19. aug
SAMMEN IGJEN: Familien Østby er spredd for alle vinder. To bor i Øst-Timor, to bor i hver sin del av USA, og en bor i Norge. I jula møttes de hjemme på Nes, der de har bakt enorme mengder pepperkaker. Fra venstre: Hanna (22), Heidi (24), Marie (30), Anne Cathrine og Knut Østby.FOTO: Hege Engdal Rusten
 
Hemmatt tell jul fra alle verdenshjørner
Hamarsing Knut Østby er FN-nomade på 25. året. Barna er bitt av reisebasillen, og familien er spredd på flere kontinenter. Men i jula, da møtes de hjemme på Nes.

Publisert: 25.jan.2016 16:15
Oppdatert: 25.jan.2016 16:15

Hvor kommer du fra? Spørsmålet er enkelt å besvare for de fleste av oss, men for barna i familien Østby er det litt av en nøtt.

– Jeg pleier bare å svare Hamar! Hvis jeg skal ta hele historien, må jeg sette av 20 minutter, og det er ikke alltid du har så god tid når du hilser på folk første gang, sier Heidi (24).

sju år i Pakistan

Den fullstendige historien som folk får høre når de blir bedre kjent med familien, er at far Knut Østby har jobbet i FN-systemet i 25 år. Arbeidet hans har tatt ham til ti ulike land, og kona Anne og de tre døtrene har flyttet med åtte ganger.

– Pakistan er mest hjemme for meg. Der har jeg de fleste barndomsminnene mine fra, for vi bodde i Islamabad i sju år til sammen, med et tre år langt avbrekk i Kasakhstan, sier Marie (30).

Hvor enn familien har bodd, har barna gått på internasjonale skoler, der undervisningen enten har foregått på engelsk eller fransk. Jentene kan også gjøre seg fortsatt på spansk og farsi, mens russisken har gått i glemmeboka.

Tre måneder på Storhamar

De to yngste jentene i familien har gått tre måneder på Storhamar skole. Det var etter terrorangrepet i USA 11. september, da familien ble evakuert, og bodde hos bestemor og bestefar i Hamar.

– Jeg hadde noen veldig fine måneder i 3. klasse på Storhamar, og læreren min var en av de beste jeg noensinne har hatt. Jeg husker at vi hadde utedager og bålturer hele tiden. Det har jeg aldri opplevd på andre skoler, sier Hanna (22), som syntes det var veldig uvant å bruke fornavn på lærerne her i Norge.

Ble ikke midlertidig

Status for familien Østby er nå at to døtre bor på hver sin kant av USA, én datter bor i Ås, mens mor og far holder til i Øst-Timor.

– Da jeg tok den første jobben i UNDP for 25 år siden, tenkte vi at dette bare skulle bli midlertidig, men det har blitt et liv, og nå kommer vi til å kjøre løpet ut til jeg går av med pensjon, sier Knut Østby.

Han blir ofte blitt spurt om han har dårlig samvittighet for barna, siden familien stadig har flyttet fra land til land.

– Det er klart at dette livet både har positive og negative sider. Mangel på rotfeste kan føre til negative ting, men i våre øyne handler ikke røtter nødvendigvis om geografi. Det dreier seg om hva slags kjerneverdier man har, og hva man regner som viktig og sant å bygge livet sitt på. Barna har fått en annen dimensjon, et vidsyn, sier Knut, som selv har fått samme lærdom: at det fins så mange forskjellige måter å gjøre ting på, som alle er riktige.

Utviklet toleranse

Mellomste-jenta Heidi innrømmer at hun har vært sur på mamma og pappa innimellom, på grunn av flyttingen.

– Det er slitsomt å flytte fra venner hele tiden, og måtte skaffe seg nye. Når du er 12–13 år har du ikke lyst til å reise fra alt og begynne på nytt! Men jeg har blitt mer taknemlig med åra. Nå syns jeg at vi har vært heldige som har fått oppleve så mye forskjellig, sier Heidi.

Å vokse opp og bo flere år i så mange ulike kulturer har gitt de tre jentene et perspektiv på verden som er få andre forunt.

– De har utviklet toleranse, og sånn verden ser ut nå, er det den viktigste egenskapen man kan gi ungene, sier mor Anne.

Skremt av Donald Trump

Eldstejenta Marie har gifta seg med en amerikaner, og bosatt seg i New York. Hun er skremt over hvordan religioner settes opp mot hverandre nå, og hvordan presidentkandidat Donald Trump skjærer alle muslimer over én kam.

– Det er så mange fordommer, og det er vondt å se. Mange av mine beste venner er muslimer. Det er ikke «oss» og «dem», det er «alle vi»! Er det én ting du lærer av å leve i forskjellige kulturer, så er det at forskjellighet ikke er negativt, sier Marie.

Et større «vi»

Familien Østby har sett at mennesker over hele kloden på mange måter er veldig like, og på andre måter ganske så forskjellige.

– Jeg har fått veldig perspektiv på problemer som jeg kan ha- de er ikke så store! Også føler jeg på et ansvar og en plikt til å gjøre noe for menneskeheten. Jeg ser at det er et større «vi», og det gir meg håp om en bedre verden, sier Hanna.

Og den bereiste familien har knyttet veldig sterke bånd seg imellom.– Det er et mindre «vi» også, og det er oss fem. Vi får nok et større samhold, for når vi har vært på så mange steder, er det eneste faste oss i familien, sier Knut.

Ribbe og nøttestek

Huset i skogen på Nes kjøpte familien Østby i 1996, for å ha en plass der de kunne samles. Her skal Knut og Anne tilbringe pensjonstilværelsen når den tid kommer, om en fem års tid. Enn så lenge er det feriebolig, og denne jula får familien én uke sammen her, før alle drar hver til sitt.

– Selv om vi bor andre steder 99 prosent av tida, så er vi jo norske, og vi har holdt på norske tradisjoner i alle disse åra. I jula innebærer det masse pepperkaker, rømmegrøt, og ribbe og pølse for de av oss som ikke er vegetarianere, sier Anne.

Ribba er forbeholdt to av fem familiemedlemmer. Den yngre generasjon Østby har nemlig startet sin egen juletradisjon: de foretrekker nøttestek.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke