22. aug
KLOSTER: Kjell Arnold Nyhus fra Ottestad leder Norges mest spesielle kloster, der klosterbrødrene er langtidsdømte fanger. Desperate etter ny veg i livet oppgir de både telfon, tv, skravla og aktivitetene for å jobbe med spiritualitet i tre uker. Og det funker. Det finnes en veg opp fra kjelleren.
Foto: Håvard Krogedal
 
Kloster for fanger
Han har aldri vært i kloster og er ingen munk. Likevel får han mordere, narkobaroner og gjengledere til å gå i kloster – i Norges største fengsel.

Publisert: 20.des.2015 07:47
Oppdatert: 20.des.2015 08:39

Egentlig er det en sensasjon det som nå skjer i Norges Kumla; Halden Fengsel. Det er der mange av dem med de lange dommene og de alvorligste forbrytelsene sitter. Noen er i praksis gitt opp både av samfunnet og seg sjøl, og lever med tyngden av at ute igjen kan det handle om å bli drept, eller drepe en gang til. Nå går de i kloster. Flere og flere. Første gang meldte 8 seg, så 17, så 22. Frivillig gir de avkall på det en fange har igjen av denne omverdens goder; tv, skravla, telefonen, aktivitetene, for å gå i seg sjøl tre ukers isolat og stillhet. Stå i ring og lese bønner, slik klosterbrødre har gjort siden femtenhundretallet. Og lik dem, gå erkjennelsens veg, ned i den mørkeste kjelleren og opp i dagen. Gå inn i ritualene, symbolene, alt det som fra utsida virker så kleint. På innsida gjør det ikke det. Og de får grundig oppfølging i etterkant.

– Det er mer åndelighet bak murene i et fengsel enn i gjennomsnittssamfunnet ellers, konstaterer Kjell Nyhus, fengselsprest i ni år og nå klosterleder for fjerde gang. Han visste at det var bak murene han ville jobbe nå, da han sluttet som sogneprest i Ottestad i 2007, etter femten år, og søkte overgang til Hamar og Ilseng fengsel. Men da han høsten 2012 ble spurt om å være med og lede dette helt spesielle retreatprogrammet i Halden, i regi av Kirken, Frelsesarmeen, og Kriminalomsorgen, var han djupt skeptisk. Noe sånt kom ingen til å dukke opp til. Men så kom de, en etter en, og det som derfra skjedde, har gått helt til kjernen, ikke bare hos dem, men like mye hos ham, som aldri i sitt yrkesliv har opplevd noe så gjennomgripende. Sjøl en statskirkeprest med høyt hårfeste får bakoversveis, når han ser at spiritualitet fra femtenhundretallets Spania fungerer blant langtidsdømte i Norge i 2015.

Det er bare å innrømme det. Det meste som er nytenkende, henter vi fra Sverige. Så også fengselsklostermodellen. På Kumla, Nordens best bevoktede fengsel, har flere hundre fanger gjennomgått Ignatius av Loyolas selverkjennelsesprogram fra 1500-tallet. Fengselet har bygget og innviet egen klosterfløy; Kumla Kloster, som kjører retreater gjennom hele året. Over 80 fanger står i kø for å slippe til, enda ventetida er opp til tre fire år.

Et fysisk kloster er målet i Halden også. Det jobbes inn mot de bestemmende instanser, men byråkratiets kvern maler langsomt.

– Dette handler om mennesker som desperat søker en ny veg og verdighet, og så har ikke det rike Norge midler? Klosterlederen fra Ottestad legger armen bak hodet, sprer fingrene nedover panna, som om han har lyst til å trekke noen opp etter håret. I hvert fall ta bladet fra munnen:

– Rehablitiering er det store ordet i norsk kriminalomsorg, men det er bare å sjekke statistikken: Over 70 prosent av vinningsforbryterne er tilbake i kriminell virksomhet to år etter soning. Og her har vi et program som faktisk virker.

– Det kan vel tenkes at staten nøler fordi klosteret ikke er livssynsnøytralt?

– Livssynsnøytralitet har blitt et mantra for vår tid. Men det er ikke mulig å være nøytral dersom en ønsker å drive et arbeid for endring og selvinnsikt. Kumla-direktøren sa det slik; Spiller det noen rolle om katta er svart eller kvit, så lenge den fanger mus? Vi har hatt deltakere fra andre religioner, og vi har hatt human-etikere, retreaten stiller ingen troskrav. Jeg tror at mange av gutta rent generelt trigges av at dette er noe skikkelig, noe sterkt. Ikke noe dulling. Dette er folk som er vant til sterke uttrykk og vil ha noe som svaret til det. Hvem snakker med innsatte om de alvorlige forbrytelsene de har gjort? Du kan sitte inne i både ti og femten år uten at noen prater med deg om det du har gjort, om etikk, livsmening, skyld og ansvar.

Det er spennende å snakke med Kjell Nyhus, men en sabla jobb å ta notater samtidig. Fire tusjer gikk tomme. Han snakker lett og han snakker lenge, djupt og overveid. Om det som skjer i Halden, om den daglige jobben på Ilseng og Hamar fengsel, om hva det betyr å komme på innsida av disse guttas liv og skjebne, om hvor like vi mennesker egentlig er. I livets strøm er ei barnål nok til at kursen forandres.

Nå har han skrevet bok om klosteropplevelsen. Der forteller han om hvordan han og kompisen hjemme på Gjøvik fikk adrenalinkick av å rappe biler, om den kvelden han ble kalt inn på fars kontor etter å ha kræsjet et slikt tjuvlån. Kompisen gikk det ikke så bra med med, sjøl ble han ordets mann, som prest og forfatter. Boka «Hvis jeg har en sjel», fortellinger fra den første klostersesjonen, kom i oktober, og skal allerede ut i nytt opplag. Da den ble presentert på Litteraturhuset i oktober, måtte folk sitte i gangene, så fullt var det. Og den supersmale forrige boka hans, «Kristen tro oppdatert», som han skrev sammen med sin bror, er solgt i snart fem tusen, enda den handler om teologi og ikke engang er pensumbok noe sted. Så kanskje har han rett, når han sier at spiritualiteten ikke er død, ikke lar seg skifte ut med underholdning og penger.

Så hvordan passer en mann av så mange ord i et kloster i et fengsel? Nokså bra. Oppvokst i en ordhag familie, der seks søsken sloss om å få ordet, og ikke slapp det frivillig, kan han å holde på oppmerksomheten. Han har også den tøffheten som skal til, du kan ikke bare komme her og komme her i et fengsel. Men samtidig har han taushet. Mot til å la stillheten vokse i mellomrommene, til å lytte, og si ganske lite. Men jammen skal det tro til.

– Jeg tror på endring og personlige valg og ansvar, sier han. Arv, miljø, man bare må bli sånn, lås inn jævelen og kast nøkkel’n, han er født sånn - det er ikke svar godt nok etter hans syn.

– God moral er bare mangel på anledning blir det sagt. Under gitte omstendigheter kunne de fleste av oss ha gjort feil valg. Vis meg den mann som ikke har kjørt i 135 km/t, det trur jeg femti prosent av oss har gjort. Men det er en forbrytelse etter loven.

Med klostergutta i fengselet snakker han om godhet, nåde, tilgivelse - ord de har hatt for lite av i sine liv. Men også om skyld.

– Tar du ikke ofrene på alvor, går du bare rundt og godnakker med disse kriminelle, spør folk. Da sier jeg at vi tar faktisk ondskapen på alvor og ser på menneskets evne til å kjenne på skyld som et adelsmerke, Vi sporer ikke ondskapen tilbake til arv og miljø alene, men til individets ansvarlighet og valgsituasjon.

I løpet av klosterdagene skriver hver enkelt ned sitt synderegister, spikrer det på korset og brenner det opp. Så konkret. De går videre og har fått noe. har funnet et nytt spor, er inne i en prosess.

Telefonen klemter. En SMS. Så ringer den, så en ny SMS. Han sjekker displayet. Det er en kompis, han kan vente litt, sier han,har fått mange nye venner etter at han gikk bak murene, noen har han gitt telefonnummeret sitt til, og noen ikke. Noen bruker det aldri, noen ofte, blir venner. Som han som ringer nå, en tidligere innsatt ned dommer på til sammen 23 år. En som ar penset om i retning godheten og nåden.

Jula nærmer seg. Nådens tid, et uskyldsrent barn. Den kaller fram et frihetens vokabular, med ord som renhet, håp, ømhet, godhet uten baktanker, presten har notert dem på en huskelapp. I Halden fengsel går en ny gruppe langtidsdømte sommeren i møte med forventning, de skal i kloster, og jungeltelegrafen har gått. Det er slike ting det handler om. Dødssynder og kardinaldyder. Men også det å bli vasket på føttene.

– Mange har bare opplevd et nådeløst samfunn og oppvekstmiljø. Da blir det voldsomt sjokkerende i at man på tross av – og på grunn av – den man er kan finnes verdig nok, og til og med kan være elsket. Forandring er et fint ord. Nåde er enda vakrere.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke