Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
INNSPILLING: Her er Henrik Martin Dahlsbakken under innspilling av filmen «Rett vest» (2017), som har premiere til høsten. Skuespillerne er Anne Krigsvoll og Ingar Helge Gimle. Foto: Filmbros/Even Evjen
 
«No film school»
Norges største filmregissørtalent i nyere tid, Henrik Martin Dahlsbakken (27), fikk døra i nesa da han prøvde å komme inn på filmskolen på Lillehammer. Denne uka var han tilbake. Invitert for å fortelle studentene om vegen mot himmelen.

Publisert: 25.mar.2017 09:55
Oppdatert: 25.mar.2017 09:58

TEKST: Remi Laakso

Det er filmfestival på Hamar. Og på Lillehammer. Festivalen «Amandus/Lillehammer internasjonale studentfilmfestival» hadde på plakaten:

«22. mars, 2017, 12.30, Lillehammer kino/seminar. Går det an å klare seg i den norske filmbransjen uten formell filmutdanning? Henrik Martin Dahlsbakken kommer for å fortelle oss hvordan.»

I kveld deles Hamaramaprisen på 50.000 kroner ut for første gang på Gregers i Hamar. Kanskje kommer Henrik dit også? Navnet hans har garantert vært på blokka til juryen. Uansett snakker vi om en ung herre som fortjener sin oppmerksomhet, som det er verdt å lytte til – og som det alltid er stas å være i nærheten av.

På nyåret 2015 presenterte Henrik Martin Dahlsbakken sin første spillefilm på norsk kino. Han var 25 år. I dag har han levert tre, han har laget flere kritikerroste kortfilmer, filmene hans har vært med inn i kampen om Oscar, han har fylt opp peishylla hjemme hos foreldrene med priser, han er kjent i innland og utland, han blir invitert til festivaler kloden rundt – og han har klare nye filmer for kinovisninger.

De seks som fikk plassene på regissørlinja ved filmskolen året han søkte har få hørt om.

«Du er for ung, prøv igjen om to år», sa de som plukket elever da han søkte, to svært kjente regissører, Bent Hamer og Eskil Vogt og den gangs leder ved regilinja Unni Straume.

– Kan hende hadde de rett, sier Henrik.

– Du er fortsatt bare 27 år gammel. Kommer du noen gang til å søke en regissørutdanning?

– Nei.

Det er alltid noe å bære for den som er med Henrik Martin Dahlsbakken på jobb. Her er det ikke mange hender, bare akkurat nok – og det er store tunge kolli. Men den som er med, den bærer gjerne. Både for Henrik og for teamet hans. Her er alle vennlige, men målbevisste, fokuserte – og det er lett å forstå at det skal bidras. Undertegnede har til og med blitt puttet inn i kostyme da det viste seg at en av skuespillerne hadde hatt så lyst til å være med at han, åtti år gammel, hadde unnlatt å fortelle at han ikke kunne gå på ski. I en skifilm!

Tjue – tretti unge filmfolk sitter i sal 1 på Lillehammer kino og de lytter med åpne ører og store øyne. En historie som er en fryd å høre. Hver gang. Om Henrik som var åtte – ni, eller var det yngre, da han lånte et videokamera og satte i gang, om hans bestemte retning inn i filmbransjen, om hans suksesser, om hans sterke og trofaste team – og ikke minst om engasjementet som driver ham videre.

Der andre venter på at søknadene om offentlige midler skal behandles, der er Henrik Martin Dahlsbakken allerede i gang. En «drive» som få, som allerede har gitt ham en plass i norsk filmhistorie – og nå etter hvert også en plass hos de store filmselskapene.

– Jeg tenker at jeg aldri er bedre enn min siste film, sier Henrik Martin Dahlsbakken til de som sitter i salen.

– Og det handler om å lage bedre og bedre filmer.

– Det må jobbes hardt i denne bransjen. Den som tenker på røde løpere og sjampis i Cannes har ingen sjanse. Og ..., ja ..., det er ingen raushet i denne bransjen, her er det ingen som hjelper deg. Her må man ha tro på seg selv, stå på og ikke gi opp. Det lærte jeg tidlig. Med «Å vende tilbake» (2015) var jeg yngste regissør med spillefilmdebut på norsk kino noen gang. Kritikkene var blandet, publikum tok godt imot filmen – men jeg hørte ingenting fra bransjen. Ingen respons. Tyst. Og jeg tenkte: «Ja vel, ja, er det slik det er ...» Jeg var skuffet, naturlig nok, men det var bare å fortsette. Det var stille i et halvt år. Filmen ble vist på festivaler og den ble etter hvert plukket ut som en av tre kandidater i konkurranse om å være Norges Oscar-kandidat.

Senere ble han invitert av toppene i norsk film til å presentere seg og sitt – og han benyttet anledningen:

– Husk at det er viktig å gi litt til den som har laget filmen, det trenger ikke være så mye – men et «hei, jeg likte filmen din», «stå på» og «jeg heier på deg». Det er viktig å framsnakke hverandres arbeid, ikke baksnakke. Kommer vi dit, ja, det er en del av min drøm. Mange snakker om billettsalg og kroner, men film er ikke tall og statistikk, det er kunst. Og norsk film er på veg opp.

Det første glimt av spillefilmen «De Fredløse» er en kortfilm med navnet «Den Fredløse», som slippes nå på filmfestivalen i Hamar. Men «De Fredløse» er ikke den neste spillefilmen fra Henrik Martin Dahlsbakken vi får se på kino. Til høsten kommer «Rett vest», som egentlig hadde tittelen «Ona Fyr» – og det er en film Henrik, som vanlig, venter mye av.

Filmen handler om en sønn og en far som finner sammen igjen etter at moren har gått bort. Faren (Ingar Helge Gimle), en transperson som går på en skikkelig smell, og sønnen (Benjamin Helstad) reiser til Vestlandet hvor moren var kvalifisert til NM i kvilting. På vegen møter de blant annet en tidligere kjent av faren, ei dame som spilles av Anne Krigsvoll – og bare disse minuttene er en herlig scene for den som er så heldig å få en sniktitt.

– Vi har testet filmen mye opp mot publikum, og responsen er positiv, sier Henrik.

– Det er en «roadmovie», en «feelgoodfilm» og folk ler og de gråter. Det handler om medmenneskelighet, om relasjoner, om kjærlighet.

Når denne filmen presenteres for det norske folk, så er Henrik og hans team godt i gang med flere produksjoner – men mest sannsynlig filmer de en erotisk thriller på Østlandet.

– Den har jeg ikke lyst til å si så mye om, men det er det, altså, en erotisk thriller. Det er gode skuespillere med, blant Norges beste. Og, ja, det er fra et skolemiljø.

– Det handler om ungdom, da?

– Både og.

Et rush etter billetter er hva som foreløpig mangler på Henrik Martin Dahlsbakkens diplomer. Best besøkt av filmene er ekstremsportthrilleren «Cave» med 25.000 solgte billetter i Norge. På Hamar har interessen, merkelig nok, vært laber for Henrik Martin Dahlsbakkens kinofilmer. «Å vende tilbake» (2015) solgte 1.311 billetter, «Sensommer» (2016) solgte 159 billetter og «Cave» (2016) solgte 1.033 billetter.

Men hvorfor er det slik?

– Nei ..., si det ...

– Men julefilmen «Gledelig jul», som Erlend Loe skriver på nå, som skal vises før neste jul ..., jeg tror folk vil se den. Og ... Hvis ikke hamarsingene kjenner sin besøkelsestid da, ja, så er jeg overrasket. Men også tror jeg folk kommer for å se «Rett vest» til høsten, sier Henrik Martin Dahlsbakken.

Tilbake i kinosalen på Lillehammer, under foredraget «No Film School», åpnes det for spørsmål. De unge vil vite hvordan det går an å få filmer satt opp på norsk kino, og Henrik forteller om kontakt med distribusjonsselskapene. Andre vil vite hvordan de kan få jobb som regissør – og Henrik forteller om filmprodusentene som sitter med nøkler som er helt avgjørende. Og han sier også i den sammenheng:

– Jeg mener at norske filmprodusenter er sidrumpa, trege. Noen er bra, men mange bryr seg ikke. De burde vært opptatt av å jobbe med nye folk. De rutinerte gutta, som Poppe og Moland, de takker for seg en dag ... Flere spørsmål?

- Hva blir du inspirert av?

– Det er veldig forskjellig. Jeg kan bli inspirert av kunst, av musikk, av å lese bøker, av å reise og bare kikke ut av vinduet. Filmen «Rett vest» kom ut fra at jeg hadde jobbet både med Ingar Helge Gimle og Benjamin Helstad, at jeg likte å jobbe med dem – og ønsket å finne et prosjekt for et slik samarbeid. «Sensommer» er skrevet for Bente Børsum, ja, faktisk så skrev vi etter hvert sammen. «De Fredløse» har jeg jobbet med i sju år. Ideen fikk jeg da jeg leste et Vi Menn-magasin på do, om to landstrykere, på – 20-tallet, som drepte to lensmenn og det ble satt i gang en klappjakt på dem, en slags «Bonnie and Clyde». Men det er viktig å bringe noe nytt, ikke bare komme med noe folk har sett før. I denne sammenheng har vi jobbet med en gangstermusikal med dans. Vi må prøve, vi må ta flere sjanser.

– Det handler om å utvikle seg og bli modigere. Det ville være trist om jeg lagde min beste film som 25-åring. Jeg håper jeg lager min beste film når jeg er 80 år gammel, sier den fortsatt unge filmregissøren fra Hamar.

Og ikke minst:

– Jeg har alltid hatt nye filmer på gang når jeg har lansert en film. Slik driver jeg meg selv framover.

Men en sak ligger kanskje nærmere Henrik Martin Dahlsbakkens hjerte mer enn noe:

- Ha et filmteam som du kan stole på. Når vi klarer jobben sammen, så er det beste som finnes.

Og derfor er siste råd:

– Finn folk som vil dere vel.

 
FOREDRAG: Selv kom han ikke inn på filmskolen, men onsdag denne uka holdt Henrik M. Dahlsbakken foredrag for elevene. Foto: Remi Laakso
VISES NÅ: Her under opptak av kortfilmen «Den Fredløse» (vises under Hamarama) og spillefilmen «De Fredløse» (2018). Foto: Remi Laakso
ACTION: Mads Sjøgård Pettersen jages av kamera på veg inn i steinura som skjuler de stengte grottene i filmen «Cave» (2016). Foto: Remi Laakso
I FELTEN: Henrik Dahlsbakken i felten i Jotunheimen – her under innspilling av «Å vende tilbake» (2015). Foto: Remi Laakso
I STUDIO: Henrik M. Dahlsbakken som regissør for «Mannen fra Isødet» (2012). Langlistet for Oscar. Foto: Remi Laakso
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke