Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
 
Storhamar kirke: Kanskje er det noe kjent ved Marianne Dahl Sørensen Dimitrova, men du er usikker på hvor du har sett henne. Da er mulighetene mange.

Publisert: 27.nov.2016 08:49
Oppdatert: 27.nov.2016 08:58

Marianne Dahl Sørensen Dimitrova (53) er inne i sin mest hektiske arbeidsperiode når vi nå går inn i adventstiden. Som dobbeltarbeidende er alenemoren godt i gang med å servere både åndelig og fast føde til sjel og kropp som kirketjener og servitør. Men la oss begynne Mariannes reise fra danske Randers i 1982 med noen betraktninger om det som er blitt hennes spesielle sted i Hamar. Vi drar til Hamar vest.

Storhamar kirke ble omtalt som både rimelig og arbeidsriktig da den ble åpnet i 1975. Kirken, med en bruksflate på 1.100 kvadratmeter, ble tegnet av arkitekt Willy Sveen og reist av Thoralf Johansen & Sønner. Bygget ble oppført i lecablokker og trekonstruksjoner til en kostnad på to millioner kroner.

Fra utsiden minner ikke Storhamar kirke umiddelbart om et guds hus. Men inne i det lyse kirkerommet blir inntrykket et helt annet der en først og fremst blir møtte av den alternative altertavlen – et motiv i batikk av kunstneren Tove Tandberg Krafft fra Hamar.

I det lyse, lette kirkerommet er linjene knyttet tilbake til Hamars tidlige kirketradisjoner med en døpefont som er bygd opp på stein fra Domkirkeruinene. Og når det ringes til samvær i Storhamar kirke, er det med ei klokke som tidligere var matklokke på Hoel gård.

Det er denne klokken Marianne Dahl Sørensen Dimitrova bruker når hun i morgen ringer inn til gudstjeneste for første adventssøndag.

Adventstiden er den mest hektiske tiden for Marianne Dahl Sørensen Dimitrova. Kirken skal julepyntes, det skal være gudstjeneste for barnehager og skoler, kirkerommet skal ommøbleres fra de daglige 200 stolene til 320 sitteplasser, lokalene skal vaskes og gjøres i stand og det ene med det andre. Det er mer enn nok å gjøre for kirketjeneren.

– Det er nok mange som tror at en kirketjener bare henger opp salmenummer på en spiker, sier velkommen til folk og deler ut salmebøker ved inngangen, sier Marianne med et smil.

For jobben er atskillig mer mangfoldig enn som så.

– Bygningen er tilrettelagt for en rekke aktiviteter, og her har vi blant annet barnesangdager for de minste, trim for eldre, kafé- og vaffeltreff, strikkekafé, konfirmasjonsundervisning og bibelgrupper. Og så er det naturligvis gudstjenester og gravferder, forteller 53-åringen som tilrettelegger for dette og er mye med også underveis og i etterkant. Det har vært jobben hennes i 11 år nå.

Så kan vi saktens spørre hvordan vår danske venninne havnet i en slik jobb. For det var så visst ikke som kirketjener Marianne var da hun kom til Hamar i 1986. For å få svar på det, må vi legge ut på en reise som startet i Randers i 1982.

– Jeg var nettopp ferdig på videregående skole da jeg søkte på jobb som stuepike på Wadahl Høyfjellshotell. Jeg fikk jobb for sommersesongen, men tenkte at dersom jeg oppførte meg bra, kunne jeg få en vintersesong også. Drømmen var å lære meg å gå på ski, smiler den danske statsborgeren.

Sommersesongen ble til fire år. Stuepiken ble både oppvaskhjelp, kjøkkenhjelp og servitør før hennes daværende kjæreste fra Sjoa skulle begynne på lærerhøgskolen i Hamar.

Det er nå vi begynner å nærme oss andre steder hvor du kan ha møtt denne blide og hyggelige kvinnen.

– Jeg ble selvfølgelig med til Hamar. Men måtte ha jobb, så jeg slo opp i telefonkatalogen for å se etter alternativer, fant Sea Side og søkte jobb hos Arthur Berg og Leif Kristian Olstad som var restaurantsjef. Joda, jobb kunne jeg få, men siden jeg ikke hadde erfaring med à la carte- servering, kunne de tilby meg jobb ved minnestunder. Men jeg hadde bare vært der en halv dag før de manglet en servitør på kvelden. Jeg ble på Sea Side i fem år, forteller Marianne.

Så begynte hun på Pepperkverna hos Calle Knutsen, fikk sin første datter, jobbet på kantinen på Hamar Bryggeri, fikk den andre datteren, var på kantinen i Folkets Hus, i HA og jobbet hele tiden ved siden av som servitør om det var Stallgården, Tingvoll, Høyvang, Pepperkverna, Schwenkes vinkjeller eller Stortorgets Gjestgiveri.

– Det var mens jeg jobbet på kantina i HA jeg fikk en telefon fra ei dame jeg kjenner godt. Hun hadde begynt på kirkekontoret og mente jeg burde søke på kirketjenerjobb i Storhamar kirke.

– Jeg lo litt, for jeg var jo ingen kirkegjenger, men tenkt jeg kunne søke, forteller Marianne.

Etter to intervjurunder fikk hun jobben, og hun har aldri angret på det.

– Det var en stor overgang fra å være servitør, men jeg ble godt mottatt og fikk god opplæring, fastslår hun.

53-åringen har fortsatt å jobbe i restaurantbransjen på fritiden. Hun er i aksjon annenhver helg hele året, og akkurat nå er det høytid både i kirken og i restaurantbransjen.

– Noen synes kanskje kombinasjonen er litt spesiell?

– Det er det nok, men jeg tror ikke jeg hadde vært så bra kirketjener om det ikke hadde vært for restaurantbransjen. Jeg lærte utrolig mye den tiden jeg jobbet som barkeeper. Samtalen en barkeeper har med enkeltpersoner, er veldig lærerik – og viktig for den som sitter der. Det kan være en og annen skjebne som sitter alene i baren, en som virkelig trenger noen å prate med. Omsorgsjobbene henger sammen. Det er nok noen som reagerer på sammensetningen, men jobbene har faktisk godt av hverandre. En dag blir det nok med en jobb, og jeg blir nok værende i kirken, smiler Marianne og tenner et adventslys som symbol for lengsel, håp og glede.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke