Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
 
Historien om Brumunddal er historien om elva og veta
Kunne du spankulert rundt og skrytt av å være brumunddøl hvis det ikke var for Brumunda?

Publisert: 22.apr.2017 12:53
Oppdatert: 22.apr.2017 13:15

Svett rundt nebbet eller kald på nasan. Det spørs hvilken tid på året det var da den første brumunddølen for første gang så elva, men det er mulig han hørte bruset lenge før han så strykene. Han kom mest sannsynlig raskende over isen, eller roende i en båt med nevene fulle av træler. For skauen, den var ugjennomtrengelig og fæl. Det var best å ferdes på det store vannet.

Men det skulle ta ei tid før etterkommerne til den første brumunddølen begynte å kalle seg for brumunddøler. For her var det lenge snakk om å være veldring og furnesing. Elva var et betydelig skille. Et skille mellom dialekt, kommuner og folk og fe.

– Nei, vet du, det tør jeg ikke å si. Det vet jeg ikke.

Francis Bull Enger har vært formann i Furnes historielag, og vet det som er å vite om hver krik og krok i strøkene rundt Brumunddal. Så når han ikke vet når brumunddølen ble en brumunddøl, så er det kanskje ikke så godt å si?

– Jeg hadde en kamerat, som vokste opp på Veldre-sida. Om vinteren turte han ikke å gå over isen til Furnes-sida, for da fikk han juling. Dette var på 1940- og 50-tallet, erindrer Enger.

Les også: Høy pris å betale for flomsikring som reduserer kvaliteten på elva.

Det er nesten lettere å fastslå når den første brumunddølen ankom elvedeltaet inne i Furnesfjorden. Man tror at de første menneskene på Hedmarken kom til Helgøya for rundt 4.000 år siden. På gården Jevanord på Jessnes, en liten gåtur og et par saftige rotak fra Brumunddal, regner man med at det har bodd folk i 3000 år.

Så med godt slingringsmonn, er det innafor å tro at den første brumunddølen plantet føttene på den ene eller andre siden av elva på de tider. Han kikka oppover dalen, og så elva som buldra nedover fra Brumundsjøen. 32,2 kilometer med stein, fosser og fisk. Elva har i alle fall vært der siden den siste istiden. Brumundsjøen ble liggende igjen etter at temperaturen steg og isen smeltet, så gravde vannet seg veg ned til den større innsjøen i vest. Men det kan også hende at pionéren ved elvebredden så et elveleie omtrent uten vann. For vannføringa i elva varierer veldig med årstidene.

– Brumunda er ei steinrik og upålitelig elv. Når det regner fælt i Brumundsjøen, så blir det flom i elva et par dager senere, forteller historiker Tove Nedrelid.

Hun har skrevet en avhandling om vannet og byen som vokste fram rundt det hvileløse elveløpet. Men selv om historien om Brumunda er historien om Brumunddal, er det en liten sidekanal som er vel så viktig som den store elva.

For i 2016 poserte rådmann Jørn Strand i Ringsaker kommune stolt og kry i HA, sittende på huk ved siden av en liten vasspytt. Kommunen hadde tatt på seg spanderbuksene og anlagt en liten bekk smykket med fin hvit sten, om du er fra Furnes, eller stein, om du er fra Veldre. Bekken var opparbeidet et stykke nedover ved siden av Gamlegata og ble kalt «et viktig industrielt kulturminne». Ja, den var faktisk årsaken til at Gamlegata en gang vokste fram som hovedåren gjennom et yrende sentrum.

– Gjennom det idylliske sosiale rommet vi har skapt får vi nærkontakt med historien og grunnlaget for framveksten av Brumunddal, sa Strand i august i fjor.

Strand var ikke gal. Han hadde rett.

For avhandlingen til Nedrelid handler egentlig om Kvernveita som den het på Veldre-sida, eller Kvernveta som den het på Furnes-sida. Det var enten et sideløp eller et flomløp av Brumunda, som begynte rett nedenfor der Brumunddal Fotball slår klareringer i dag. Det var i Kvernveta industrien i Brumunddal først og fremst skulle hente kraft til kvernhjul og turbiner, og det var Brumunda som foret Kvernveta med vann.

– Det ble en godt utnyttet energikilde. Det var etter hvert utrolig mye som skjedde langs en strekning på 1, 75 kilometer, sier historiker Nedrelid.

Men det var ikke den første brumunddølen som tok elva aktivt i bruk. Han var et steinaldermenneske, så han var en jeger eller sanker. Han streifet innom, men han fristet kanskje fiskelykken?

For det er det mange som har gjort siden. Brumunda har ry for å være en av de beste ørretelvene. Det er ikke bare Gaute Ormåsen som er rikskjendis fra Dala. I 2007 ble det dratt opp over 3 tonn fisk fra elva, på stang. Sportsfiskerne Arve Narud fra Brumunddal og Nils-Arild Lundberg fra Furnes minnes med stor glede sin andel av fangsten.

– Jeg har fisket over hele verden, men det er noe med Brumunda. Jeg vil alltid tilbake. For meg var den inngangen til det å fiske, forteller Lundberg.

Han myser utover elvesvingen et stykke ovenfor Gåskvern. Et bratt, rødt berg stuper ned i elva fra Mausethvegen, og elva maler på som den har gjort i tusenvis av år. Karene mener å ha sett en fugl i krattet som karrer seg fast til den røde stenen. Selveste nasjonalfuglen, fossekallen, skal holde til langs elva. De to karene gleder seg til fisken gyter i elva.

Men for noen hundre år siden, var det først og fremst grunneierne som fikk lov å fiske i Brumunda. De fanget fisken inn i ei sløe eller ei mjæl, som er blant de eldste fiskeredskaper man kjenner til. Det er enkelt forklart fiskeinnretninger ute i elva hvor fisken blir ledet inn i en kum den ikke kommer ut av. Mye fisk ble solgt, og i 1866 ønsket grunneierne å ha eksklusiv tilgang til fisken. Det ble forbudt å dregge i Mjøsa, og forbudt med stang i elvene.

– Det var rart at de skulle få lov til å holde på med sine grove redskap, og at man skulle ta vekk det som gjorde minst skade. I dag er det et godt forhold mellom fiskerforeningen og grunneierlaget, sier Narud.

Så, en stund etter at den første brumunddølen hadde lusket rundt elvemunningen, begynte noen å tenke på kraften i vannet som rant ned fra Brumundsjøen. Så fant noen på å skrive ned det som skjedde.

– Bremundtquarner er nevnt for første gang i skriftlige kilder i Akershus lens regnskap- og jordebok for 1577–78. Men det er en flertallsbetegnelse, og gårdene det siktes til er Nerkvern, Buttekvern, Øverkvern og Gåskvern, forteller historiker Nedrelid.

Det ligger i navnene, -kvern, at her brukte man vannkraft til å knuse korn til mel. I 1528 nevner en skatteliste 31 gårder i Furnes, men ingen i Brumunddal. Nedrelid mener likevel det er sannsynlig å tro at det var aktivitet innover i Furnesfjorden også før 1500-tallet.

– Ved Veldre kirke er det spor fra jernalder og vikingtid. Rundt dalen hvor elva renner, så har det vært bebyggelse. Derfor er det merkelig om de ikke har utnyttet teknologien med kverner som kom på 1200-tallet, sier Nedrelid.

For munkene på Domkirkeodden i Hamar, fikk tidlig nyss om denne teknologien. Det er få elver på Hedmarken, så kan man vel ikke ha latt Brumunda ligge der øde og forlatt?

Uansett ble det fart på sakene etter hvert. På 1700-tallet ble det anlagt en rekke sagbruk, det var veveri på Gåskvern fra 1859 og brenneri på Nerkvern fra 1861. I 1894 kom det store skillet. Jernbanen nådde Brumunddal. Dermed ble det lettere å frakte varer fra industrien og lettere å frakte råvarer til industrien. Helmer Huseby var en av de mange kremmerne som så mulighetene som åpenbarte seg, og i 1898 etablerte han meieriet for å kjøre fersk melk til Oslo, over 100 år før uttrykket «midt i matfatet» trendet på politiske tunger.

Berger Langmoen, en annen viktig mann for Dala, opprettet sitt første sagbruk i 1922. Det lå lenger opp langs elva enn fabrikken gjør i dag. I 1928 gikk det galt.

– Det begynte å brenne, og det var en tørkesommer. Dermed ble alt vannet ledet inn i Kvernveta. så det var ikke vann i Brumunda til å slokke med, forteller Furnes-historiker Enger.

I 1974 ble Kvernveta stengt. Bredden, som tidligere var forsterket med torv fra myrene rundt, var med åra byttet ut med fast sement. Det hadde begynt å lekke mellom Melkebaren og Potetmelfabrikken. De siste fabrikkene slo av turbinene i 60-årene. Veta var til overs. Det var ikke lenger bruk for kraften i vannet.

– De sprengte det. Det ble for dyrt å tette den, sier Enger.

Historikerne tror Brumunda kan bety «den brusende» – men det kan også bety «den bredkjefta elva». Uansett, det kan hende storebror var både litt ekstra brusende og bred på den tida den viktige lillebroren gikk over i historien.

Men det er flere kapitler. Slåsskampene på elvebredden mellom ungdom fra Veldre og Furnes døde sakte, men sikkert ut. Det var kommunesammenslåing i 1964. Brumunddølen ble født med tida. Noen vil hevde at de er både bredkjefta og brede, men det kan de jo takke elva for.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke