buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
16. okt
SKINKEPRAT: Nordmenn er dårligere til å snakke om blant annet skinke i forhold til italienere og spanjoler.
 
Ord for maten er viktig
MATPRAT: Vi har lært at en ikke skal snakke med mat i munnen. Men å snakke om maten er smart.

Publisert: 06.jan.2012 04:12
Oppdatert: -

Italienere spiser ti ganger mer spekeskinke enn nordmenn og er totalt overlegne i å fortelle hvordan den smaker.
I en test med skinkespisende spanjoler og italienere framstår Ola nordmann som atskillig mer ordfattig enn søreuropeerne når egenskap og smak på en spekeskinke skal beskrives.
Forsøket ble gjennomført med et panel på til sammen 90 forbrukere i Norge, Spania og Italia. Deltakerne fikk smake på seks ulike spekeskinker og ble bedt om å beskrive smaksegenskapene til skinkene. Spanjolene og italienerne kom opp med rundt 10 ord hver, mens nordmennene i snitt brukte seks ord på skinkeopplevelsen.
- Hovedgrunnen er nok at de spiser mye mer skinke i Italia og Spania. Men det har også noe med måten vi spiser på, sier seniorforsker Margrethe Hersleth i matforskningsinstituttet Nofima, til NTB.
- Italienere og spanjoler er flinkere til å kommunisere rundt maten. De har lengre måltider, og når de kjøper skinke i butikken får de den delt opp av en person som de snakker med,
Hun forsker på såkalt sensorisk oppfattelse av matvarer - hvordan vi bruker sanser som lukt, smak syn, berøring eller tygging til å vurdere mat.
Statistikk fra 2009 viser at norske forbrukere i gjennomsnitt spiser 400 gram spekeskinke i året. Spanjolene spiser 3,3 kilo hver, mens italienerne får i seg 4,4 kilo i løpet av et år.
De norske deltakerne kom ikke bare opp med færre ord for å beskrive spekeskinka. De slet også mer med å bruke ordene på en konsistent måte.
- Nordmenn benytter ord som søt og moden. Men vi karer ikke å skille skinka som er søt eller moden fra de andre, påpeker Nofima-forskeren.
Bare tre ord ble brukt riktig av nordmennene. Spanjolene klarte å være konsistente i bruken av 14 ord, mens italienerne merket seg 17 egenskaper som de brukte på korrekt måte.
- De norske deltakerne klarer å gi en korrekt beskrivelse av rødhet, mørhet og salthet i en spekeskinke, sier Hersleth.
- Søreuropeerne er mye flinkere til å beskrive kombinasjonen av smak og lukt. De har flere ord å spille på, og kunne beskrive en spekeskinke som: «Søt, salt, røykt, harsk, moden, smeltbar, marmorert og mør».
- Som sensoriker er det lett å bli deprimert av disse resultatene. Men dette må også kunne brukes på en positiv måte, sier Hersleth.
Norske produsenter kan lære opp oss forbrukere ved å merke pakningene sine og kommunisere ord. Dette gjør jo vinbransjen som forsøker å lære oss smak ved å sette ord på vin, sier hun.
NTB og Geir Vestad
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat