buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
16. okt
MED EPLE OG OST: Norske fenalår er ofte nokså hardt saltet. Fine smakskombinasjoner kan da oppnås ved å servere denne spekematen sammen med noen eplebiter, litt kaldpresset rapsolje og biter av en godt modnet Jarlsberg eller Edamer - siden det snart er j
 
Det fantastiske fenalåret
Fenalår er typisk norsk og navnet er unikt norsk. Ingen andre land enn Norge har fenalår.

Publisert: 10.des.2010 07:54
Oppdatert: -

Men det finnes noen slektninger, særlig på Island (hangikjøt) og Færøyene (skerpikjøt) der metodene for å framstille spekemat av lår fra sau eller lam, ligner en del på de norske tradisjonene. Islendingens hangikjøt blir saltet, langtidsrøykt over bål fra tørka sauemøkk, og tørka. Kjøttet spises gjerne etter langtidskoking. Den «tøffeste» og trolig også den mest risikable metoden er tørkingen av lammekjøtt på Færøyene (skerpikjøt) som foregår uten bruk av salt. I Norge har vi i nyere tid stort sett gått motsatt veg, og bruker temmelig mye salt. Men opphavet - helt tilbake i steinalderen er kanskje felles?
Utenom de nærmeste fenalårslektningene på Island og Færøyene, foregår det også en liten produksjon av speket fenalår i England, Frankrike og Italia. I et land som England, som har 12 ganger så mye sau som i Norge, er framstillingen av fenalår en ørliten nisjeproduksjon som selges i gourmetbutikker i London.

- I ALLE fall er det helt sikkert at saltet og tørka lår av småfe i Norge er dokumentert kontinuerlig tilbake til midt på 1500-tallet. Sannsynligvis ble fenalår også laget i vikingtiden (800-1050), forteller mathistoriker, forfatter og fenalårentusiast Helge Christie på Tolga. Når det gjelder denne særegne matens alder mener han det er logisk å anta at fenalår har vært tørka i Norge i 5.000 år; altså tilbake i yngre steinalder.
Det historiske aspektet med den lange, uavbrutte og utbredte norske tradisjonen gjør fenalåret til unik mat som bør løftes enda høyere opp, sier Christie. Med bakgrunn i dette er det satt i gang arbeid med å oppnå geografisk beskyttelse av fenalår. Hensikten er å sikre Norges særegne fenalårtradisjon.- OM VÅRE tradisjoner med fenalår strekker seg langt tilbake i tid, er ikke dagens produkter ferdig utviklet, fortsetter Helge Christie. Som mange er klar over, er norsk spekemat overveiende saltere enn lignende produkter fra lenger sør i Europa. - Jeg bruker formuleringen «det norske saltparadoks» om dette påtakelige og faktisk også beklagelige fenomenet. Hvorfor de fleste produsentene i Norge velger å gi fenalårene et preg av å være saltmat i stedet for å strebe etter et atskillig mer smaksrikt, speket preg, kan ha en historisk forklaring. Over et langt tidsrom var salt mangelvare i Norge og følgelig svært kostbart. Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet hindret saltimport til Danmark/Norge. Da det endelig kom mye og billig salt etter 1850, kan salthungeren ha ført til at vi brukte unødvendig mye av det, mener Christie. Dessuten foregikk en helsekampanje i Norge fra 1850 som sterkt anbefalte folk å bruke mye salt.NÅ GÅR TRENDENE i motsatt retning, godt hjulpet av inspirasjon fra langtidsmodnede og mildt salteste spekeskinker fra Italia og Spania. I Norge er dette så langt nærmest å regne som nisjeproduksjon som tar nokså små andeler av totalmarkedet. Men det finnes produsenter i Norge som lager langtidsmodnet, mildt saltet fenalår og spekeskinker.- Jeg har en drøm om at det kommer mer av dette, sier Helge Christie.
Men siden saltdominansen fortsatt er så sterk, kan vi jo gjøre noe med dette når vi spiser fenalåret, fortsetter han. Gjerne ved å servere pent skårne skiver av fenalår sammen med litt kaldpresset rapsolje, litt eple skåret i biter eller skiver, og en modnet hvitost, for eksempel vellagret Jarlsberg. Da kan den som spiser, selv justere totalsmaken. De ekstreme ytterpunktene er å spise bare eple eller bare fenalår. Men et sted midt imellom finner nok de fleste harmonien mellom salt og søtt, syrlig og fett. Og når du er mett på dette, kan du jo skifte til klassikeren fenalår og rømmegrøt.
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat