23. aug
PÅ Mart’n: Morgan Sulele spilte for et stort publikum lørdag kveld.Foto: David William Øynes
 
Listepop-mafiaen
Morgan Sulele er sukkersøt og en klisjé, men han fenget publikum.

Publisert: 29.sep.2017 22:42
Oppdatert: 01.okt.2017 09:28

En spyttklyse daler ned fra ei vogn i pariserhjulet, og splatter på skuldra mi, samtidig som Morgan Sulele spør om det er noe liv på Mart’n. Radiosangene ljomer fra høyttaleranlegget, og konserten er i gang.

Lyd og instrumentalt

Morgan Sulele på Hamar Mart’n startet nokså labert, da man ikke kunne høre hva gutten sang. Problemet ble tatt hånd om av karene bak spakene nokså kjapt, og lyden var god resten av showet. Det var tydelig at Morgan Sulele med band hadde opptrådt før, og de låt samspilt. Instrumentene og kanskje spesielt trommene ble spilt veldig presist og stabilt. Jeg vil også trekke fram gitaristens funky, surfete licks, som han skrelte av strengene da han ble introdusert, og i noen av «sommerlåtene» til Morgan Sulele. Det var ikke noe i veien med musikernes prestasjoner.

Likevel syntes jeg at det var unødvendig bruk av «juks» og backingtracks i lydbildet.

Morgan Sulele hadde med seg et kompetent band, men likevel var grunnleggende deler av de musikalske elementene spilt av i et backingtrack. Det gir ikke mening å ha to vokalister på scenen, hvor den ene korer seg selv i et lydspor i bakgrunnen, samtidig som den andre vokalisten holder munn. Det var litt skjev arbeidsfordeling, og det svekket bandets liveopptreden at de kunne prestert i øyeblikket, men benyttet seg av forenklinger.

Bæ bæ lille lam

Låtene som ble framført var like lett å synge med på, som «Bæ-bæ lille lam». Med elendig lyrikk, som likevel var ekstremt publikumsfengende, klarte Sulele å engasjere folket. Morgan Sulele og bandet var nesten litt som tidlig The Beatles, så klart i helt forskjellige verdener, men med tekster tilsvarende for eksempel «Love Me Do». Det manglet heller ikke ungpikehyl og hysteriske publikummere.

Mart’n dansen

Det virket som om mange koste seg ute på plassen. Morgan Sulele er en artist som når ut til mange, også ned til dansefoten. Både ung og gammel beveget seg til musikken, og lot seg fenge av Sulele.

Personlig synes jeg at konserten ikke bød på noen spesielle vendinger. Karene skilte seg ikke ut fra andre som gjør det samme, og klarte ikke å røre eller sette perspektiver på noen ting. Kanskje gladmusikken utløste noen endorfiner her- og der, men ellers var det ensformig, sukkersøtt og lyrikkmessig søppel.

Terningkast: 3

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke