Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
VALLSETING: Arne Willy Foss har vært med i Ole Ivars siden starten i 1964. Søndag opptrer de på hjemmebanen hans.
 
Han i Ole Ivars som vi nesten aldri snakker med
Vallsetingen Arne Willy Foss og resten av Ole Ivars har ikke spilt på Vallset samfunnshus på minst 30 år. Søndag er de der igjen.

Publisert: 29.jan.2017 08:16
Oppdatert: 29.jan.2017 08:20

Arne Willy Foss – det er han i Ole Ivars som vi nesten aldri intervjuer, for det har lett for å bli enten William Kristoffersen eller Tore Halvorsen. Men denne gangen er det Foss som er bortimot hovedperson, når Ole Ivars skal gjøre showforestillingen «AldriFreåfå» på Folkets Hus. For det var på disse traktene Fosser’n – som han gjerne kalles – vokste opp, like ved Foss-elva.

Er det greit å være den som stort sett får være i fred når Ole Ivars skal uttale seg?

– Jeg er ikke så ofte i media, men det skyldes stort sett latskap fra min side. Hvis noen vil at jeg skal komme hit og dit for et intervju, har jeg lett for å si at jeg har det så travelt.

Men det er annerledes når det skjer i Vallset?

– Det er jo her jeg er fra. Og det var her jeg begynte i jente- og guttemusikken på klarinett da jeg var 12. Etter et par år fikk jeg en hvit saxofon. Da ble jeg med og spilte til dans i Lersveens kvartett, sammen med et par søskenbarn. Jeg var bare tretten og nervøs for at presten skulle finne det ut, for jeg var jo ikke konfirmert ennå.

Men jeg øvde mye, gjerne fem-seks timer hver dag. Særlig når faren min ville ha meg med og arbeide på garden. Han ble sint, men jeg slapp.

Og nå er du blitt gardbruker selv?

- Jeg er hobbybonde i Romedal med 340 mål med hvete på garden til kona mi. For jeg kom sent i gang med å gifte meg. Da var jeg 55, og nå har jeg tid til å ta meg av unga og kjøre dem dit det trengs. For vi spiller stort sett bare i helgene og atskillig mindre enn før. Det var derfor vi fant ut at vi hadde tid til å dra rundt med showet.

Da du var med og startet Ole Ivars i 1964, er det ikke sikkert du hadde trodd at det skulle vare resten av livet?

- Det var ikke planlagt i det hele tatt. Vi var bare noen unggutter som ville spille det vi likte, og tenkte ikke så langt framover. Nå har jeg tenkt å drive på så lenge helsa holder, og så lenge noen vil ha oss. Men jeg regner jo med at det en dag kommer en annen saxofonist som tar over. Jeg vet om mange som er flinkere enn meg.

Men som den som har hatt ansvar for blåsinga, har du alltid hatt en viktig rolle for å skape Ole Ivars-soundet?

- Jeg har jo spilt på alle produksjonene våre. Og på hvert album har vi gjerne hatt en instrumentallåt. Så i fjor ga vi ut albumet «Fosser’n» med bare instrumentallåter, der jeg spiller alle blåseinstrumenter og Ole Ivars komper.

Men den plata har jeg da knapt hørt om?

- Det er det ikke så mange andre som har gjort heller. For den bare glei ut, og er ikke markedsført i det hele tatt. For meg var det en egotripp, for å samle det beste jeg har gjort. Men det er klart det er en sær materie. Vi ga forresten ut noe tilsvarende for ti år siden. Den het «Fri Willy». Men den er det heller ikke så mange som har hørt om.

Hvordan blir det å komme tilbake på Vallset samfunnshus?

- Vi spilte der veldig mye i 60-åra. Da hendte det at det var 7–800 mennesker inne. Det var den gangen det var dansefester på alle lokalene på Hedmarken. Vi var stadig på Veldrom, og i Løten og i Åsbygda. Det hendte at ungdommer med bil rakk opptil sju fester på en kveld. Men da rakk de neppe å gå inn.

Showene vi nå drar rundt med, er noe helt annet enn når vi spiller til dans. Nå får publikum sitte i fred. Jeg tror vi kan kjøre på dette i flere år til.

Hvordan har dere holdt ut med hverandre på vegene i så mange år?

- Noe av det vi skjønte tidlig, var at vi ikke selv kunne drive og bære instrumentene og alt utstyret ut og inn. For det blir lett sure miner om en skal bære alt i bussen etter konserten, og så er det en som har fått dame, og en som må ta telefonen, og en som må på do. Så nå står det i kontrakten at arrangørene må stille med fire edruelige menn for å bære.

Men vi er jo seks forskjellige individer, og jeg juger hvis jeg sier det aldri er noe småkrangling. Men det går å svelge noen kameler bare en gjør det med håra.

Du har bodd de siste 13 årene i Romedal; hvordan er det å være vallseting i eksil?

- Blant romedølene går jeg fortsatt som vallseting. Det kommer jeg nok aldri vekk fra. Og ikke vil jeg det heller.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke