21. aug
Programleder: Ingjerd Egeberg er en av programlederne for søndagens offisielle åpning av Prøysenåret.
 
Ingjerd fra Ringsaker leder åpningen av Prøysenåret på Det Norske Teatret
- Alf Prøysen var for klok til å være jålete, sier Ingjerd Egeberg.

Publisert: 19.jan.2014 10:14
Oppdatert: -

Og denne ujåletheten hans, kombinert med hans store menneskelige visdom, mener hun er noe av kjernen i alt det beste han skrev.

Søndag kveld er det offisiell åpning av Prøysenåret på Det Norske Teatret, med Ingjerd Egeberg som programleder sammen med Terje Strømdahl.

Og kanskje gjør Ingjerd en åpning på dialekt, for den er hun oppvokst med fra Ringsaker. På teaterskolen gikk hun i klasse med Erik Ulfsby, som nå er sjef på Det Norske Teatret.

- Ulfsby sa en gang at på teaterskolen hadde jeg alltid kommet drassende med Prøysen, sier hun.

- Men selv trodde jeg ikke at jeg gjorde det. For jeg hadde ikke lyst til å bli hun Prøysen-dama med dialekta.

- Jeg har da heller ikke gjort så mye Prøysen på scenen. Men nå merker jeg at det står meg mye nærmere enn jeg har villet tro, sier Ingjerd.

Lavstatusdialekt

Men Ingjerd Egeberg har også måttet konstatere at til tross for Prøysen, så har dialekta han brukte, og som hun selv bruker, fortsatt ingen høy status.

- Du føler deg ikke akkurat forfinet med en slik dialekt, sier Ingjerd.

- Alle synes den er koselig. Men for eksempel på en teaterscene får du ikke lov til å snakke hedmarking hvis du skal framstå som rik, sexy, ung eller intelligent. For den slags egenskaper oppfattes som uforenlig med hedmarksdialekt.

Og det har hun prøvd, så hun vet det. En gang på Rogaland Teater hadde hun rollen som den lett blodtørstige Lady Macbeth i Shakespeares «Macbeth», som for øvrig dør på tragisk vis i siste akt, og Ingjerd spilte henne på hedmarksk. En kritiker bemerket at hennes Lady Macbeth hørtes ut som Teskjekjerringa.

Farligst å lese

- Jeg blir mer og mer fascinert av Prøysen jo bedre jeg synes jeg blir kjent med ham, sier Ingjerd.

- Og jeg synes tekstene er farligst når de leses; ikke minst sangtekstene. Tenk bare på «Lomnæsvisa», hvor mørk den egentlig er.

- Men så er det også denne dobbeltheten i visene mellom det lett og glade viseuttrykket og den dype bunnen. Derfor er det så fint å lese også sangene, for de har så mye undertekst som ikke kommer så tydelig fram når de synges. Men når de leses derimot ...

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke