24. aug
 
Hitfabrikken
Fra solo-debuten i 1985 til nyere tider med «The Last Ship». HA har gått igjennom Stings omfattende katalog, og plukket ut ni av hans viktigste studioutgivelser.

Publisert: 05.aug.2016 09:11
Oppdatert: 07.aug.2016 15:14

Etter sju eventyrlige år som frontfigur i The Police valgte Sting å forlate bandet til fordel for en solokarriere.

Debutalbumet «The Dream Of The Blue Turtles» ble lansert til gode tilbakemeldinger i 1985, og det tar ikke lang tid før Sting demonstrerer sin enorme allsidighet og fleksibilitet som artist. I løpet av albumets ti spor serveres en begivenhetsrik bukett av dansbare poplåter, fengende reggae-rytmer, melankolske ballader og progressive jazz-partier. Her får man mengder av dynamikk og uventede svingninger innen både uttrykk og stilarter, og resultatet oppleves som en begivenhetsrik berg-og-dal-bane-tur. Tekstene skinner av hans politiske engasjement, og med låter som «Russians», «We Work The Black Seam» sørger han for lys i skyggen av den kalde krigen. Her finner man dessuten merkbare hits som «If You Love Somebody Set Them Free» og «Fortress Around Your Heart».

Konturer av storhet

Sting fortsetter sin solosuksess med andrealbumet « ... Nothing Like the Sun» i 1987. 

Det vanskelige andrealbumet er et velkjent begrep, men Sting treffer blink med « ... Nothing Like the Sun». Artistens allsidighet og lek med ulike sjangre fortsetter, men her begynner man å se konturene av Stings velkjente og modne uttrykk. Deler av albumet preges av en noe dyster undertone; en undertone som mange mener er der som følge av hans mors bortgang i 1986. Stjerner som tidligere The police-kollega Andy Summers, Eric Clapton, Mark Knopfler og Hiram Bullock bidrar til å gjøre dette albumet til en klassiker, og blant albumets 12 spor finner man låter som «We’ll Be Together», «Be Still My Beating Heart», «Fragile» og «They Dance Alone», samt monsterhiten «Englishman in New York».

Sorgtung suksess

Sting rammes av sorg, og artisten dedikerer sitt tredje soloalbum til sin avdøde far.

«The Soul Cages» er et konseptalbum basert på bortgangen til Stings far. Artisten utvikler en langvarig skrivesperre, men finner omsider trøst og behandling i musikken. Tekstene i «The Soul Cages» handler om den fiktive figuren Billy, som mister sin far i en ulykke. Gjennom det ekstremt personlige albumet gjør artisten sine refleksjoner rundt forholdet til sin avdøde far, og selv om historien i «The Soul Cages» er fiktiv finner man klare paralleller til far-sønn-forholdet og artistens egen oppvekst i Newcastle. Albumet er ekstremt velprodusert, og resultatet er oppmuntrende til tross for platas noe dystre tematikk. Albumet genererte singlene «All This Time», «Mad About You», «Why Should I Cry for You» og «The Soul Cages». Sting vinner dessuten sin første grammy. i klassen «Best rock song» for albumets tittelspor.

Lystige klassikere

Sting skaper ny magi med fjerdealbumet «Ten Summoner’s Tales».

Der «The Soul Cages» og «Nothing Like the Sun» var preget av sorg og dystre undertoner er «Ten Summoner’s Tales» langt triveligere lytting. Her fokuserer artisten på kjærlighet og håp, og albumet preges av et gjennomgående positivt og lystig uttrykk. Plata åpner knallsterkt med Sting-perlen «If I Ever Lose My Faith in You», og følger opp med en lang rekke slagere. Låter som «Fields of Gold», «Love Is Stronger than justice», «Seven Days», «Shape of My Heart» og «Nothing ’Bout Me» gjør «Ten Summoner’s Tales» til et av Stings mest populære album. Kombinasjonen av solid produksjon og glimrende låtskriveregenskaper gjør dette albumet til nok en Sting-klassiker.

Fun fact: I 1994 ble et eksemplar av «Ten Summoner’s Tales» solgt som tidenes første vare over Internett.

Nye eksperimenter

Sting fortsetter sin musikalske eksperimentering med «Mercury Falling».

Albumet både innledes og avsluttes med ordene «Mercury Falling», og kanskje varsler Sting her om endringer i vær og årstider. Artisten har i alle fall tatt nye steg i sin musikalske eksperimentering. «Mercury Falling» er, i likhet med hans to første soloalbum, en stor sjangerfest, og her hører vi nye sider fra den allerede allsidige låtskriveren. Med spor som «I Hung My Head», «I’m So Happy I Can’t Stop Crying», «You Still Touch Me», «Let Your Soul Be Your Pilot» tar han i bruk elementer fra sjangre soul, gospel, country og folk. Sting demonstrerer fremdeles sin evne til å brodere geniale tekster inn i fengende melodier, men «Mercury Falling» mangler allikevel noe av energien og inderligheten som preget hans tidligere album. Beste låt: The Hounds Of Winter».

lek med sjangre

Sting lar seg inspirere av musikk fra alle verdenshjørner i sjettealbumet «Brand New Day».

«Brand New Day» oppleves nemlig som en verdensomspennende reise, og der Sting tidligere har plasket i overflaten av den lite beskrivende sjangeren «verdensmusikk», legger han nå ut på full svøm. Han er ikke typen til å følge lærerbokas konvensjoner, og i «Brand New Day» tar han eksperimenteringen til et nytt nivå. Blant albumets ti låter er nok superhiten «Desert Rose» med den algeriske raï-sangeren Cheb Mami den mest kjente, men her finner man snadder over hele fjøla. «Fill Her Up» åpner som en vaskeekte countrylåt, bryter midtvegs ut i gospel og ender opp som en slags jazz-jam. «Big Lie Small World» innledes som en bossa nova-låt, men ender opp i interessant et landskap elektropop. Tittelsporet «Brand New Day» runder dessuten av albumet på en flott måte.

Klassiske Sting

Med «Songs From The Labyrinth» beveger Sting seg inn den klassiske musikkens verden.

Nærmere bestemt renessansen, og med det tar han en kvantesprang vekk fra pop-kultur og top-ti lister. Albumet er spilt inn i samarbeid med den bosniske luttspilleren Edin Karamazov, og selve musikken er skrevet av renessanse-komponisten John Dowland for rundt 450 år siden. Albumet består av 23 dowland-komposisjoner, som sammen utgjør et helhetlig og sammenhengende uttrykk. Møtet mellom Sting og renessansen er først og fremst interessant, og artistens fløyelsmyke stemme formidler de klassiske tekstene på en fin måte. Det er allikevel vanskelig å se for seg at Sting-fansen jublet hemningsløst over låtskriverens drøye sidesprang, og «Songs From the Labyrinth» framstår på mange måter som resultatet av en midtlivskrise. Selve produktet er allikevel veldig vakkert.

Kort oppsummert

Med Royal Philharmonic Concert Orchestra i ryggen oppsummerer Sting karrieren med samlealbumet «Symphonicities».

Albumet ble produsert i forbindelse med en verdensomspennende turné i 2010, og består av 12 nyinnspillinger av velkjente låter. Med sanger fra tiden i The Police, filmmusikk, samt utvalgte låter fra låtskriverens solo-utgivelser får man en variert og solid bukett fra hele artistens karriere. Det er ingen tvil om at Stings mange ulike musikalske uttrykk lar seg overføre til et større format, og her har komponistene gjort en glimrende jobb med artistens klassikere. Symfoniorkesteret supplerer låtene på en klar og markant måte uten å dominere uttrykket. Stings tiende album er mesterlig produsert, og blant sporene kan man trekke fram «Roxanne», «She’s To Good For Me», «Englishman In New York» og «The End Of The Game» som herlige høydepunkter.

Tilbake i gamle spor

Etter et par klassiske sidesprang vender Sting tilbake til velkjente trakter.

Sting har alltid operert som en musikalsk svamp, og hans karriere er preget av en enorm mengde med ulike musikalske uttrykk. Han har allikevel aldri lagt skjul på hvor han kommer fra, og artistens ellevte album «The Last Ship» er Stings kjærlighetserklæring til sitt eget fødested Wallsend. Her har han fått med gjesteartister som, i likhet med Sting, har sin opprinnelse i Nord-England, og blant dem finner vi AC/DCs Brian Johnson, Jimmy Nail, The Unthanks, og Kathryn Tickell. Tyneside har lenge vært et viktig knutepunkt for sjøfartsindustrien, og «The Last Ship» tar for seg nedleggelsen av tidligere trafikkerte havneområder. Uttrykket er preget av nautisk kultur, keltisk musikk og folketoner. Albumet er dessuten utgangspunktet for prosjektet som i 2014 ble til musikalen «The Last Ship».

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke