Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
 
HAs nyttårspanel: «Vi seiler i medvind, men ror i hver vår båt»
En region som seiler i medvind, men hvor folket av og til ror i hver sin båt i litt for stor grad. Sånn oppsummerer årets nyttårspanel 2016. Nå ser vi framover, mot et nytt godt år for Hedmarken.

Publisert: 31.des.2016 10:43
Oppdatert: 31.des.2016 11:05

– Jeg synes 2016 har vært et år hvor Innlandet virkelig har fått satt seg på kartet. Regionen generelt er blitt mer synlig. Det skjer positive ting her. Så er det en del saker som har vært i vinden, som lokalisering av togtrasé, for eksempel. Det mest gledelige er at vi har god fart. Vi som er i næringslivet, i alle fall, ser at det er mye spennende som skjer. I Evry ser vi at mange søker seg tilbake fra Oslo. Fort deg å selge leiligheten din i Oslo og flytt hjem igjen før det blir for dyrt her! sier Karl Olav Nordengen (48).

Brumunddølen er regiondirektør for Evry Innlandet, et av Nordens største IT-selskap. Nå har han tatt plass ved HAs møtebord. Ved siden av ham sitter Magne Nordgård, han som ble kåret til årets unge leder for et par år siden, men som hoppet av som administrerende direktør i Eika Forsikring for å bli medeier og partner i The Assessment Company – et nyetablert firma som har hatt en flying start. På den andre siden av bordet sitter Erle Eide Nyhus, 17-åringen som i vår troppet opp til direktesendt TV-debatt mot Jonas Gahr Støre og røsket tak i det hun mente var manglende varme i Arbeiderpartiets politikk. Ved siden av henne igjen: Line Ødegård (33), hun som etter en årrekke som familiehjelper i Hamar ble tildelt kommunens frivilligpris for få uker siden.

Med denne forsamlingen, fire personer med aldersspenn på over 30 år, vidt forskjellige perspektiver, svært ulike interesser og som aldri – med unntak av de to herrene fra næringslivet – har møtt hverandre før, skal vi markere at 2016 sklir inn i historien, og at 2017 står og banker på døren.

La oss starte med det nære. Vi har all grunn til å krysse av for et godt år for Innlandet. Boligprisene øker mer her enn noe annet sted i landet, med unntak av hovedstaden. Næringslivet vokser. Folketallet øker. Vi blir større, flere. Og vi markerer oss tydelig. Magne ser tendensene. En region som er i støtet.

– Vi, sier han, og henviser til nyetablerte The Assessment Company, har tatt over trainee Innlandet-ordningen. Der var det 160 søkere fra hele Norge som ville komme til denne regionen. Masse dyktige, høyt utdanna mennesker. Av de 160 er det sju-åtte som kommer gjennom nåløyet. De sier at de ikke visste at det var så mye interessant å jobbe med her. Det er i ferd med å komme fram nå.

De to næringslivslederne ramser om kunnskap som avler kunnskap, Hamar Game Collective som vant Stjerne i boka-prisen, Biomiljøet og EON med virtuelle reality, som kommer for fullt. At det ikke lenger er noen grunn til å ha for eksempel statlige arbeidsplasser i Oslo; mange av dem kan like gjerne være på Hamar.

Magne og Karl Olav er i det positive lunet. Det blir fort sånn når Innlandets 2016 skal oppsummeres. Tenk bare på sommeren: Først losset NRK Skibladner full av kamerautstyr for å vise kongeriket mjøsidyll i beste sendetid. Så kom Sting og samlet 8.000 publikummere på Stortorget. To enkelthendelser en innlandspatriot virkelig kan godte seg med. I alle fall helt til Erle, som et frisk pust, minner om at verden er mer hva man kan se fra toppen av stupetårnet.

– Jeg vil fokusere litt annerledes hvis vi skal oppsummere 2016. Flyktningsaken har dominert nyhetsbildet veldig. Bilder fra Syria som er så grusomme at de nesten er vanskelige å ta inn over seg. Den økende frustrasjonen blant middelklassen og vind fra høyre, både med Brexit og Donald Trump, er interessant. Situasjonen man ser i Frankrike, Ungarn og Tyskland. En frustrasjon man har sett mange ganger før i historien, har gjentatt seg litt i år. Folk gjør opprør, sier Erle, til «mmmm» fra resten av forsamlingen rundt bordet.

Det nikkes ettertenksomt.

– Det er noen skumle understrømninger der ute, sier Magne.

Karl Olav er enig:

– Da blir kanskje næringslivet og det vi driver med her litt mindre viktig, når du ser det i en sånn kontekst. Det som skjer i Syria og Aleppo, for eksempel, er helt utrolig. Jeg føler liksom at … den traff litt!

Googler man 2016, er det få nyheter fra Hedmarken som dukker opp på Wikipedias dystre oversikt, en liste som blant annet rommer overraskende mange flystyrter, terrorangrep med lastebil på promenaden i Nice, der 84 mennesker ble drept, et tilsvarende angrep på julemarked i Berlin, terror i Brussel, helikopterulykken ved Turøy, massedrap på en nattklubb i Orlando, folkeavstemning som tok Storbritannia ut av EU, valget av Donald Trump som president og vedvarende kriger.

Erle liker å slå litt fra seg. I vår satte hun på plass Trond Giske på Arbeiderpartiets fylkesårsmøte. Hun ønsket seg et varmere Arbeiderparti og gjorde opprør. Få dager senere ringte NRK og ville han henne med på direktesendt TV-debatt mot Jonas Gahr Støre.

– Synes du at du oppnådde noe med å si ifra sånn du gjorde?

– Jeg tror mange har merket en endring i Arbeiderpartiet, og jeg er veldig glad for å få være en del av den endringen, sier Erle.

Flyktninger er kjernesaken hennes. Nå er hun frivillig på Ormseter asylmottak. Der lærer hun bort norsk. Hun hevder at få i lokalsamfunnet kjenner situasjonen til dem som bor der.

– Vi sier at det er store forskjeller ulike steder i verden, men de er på Gåsbu, liksom! Der hører jeg om folk som blir henta om natta og sendt ut. Jeg har venner som er blitt sendt ut av landet. Den virkeligheten blir fryktelig nær. Det er så uverdig at vi behandler mennesker som ønsker beskyttelse på en slik måte. Jeg skjønner at ikke alle kan få oppholdstillatelse, men jeg mener at vi skal hjelpe flere mennesker enn hva vi gjør i dag. Det har vi både hjerter og penger til.

Line jobber med flyktninger til daglig som psykososial rådgiver. Hun har å gjøre med flyktninger som skal bosettes i kommunen og starte et liv her. Selv om ventetiden for oppholdstillatelse er over, står også de overfor en rekke utfordringer.

– Det er en kunst å bli integrert inn i samfunnet. Jeg tror mange er ensomme. Det er vanskelig å bli kjent med andre enn sine egne her. Det er noe med all denne utdanningen og kompetansen man må ha. Samfunnet er blitt veldig resultatorientert. Det er noe med at vi må legge lista så lavt at det finnes arbeidsplasser for alle. Vi må skape de arbeidsplassene som er lavterskel også, sier hun som et hint til næringslivskarene.

Uten sammenlikning for øvrig har Line selv kommet flyttende til Hedmarken. Opprinnelig kommer hun fra Sandefjord. Hun flyttet hit da hun skulle studere på Høgskolen i Lillehammer og samboeren skulle starte firma på Hamar. Planen om å reise tilbake til Sandefjord er der fortsatt, men:

– Vi har slått røtter her, og da er det vanskelig å rive dem opp. Men jeg har faktisk aldri bada i Mjøsa, røper hun til forferdelse for resten av forsamlingen.

– Mamma hadde ei venninne som hadde hytte ved ferskvann. Jeg var dårlig på å svømme da jeg var liten, så jeg fløt så dårlig i ferskvann. Jeg tror det er derfor.

– Dere andre har testa stupetårnet?

– Klart det! Sier Erle.

– Vi må jo få ned snittkostnaden per stup, mener Magne, før han må krype til korset og innrømme at han ikke har kastet seg utfor femmeteren:

– Det er knallhøyt når du står oppå toppen der! Men stupetårnet er blitt en bra sak, da. Det er eksempel på å snu noe negativt til noe positivt. Nå er det blitt et landemerke. Vi hadde 250 bankansatte på samling da jeg jobbet i Eika. Vi skulle ha rebusløp. Det alle sa, var at vi måtte gå for å se stupetårnet.

For Hamars del var det noget kostbare stupeanlegget snakkisen i 2014. Årets megetomtalte sak har vært plasseringen av dobbeltsporet gjennom byen. Like før jul avgjorde kommunestyret i Hamar at de vil sette alle kluter til for å få kommunalminister Sanner og Jernbaneverket med på den østlige traseen. Hvilken trasé det til sjuende og sist måtte bli, spiller ikke all verdens rolle for forsamlingens to næringslivsrepresentanter, men at InterCity-utbyggingen er viktig? Ja. Definitivt. Helt soleklart.

– Som næringslivsleder mener jeg at det viktigste er å få infrastrukturen opp hit, om det blir den ene eller andre traseen, sier Magne.

– Det er så viktig for Innlandet. Jeg synes det er blitt litt for mye skittkasting i denne debatten. Det er uheldig. Vi ror egentlig i samme båt, men i denne saken virker det som vi ror i fire-fem båter på Mjøsa, og i alle retninger, istedenfor å ro sammen og få takta til å gå. Det tror jeg vi skal tenke litt på. Vi må løfte blikket lite grann, sier Karl Olav.

– Er ikke det litt typisk når ting skal plasseres?

– Jo, sjukehus for eksempel. Blir jeg ordentlig dårlig noen gang, drar jeg til det sjukehuset hvor jeg finner en hjernekirurg som har gjort jobben et par ganger før, ikke til et lite sjukehus hvor jeg er usikker på om kompetansen er god nok. Om det ligger i Moelv, Hamar eller Elverum spiller ingen rolle. Men nå har styret i Sykehuset Innlandet sagt at det blir ved Mjøsbrua. Da tror jeg det er lurt at vi jobber med å se på hva vi kan få til der, istedenfor å jobbe alt vi kan imot. Jeg tenker at om 10–15 år, hvis toget går gjennom Hamar på den ene eller andre måten og stopper ved et stort sjukehus i Moelv, – da tror jeg vi har fått til mye i Innlandet, sier Karl Olav.

Jernbanen tar oss direkte inn i framtida. Mye har skjedd på Hedmarken, enda mer skal skje. Så, hva slags håp, ønsker og drømmer har forsamlingen rundt bordet?

– Jeg håper vi evner å se en helhet og mulighet litt utenfor egen adresse. Vi må se helheten for Innlandet, sier brumunddølen Karl Olav.

– Men, altså, Ringsaker er jo glad i å se på seg selv som …?

– Jeg bor i Ringsaker, og jeg er stolt av Ringsaker. Men jeg er stolt av Innlandet også. Vi må heie på hverandre. Hvis Hamar gjør noe bra, må vi heie på Hamar, og motsatt. I næringslivet er vi ikke opptatt av grenser i det hele tatt. Det er meningsløst om vi skal konkurrere mot hverandre. Jeg håper at vi, når året er omme, har klart å bli enige om hvor jernbanetraseen skal gå og hvor sykehuset skal ligge. Noen sånne store ting.

– Ja, eller om vi ikke er enige, så i alle fall at noen tar valget. Når det først er tatt en beslutning, klarer folk å forholde seg til det, istedenfor at alle skal mene og synes noe hele tida. I sånne debatter flyr det i endinga og vendinga, for folk er for feige. De tør ikke ta valget, så går det og surrer isteden. Det er demotiverende. Sykehusgreiene har jeg sluttet å engasjere meg i for lenge siden. Det er viktig at folk får uttale seg, men så må noen ta en beslutning, og da blir det som det blir, sier Line.

Når det kommer til lokaliseringsdebatter på Hedmarken, daler engasjementet hos Erle. Hun er opptatt av den store verden. Jernbanedebatten har hun falt av.

– Bli enige, da! Noen må ha mer peiling enn andre på hva som er smart. Leserinnlegg er kjempeviktig, men jeg tror ikke alle har den kompetansen som kreves for å bygge jernbane, sier hun.

Erle sikter andre retninger når hun skal dele noen håp for 2017. Hun har tenkt litt på det, forteller hun. Å ønske seg fred i Syria, er respektløst overfor eksempelvis Jemen, mener hun. Hun skjønner ikke hvordan hun skal kunne tillate seg å ønske noe mindre enn fred og rettigheter for alle.

– Du legger lista høyt!

– Ja, man må jo det, for alt annet vil jo være respektløst for de andre landene som har det fælt. Se på Jemen. Jemen opplever en alvorlig humanitær krise. En tredel av befolkningen sulter, svært mange trenger nødhjelp. For meg er det umulig å ikke ønske at dette skal ta slutt, at ingen skal måtte leve under slike forhold.

Gjennom året er vi blitt presentert for bilder av syriske barn sittende nedstøvet, blødende og ensomme i ruinhauger. Redde barneansikter og bunnløst fortvilte foreldre.

– Det er så mye av det at man nesten blir immun. Man ser det hele tiden. Alle deler det på Facebook. Så tenker jeg, når jeg sier disse folkene som deler det: At man blir lei seg – det skulle bare mangle. Barn dør, liksom. Men hva gjør vi? Sender vi en melding til Røde Kors og donerer de 200 kronene? spør Erle.

– Man blir litt immun mot det, og det må man aldri bli.

– Den viktigste jobben gjøres kanskje innenfor husets fire vegger, der barn vokser opp. Når vi snakker om dette med å bli immun, så gjelder jo ikke det bare kampanjene som vil ha deg til å gi penger. Du blir immun mot nettrollene som skriver stygge kommentarer også, rapporterer ikke krenkende sider på Facebook, sånn du gjorde i starten. Det er en skummel trend. Og det bygger opp rundt de holdningene vi ønsker å bygge ned, også med den politikken vi har i Norge, spesielt knyttet opp mot fremmedfiendtlighet, sier Line.

– Det nevnte vi i stad også, det har jo skjedd en del i verden, med Trump og. Det var vel ingen som hadde trodd at Trump skulle bli valgt, sier Karl Olav.

– Det er en frustrasjon overfor dem som styrer, en forakt. Trump er en folkets mann, en som har skapt jobber. Folk lo av ham, han var en tulling. Men jeg er ikke overraska over at han ble valgt, bare veldig trist sier Erle.

Vi har en ny runde i Norge til høsten også. Line ønsker seg et regjeringsskifte ved stortingsvalget i 2017.

– Den konstellasjonen vi har i dag er i alle fall litt utfordra allerede. Så vi får se. Men i Norge har vi det veldig bra, og da må vi prøve å bidra til at andre også kan ha det bra. Og som du sa i stad, sier Karl Olav og nikker mot Line, – det med å få folk inn, integrere dem og bruke kompetansen deres er viktig. Å bruke de ressursene som er på en ålreit måte.

Talen fra Erle om å løfte blikket litt har festet seg. Det virker nesten i overkant navlebeskuende å snakke om vind i seilene for lille Hedmarken igjen. Men selv om situasjonen er ille andre steder i verden, kan vi ikke slutte å ha ambisjoner for Innlandet. Magne er klar på dét.

– Etter dette blir det litt rart å dra det ned til Hamar i vinden og E6 igjen, men jeg tror samferdsel er utrolig viktig for Innlandet, og jeg tror det faller på plass i 2017. Så kommer Elton John og vi får innbyggervekst, det er masse å se fram til. Men den underliggende trenden: Det er en bølge, en giv. Folk snakker litt annerledes, folk snakker positivt om Innlandet. Det gir seg ikke i 2017. Det kommer til å fortsette.

 
STORE ØNSKER: – Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan ønske meg noe mindre enn fred og rettigheter for alle, sier Erle Eide Nyhus.
SNUOPERASJON: – Stupetårnet er blitt en bra sak, da. Det er eksempel på å snu noe negativt til noe positivt, sier Magne Nordgård.
FRIVILLIG: – Flere og flere yngre melder seg til frivillig arbeid. Det synes jeg er viktig, sier Line Ødegård.
PÅ KARTET: - Jeg synes 2016 har vært et år hvor Innlandet virkelig har fått satt seg på kartet, sier næringslivsleder Karl Olav Nordengen.
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke