Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
 
Sølv var gull - og omvendt
20.000 amerikanske dollar til den som blir verdensmester i Vikingskipet denne helga. Men blir sjekken rammet inn og sendt på museum?

Publisert: 04.mar.2017 09:37
Oppdatert: 04.mar.2017 09:44

Neppe.

Men det var en tid da sølv var gull. Eller var det omvendt?

En gullsmed takserte en gang premiene til Oscar Mathisen på Skøytemuseet på Frogner stadion. Verdien ble satt til 600.000 kroner.

– Men det var kun verdien på selve sølvet, sier Hans Petter Carlsen, sønn av en av skøytesportens store, Armand Carlsen, og i dag er Hans Petter pensjonist og en som bruker mye tid på å holde orden på Skøytemuseet.

Hva pokalene, trofeene og alle medaljene egentlig er verdt, det vet ingen. Men for alle de som kommer til museet for å snuse litt på skøytesportens storhetstid, så er verdien stor. Så stor at det kommer folk fra alle verdenshjørner. 

Seneste forrige uke var langdistanseløperen Bob de Jong der, med en gjeng – som var på rundtur til skøytebyer rundt omkring. Oslo var et naturlig stoppested, det ble også holdt en mottakelse med Knut «Kupper’n» Johannesen på Grand Hotel på kveldstid, før følget tok seg nordover mot Hamar.

Bob de Jong og hans nederlandske venner likte nok helt sikkert, som alle andre, et gjensyn med Vikingskipet. Men de hadde garantert elsket et besøk i magasinet til Hedmarksmuseet, og en liten kikk nede i et gammelt og slitt arkivskap i metall. Der ligger nemlig en av de aller største skøyteskatter, det såkalte «Moskvakruset», vunnet av Adolf Norseng i Russland i 1890. Verdien var allerede for snart tretti år siden anslått til en million kroner – men historiene om denne premien er mange, og den dag i dag er ingen helt sikre på hva dette egentlig handlet om. Det skal vi komme tilbake til.

På plakaten for VM på skøyter denne helga (4. og 5. mars) står det stemplet at ISU, Det internasjonale skøyteforbundet, fyller 125 år. Det er et gammelt og tradisjonsrikt forbund, stiftet i Nederland i 1892. Når det denne helga feires med verdensmesterskap, så er det ikke tilfeldig at det skåles i Hamar. 

Åge Dalby, tidligere skøytejournalist i VG og Dagbladet, tidligere direktør for Norges Olympiske Museum på Lillehammer, holdt for et par år siden en tale i Hamar kulturhus – og han åpnet med å si om skøytesportens historie i Hamar: «Utgangspunktet var selvsagt isen på Mjøsa. Aktivitet har foregått lenge – sikkert også før Hamar fikk bystatus i 1849.»

Han viste også til en annonse, trykket i litt senere tid, i Hamar Budstikke 14. mars 1865: «- medlemmene af Skøiteklubben anmodes om å betale Contingenten for denne Maaned, nemlig 18 shilling for Herrer og 6 shilling for Damer og Børn.»

Det som kalles «det første virkelige skøytestevne i Hamar» ble arrangert i 1881, søndag 13. mars: «Præmieskøiteløb for Voxne og Smaagutter». Det kostet femti øre å delta (tretti øre for deltakere under 16 år) – og det kostet 25 øre for adgang til «oparbeidede tilskuerplads». Alt ifølge jubileumsboka til Hamar Idrettslag, «Idrett i Hamar gjennom 100 år».

Da Hamar Idrætsforening ble stiftet 1. desember 1887, så var skøytesporten allerede etablert og hadde sine stjerner i byen ved Mjøsa. Og det er et par år senere, i 1889, vi skal bli med, der skøyteløperne Even Godager, Adolf Norseng og Ingvald Ottesen kom hjem fra konkurranse i Stockholm: «Perrongen var fullpakket og byfogden holdt tale, idrettsforeningen holdt fest for dem på Victoria. 400 deltakere.»

Gutta hadde slått kloa i litt av et trofe: «Stockholmspokalen». Ett av trofeene som i dag passes på av Hedmarksmuseet, og som er avbildet i forbindelse med denne reportasjen.

Og året etter, i 1890, kom Adolf Norseng hjem med det gjeveste trofeet noennoen gang hadde sett: «Moskvakruset», den gang med anslått verdi 900 kroner, som, ifølge et referat gjengitt i boka «Idrett i Hamar gjennom 100 år» utløste en «klækkelig told».

Det er sørpeføre i Hamar noen dager før VM allround starter i Vikingskipet 4. mars 2017. Det ville vært utenkelig å gjennomføre et mesterskap på mjøsisen, utenfor Skibladnerbrygga, som på slutten av 1800-tallet. Oldebarnet til broren til Adolf Norseng, Bo Norseng, og direktør på Hedmarksmuseet, Magne Rugsveen, inviterer inn i hvelvet på Domkirkeodden. Her ligger noen av skøytesportens store skatter, og ikke minst et enormt sølvkrus som bærer på en merkelig historie.

Her ligger «Moskvakruset», eller i alle fall det vi elsker å kalle «Moskvakruset», som ble gitt til museet av familien Norseng i 1990. Og her er premier, som tilhører HIL, som passes på an museet; som den tidligere omtalte «Stockholmspokalen» og to pokaler gitt av «kong Oscar II», konge av Sverige og av Norge (fram til 1905). 

Bo Norseng har bedt en slektning, en anerkjent norsk historiker, Per Gudbrand Norseng, om å kikke litt nærmere på «Moskvakruset» – og han har sendt en e-post, som er videresendt til undertegnede. Historikeren skriver blant annet: «Adolf var verdens beste skøyteløper i 1890 og deltok både i det åpne russiske mesterskapet i Moskva og i St. Petersburg Amatørskøyteløperforenings 25-års-jubileumsstevne dette året. Begge steder vant han flere distanser og var beste løper.»

Han skriver videre at det ikke finnes spor av at tsaren var til stede, «slik familietradisjonen rundt «Moskvakruset» har villet ha det til.» Han slår også fast: «At den bevarte sølvpokalen, som befinner seg på Hedmarksmuseet, er blitt kalt «Moskvakruset», er også en ren misforståelse.»

Historieprofessor Per Gudbrand Norseng skriver også at «om man kan lese russisk, og dessuten sammenligner tekst og emblem på kruset med medaljene (som fulgte sølvkruset og som finnes hos Bo Norseng privat - red.anm.), er det tydelig at kruset er jubileumspokalen til skøyteklubben i St. Petersburg.»

På bakgrunn av dette, så mener historikeren at kruset burde hett «St. Petersburgkruset».

Han skriver også at det har vært et «Moskvakrus», men at det må ha kommet ut av familien Norsengs eie for lenge siden – og han skriver også: «Kanskje avhendet Adolf det selv, det var ikke uvanlig at løperne solgte dem selv om det ble ansett som brudd på amatørreglene.»

Med andre ord: Mysteriet om «Moskvakruset» lever, men utgangspunktet er nå et helt annet: Hvor er det? Hvem har «Moskvakruset»?

«St. Petersburgkruset» ligger trygt bak lås og slå på Hedmarksmuseet. Sammen med flere andre staselige premier. Verdien på premiene er helt håpløst å anslå. Det er tidligere sagt og skrevet at kruset er taksert til en million norske kroner. Det vil ikke Bo Norseng verken bekrefte eller avkrefte. Men han sier at Hamar Idrettslag en gang forsikret premiesamlingen sin til tre millioner til en utstilling i anledning Hamar Idrettslags 100-årsjubileum i 1987.

Han forteller at han fortsatt har medaljene til Adolf Norseng privat – men at han har en drøm for hele samlingen:

– Hele samlingen ville vært perfekt for et bymuseum, gjerne med en idrettshistorisk avdeling. Det har vært min tanke i mange år.

Sola stikker ned på speilblank is på Frogner stadion i Oslo i slutten av februar. Det er livlig på isen. Store og små koser seg med skøyter på beina. Det de ikke vet er at det noen få meter unna, opp en trapp, finnes et flott lite museum. Her er Norges største samling av skøytepremier. Og det går an for publikum å se samlingen på tirsdager og søndager.

Hans Petter Carlsen, pensjonist og ildsjel for museet, og Laila Andresen, tidligere landslagslagleder og visepresident i Norges Skøyteforbund, har nettopp vinket farvel til en gruppe nederlendere. Laila bruker dagen til å pusse sølv, og her er det nok å gjøre – og Hans Petter Carlsen har satt av litt tid til oss.

Her er «Helsingforspokalen» fra 1902, her er «Svensk-norska Skridskopokalen av år 1910», «Skipsreder Lindvigs vandrepokal» (1921), «Wienerpokalen», til og med «Asbjørnsens Eventyrpokal» med en liten rød sigarettrøykende rev.

Her er Oscar Mathisens samling, Ivar Ballangruds premier, her er gullmedaljene til Hjallis, en egen avdeling for Sonja Henie, Hamar-løperen Michael Staksrud har sin egen utstilling – og mange, mange, mange flere. 

Og her er «Hamar-pokalen», vandrepokal for amatørskøyteløpere, med årstallet 1909 gravert inn. Det er en staselig pokal, og ble også trukket fram da kunstkritiker i Dagbladet, Harald Flor, var på besøk i forbindelse med utstillingen «Sølvet, isen og æren» i 1996. Han skrev blant annet: «Isens artister i den tid måtte jo opptre i flere disipliner enn i dag, noe som framgår av den såkalte «Hamar-pokalen» med motiver fra både lengde- og parløp som motiver i relieffet som løper rundt trofeet.»

Flor forklarte også at pokalene kom som følge av at amatørreglene ble skjerpet innenfor idretten rundt 1880, og at 100 år etter, når pengene på nytt styrer sportslivet, så er sølvpremienes symbolverdi tilsvarende redusert.

Direktøren på Hedmarksmuseet Magne Rugsveen er glad for å ha skøytepremiene i sin samling, men han sier også at det ikke enkelt å finne anledninger til å stille ut premiene.

– Dette er klenodier, det er utsøkt håndverk og det er også kunstgjenstander, sier Magne Rugsveen.

Han sier, som Bo Norseng, at et bymuseum vil gi bedre muligheter til å vise fram premiene.

Et slikt museum er på planene, jobben med å regulere en tomt på Domkirkeodden er i gang - og museet kan være åpent for publikum allerede om fem år, det vil være om framdriften er optimal, i følge museumsdirektøren.

– Akkurat nå er kanskje museets viktigste rolle å sikre premiene, sier Magne Rugsveen.

Denne type pokaler finnes ikke i Vikingskipet denne helga. Her er det pengepremier. 20.000 dollar (drøyt 160.000 norske kroner) til vinnerne av både kvinne- og herreklassen. Andreplass gir 12.000 dollar, tredjeplass gir 8.000 dollar – og deretter er pengepremiene gradvis lavere ned til 12. plass som gir 1.000 dollar.

Men generalsekretær i Norges Skøyteforbund, Halvor Lauvstad, forsikrer om at det skal deles ut medaljer. Og laurbærkranser til vinnerne. 

Og nasjonalsanger skal spilles. Og heltene skal hylles. Og mesterskapet gir ære. Og berømmelse.

På andre siden av jordkloden sitter en som kan fortelle om hva skøytesporten kan gi. Johann Olav Koss bor sammen med familien, kone og tre barn, i Toronto i Canada. Han mottok både pokaler, penger og ære i sin karriere – og faktisk også enda mer – da flere millioner mennesker har fått hjelp på grunn av hans skøytekarriere. Etter sitt andre olympiske gull, på 1.500 meter, i Vikingskipet i 1994 ga han 225.000 kroner i pengepremie til Olympic Aid, og siden den gang har han selv utviklet en internasjonal humanitær organisasjon, «Right To Play», som hjelper barn og unge i verdens mest vanskeligstilte områder.

Høyest på lista over anerkjennelse mottatt i forbindelse med karrieren setter han «Sportman of the Year», delt ut av det amerikanske sportsmagasinet Sports Illustrated – samt kåringer av årets navn i Norge, gjort av folket, som årets navn i Dagbladet og VG.

Fortsatt er det en pokal som gjelder, også for Johann Olav Koss, og det er kongepokalen. Han har en med signaturen til kong Olav og en med signaturen til kong Harald.

Og ikke minst, eller kanskje aller mest, så gjelder minnene:

– Hver onsdag gikk vi klubbløp og fikk skjeer i premie. Jeg har dem fortsatt, og bruker dem når jeg er i Norge. Men mest av alt var det selve miljøet, der alle i klubben var sammen, vi gikk løp om kvelden, før vi var samlet på klubbhuset hvor vi spiste vafler, og det var både bingo og premieutdeling. Alle fikk premie, og jeg fikk en hver onsdag hele vinteren gjennom.

NB! ISU fyller 125 år. Men også Vikingskipet har jubileum i år. Det er 25 år siden skøytesportens storstue i Norge ble åpnet i 1992.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke