20. aug
 
Hvert fnugg med nerve
Bugge Wesseltoft spilte jazza juleklassikere med eleganse og dynamikk på Festiviteten fredag kveld.

Publisert: 14.des.2018 22:26
Oppdatert: 14.des.2018 22:47

Da Bugge Wesseltoft tok med seg sitt digre, vel-låtende klaver til Festiviteten Bar & Scene, ventet et fullsatt, stolsatt publikum i det nyrestaurerte konsertlokalet.

Det var fredag kveld og «It’s Snowing On My Piano»-tid, med Wesseltoft fra Porsgrunn.

Juleskive fra ’97

Det som sto på hovedmenyen denne kvelden var Bugges soloskive med samme navn som konserten.

Plata har solgt over 150.000 kopier og er en samling av kjente julesanger pakket inn i en dynamisk og følelsesladd jazzdrakt. Wesseltoft hadde gjort mange vendinger i musikken, så det låt mye stiligere og mer innholdsrikt enn juleoriginalene.

Stilkøret publikum

Publikum på Festiviteten denne kvelden var et middelaldrende og stilkøret publikum, som satt musestille på sine plasser i god pianokonsert ånd. Det skulle ikke bli noen «Jerry Lee Lewis-konsert», men en sart og behagelig opplevelse for det stilkørede publikum.

Da Wesseltoft begynte å spille, var det som om salen gikk inn i en hypnose.

Pianisten bøyde seg over sine tangenter og spilte følsomt, i lavt tempo, på det massive, varme og vel-låtende klaveret.

Historiefortelleren

Tyngden lå altså i et lavt tempo, med kilende og knirkefritt spill. Men Bugge Wesseltoft kunne fortelle historier med sitt instrument, og flesket til med harde, opprørte slag. Han lot sine hender formidle ulike sider ved julen, i både behag og frustrasjon.

Dynamikken i «It’s Snowing On My Piano», var altså god. Tyngden lå i det sarte og rolige, men svingningene kom, med konflikt og brekk.

Vasket ut tankene

Det var en god musikkopplevelse å finne hos Bugge fredag kveld.

Det stille og hengivne publikumet så ut til å være i harmoni med musikken.

Hos meg vasket Wesseltofts finurlige, elegante, omfavnende og oppjazza juleklassikere ut tankene, og jeg levde meg inn i musikkens oppturer og nedturer.

Jeg er sikkert på at det er flere som hadde slike opplevelser på konserten.

Intimt og romslig

Med bare Bugge på scenen ble uttrykket både intimt og romslig. Musikken tok deg bort, og man fikk lyst til å vandre nattetimene i snødriv, arm i arm med godt selskap, som en svart-hvit, fransk filmklisjé.

Wesseltoft lot også julemusikken ligge en stund, men opprettholdt den varme, deilige og dynamiske stemningen. Han lot det klatre, lot det falle – og snek tonene rett inn i hjertekammeret.

Jeg kan ikke finne noen måte dette kunne vært bedre på, for da det snødde på Wesseltofts piano, hadde hvert fnugg nerve.

TERNINGKAST: 6

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke