Small fra Jamaica vegen. 29. august 1966 kom ikke veldig høye Millie Small for å framføre «May Boy Lollipop». Det kom 3000 mennesker til Fløta den kvelden, og det har neppe vært flere der verken før eller siden. Ved samme anledning stilte The Vanguards, pluss de mer glemte Hugger Muggers fra Kolbotn. I reportasjen i HA het det at dansegulvet allerede før ni var så fullpakket at det var vanskelig å bevege seg. Den eneste som manglet var Millie, for bilen hennes sto fast i en trafikkulykke på Minnesund i halvannen time, men kvelden på Fløta ble likevel hennes, da hun først kom. I HA het det at «solide jernkjettinger sørget for at publikum ikke stormet scenen, og det var et hardt liv for dem som kom nærmest kjettingen. Men noen var heldige og kom Millie på nært hold.»

– Det var helt vilt der, sier Arne Willy Foss i Ole Ivars, som selv spilte på Fløta en rekke ganger i 60-årene.

I dag synes festplassen på Fløta å være uhelbredelig nedlagt. Har du lyst til å sjekke ståa, kan du bare følge vegbeskrivelsen til Arne Willy Foss.

– Du kjører forbi samvirkelaget på Ådalsbruk, passerer ei diger buske på høyre side, og tar ned der helt til elva.

– Fløta var også kjent for all myggen. Det er ingen steder jeg har bidratt så mye som blodgiver, sier Foss.

sju dansesteder

– Fløta var på den tida en av de mest populære festplassene på Hedmarken. Men det var mange å velge mellom, forteller Arne Willy Foss.

– Hadde du råd til å kjøpe bensin, kunne du rekke opptil sju dansefester på en kveld. Og det var tjukt av folk på alle – fra 500 til 3.000, sier han.

Da han var med på å stifte Ole Ivars i 1964, var det også på festplassene de oftest spilte på sommeren. På utescenen på Domkirkeodden, som var populær i en periode, vant de en amatørkonkurranse to år på rad, og gjennombruddet var sikret.

Brandsrudsletta

Ved siden av Fløta, var Brandsrudsletta i Nordbygda en av de mest populære festplassene. I 1958 sørget Nordbygda IL for å oppføre en dansepaviljong, som var den første i sitt slag på Hedmarken. Men på slutten av 80-tallet nærmet det seg slutten, og fra 1993 til 2000 lå festplassen lå øde og stille. Men i motsetning til Fløta, er Brandsrudsletta også et av stedene der det fortsatt har vært sporadisk festaktivitet de senere årene. Sommeren 2003 bla det lagt opp til «tidenes 80-tallsfest», da over 600 ungdommer skapte trengsel foran scenen.

Blant gjesteartistene denne kvelden var Knut Erik Østgård fra Return, Roy Rindal fra Spinnvill og Henning Ramseth. «Alle av gutta har et forhold til Brandsrud på både godt og vondt, men aller mest godt,» het det i HA.

«Jeg festet der mye da jeg var ung, og jeg fikk nok juling et par ganger,» fortalte Knut Erik Østgård.

«I 1987 spilte Return der. Det var rett før vi slo gjennom, og jeg tror vi fikk et par hundre kroner for spillejobben. Til gjengjeld var det stinn brakke.»

I dag er det schæferhundene som har inntatt festplassen. I 2009 var det Norsk Schæferhundklubb avdeling Hedmark som tok over. Siden har det vært en helt annen dans.

PS: Har du noen gode historier og bilder fra gullalderen på festplassene på Hedmarken? Send det til HA på kultur@h-a.no

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke