18. aug
Superkrefter: Elija (Samuel L. Jackson), Kevin (James McAvoy) og David Dunn (Bruce Willis).
 
Lunefull heltefilm
«Glass» er en smart og spennende superheltfilm, som utfolder seg med mange vendinger og utilregnelige karakterer.

Publisert: 17.jan.2019 06:44
Oppdatert: 17.jan.2019 06:44

Oppfølgeren til M. Night Shyamalans «Unbreakable» og «Split», «Glass», har premiere på fredag.

Skurker fra før

Filmen henter inn de to antagonistene fra de tidligere filmene, nemlig superskurken «Elija» (Samuel L. Jackson) og «Kevin» (James McAvoy). Sistnevnte lider sterkt av personlighetsforstyrrelser.

Disse skurkene blir omsider forent med hovedpersonen og den gode helten «David Dunn» (Bruce Willis). Denne gjenforeningen går ikke uproblematisk hen.

Innledning og kulisser

I innledningen møter vi David Dunn i New York. Han driver et sikkerhetsselskap sammen med sin datakyndige sønn og er en slags borgerverner om kvelden.

Når Dunn og sønn begynner å sniffe etter en ettersøkt seriemorder tar handlingen i «Glass» form, med det første av mange vendepunkter.

Det meste av den om lag 2 timer lange filmen utspiller seg på et mentalsykehus, men kulissene er spennende og trådene mange.

«Glass» er full av lunefulle og spennende karakterer. Her er kanskje protagonisten den minst spesielle i superhelt-trekantdramaet, men han er dog stabil og trygg.

Den mest interessante karakteren er nok Kevin, med sine 24 skiftende personligheter - «Horden», hvorav en av de er «Beistet» – et villdyr. Kevins andre personligheter er for eksempel en ni år gammel jente, eller den bestemte damen «Patricia». Kevin kaster en nervepirrende galskap over «Glass», og Elija drar i snorene. Karakterene er kompliserte og utilregnelige, men begrunnes gjennom deres barndomshistorier.

Skutt for spenning

«Glass» er en film skutt for spenning. Bildene er thrillerinspirerte, med uoversiktlighet og lurende farer utenfor synsfeltet. Dette er med på å prege filmen, slik at både handlingen og karakterene får sin vinkling. Med andre ord; formidlingen i «Glass» er god.

Tegneserier og vendinger

Historiene i trilogien av M. Night Shyamalans er preget av karakterenes tolkninger og oppheng i superhelt-tegneserier, samt å legitimere seg selv. Man skulle kanskje tro at denne malen gjør filmen forutsigbar, men vendingene i «Glass» er smarte – og filmen full av gåter og spenning.

TERNINGKAST: 5

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke