19. aug
 
Magisk musikkstund mellom sorg og glede
Med utgangspunkt i Hans Børlis dikt «Tidens vei» ble kammerkonserten i Hamardomen en lengselsfull opplevelse. Konserten var del av Festspillene i Elverum.

Publisert: 08.aug.2018 00:14
Oppdatert: 08.aug.2018 07:25

Det ble et flott møte med ni kammermusikerne som virkelig hadde satt seg inn i sterke musikalske uttrykk. De framførte verk av komponister som på en eller annen måte var berørt av krig og fred. Som Wolfgang Plagge sa innledningsvis:

– Det er lengsler etter noe godt.

Musikken, som ikke er bundet av tid, kan uttrykke hvor veien kan gå videre etter opplevelser av tap og sorg. Det ble en riktig høytidsstund, som på ingen måte var tung. Tvert imot, med det særdeles inderlige samspillet med runde og myke kanter ble det heller en magisk vakker stund, hvor det var mye trøst og håp å finne.

elegant og silkemykt

Ingen av kveldens verk ble introdusert, og hele konserten foregikk uten forstyrrende applaus. Det ble dermed en god helhet, hvor publikum ble mer og mer sugd inn i musikkens språk.

Kveldens åpning var ved Händels «Suite i D-dur», med de fem strykerne, fagott og trompet. Allerede her imponerte musikerne med særdeles elegant spill, og det svingte akkurat passe mye.

Det ble en stor kontrast med Arvo Pärts «Fratres». Den minimalistiske musikkstilen er inspirert av Gregoriansk sang og passet ypperlig i Hamardomen. Med en stødig Plagge ved klaveret var det opp til fiolinisten Florian Donderer å få fram dragkampen mellom nuet og evigheten som sliter i oss mennesker. Heldigvis ble utførelsen bedre og bedre etter hvert, med en fantastisk lavmælt avslutning.

Jenkinks «Benedictus, The Armed Man», arrangert av Antonsen og Plagge, var et kort stykke med et silkemykt spilt tema, framført av både trompet og fagott.

Spennende og gripende

Antonsen fikk også skinne i «Quiet City», et verk av Copland som ble skrevet for et for lengst glemt teaterstykke. Med utgangspunkt i femtoneskalaen beskrives hvordan hovedpersonen strever. Det ga en god avveksling, før strykerne ga en gjennomført silkemyk versjon av Tchaikovskys «Strykekvartett nr. 1, 2. sats».

Marianne Beate Kielland bidro helt på slutten, og hennes enestående foredrag nådde virkelig hver og en. Høydepunktet var nok Mahler, hvor Kiellands stemmen virkelig matchet fagotten på en nydelig måte. En herlig avslutning på en særdeles vakker kveldsstund.

Terningkast: 5

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke