buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
16. okt
KJAPP OMELETT: Etter et par minutter i panna er restematomeletten signert Margit Vea og Johanna Holtvedt (4) klar for matpakka.FOTO: Anne Elisabeth Næss
 
Ressurssterke rester
I Norge går minst en firedel av maten rett i søpla. Hjemme hos Margit Vea går restene i stedet rett i barna.

Publisert: 02.okt.2010 04:12
Oppdatert: -

Margit Vea, aktuell med kokeboka «Kjøkkenpatruljen», oppfatter restene som en ressurs på kjøkkenet, og skulle faktisk ønske hun hadde mer av dem.
- Jeg har blitt litt for god til å beregne akkurat hvor mye mat familien spiser, sier trebarnsmoren, kokebokforfatteren og ernæringsfaglæreren.
- De få gangene vi har middagsrester, er barna glade for å få dem til kvelds, i matpakka eller etter skolen, sier Vea, som har mange triks for å trylle med det som måtte finnes av tiloversblevne matbiter.

Den andre store svinnsynderen i norske husholdninger, ved siden av rester, er maten som aldri har rukket å bli til rester, men bare har sovnet stille hen innerst i kjøleskapet et sted.
- En gulrot som henger med nebbet, trenger ikke kastes. Sammen med andre grønnsaker, gjerne halvgamle de også, er den ypperlig å koke kraft på, som siden fryses ned i porsjoner. Da slipper man dessuten å ty til de ferdige buljongterningene, som inneholder skadelig glutamat, sier Vea, som er en ivrig forkjemper for mat laget fra bunnen av.

Margit Vea må være flinkere til å spise opp maten sin enn folk flest.
Tall fra Østfoldforskning viser at minst en firedel av maten som produseres i Norge, blir kastet. 80 prosent av matkastingen foregår i private husholdninger. Og verst til å kaste er folk i aldersgruppen 29 til 39, det vil si der de fleste tidsklemte småbarnsforeldre befinner seg.
Mye av kastingen skyldes for store innkjøp, ifølge seniorforsker og ekspert på matavfall, Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.
- Pakningene eller enhetene er ofte for store. Dessuten mangler folk oversikt over hva de allerede har hjemme, sier Hanssen.
Han påpeker at mange, særlig yngre, kaster mat av utmerket spisekvalitet.
- 80 prosent kaster rømme og yoghurt som har passert «best før»-datoen, selv om produktene gjerne kan spises 2-4 uker etterpå, forutsatt at de er ordentlig behandlet.

I siste nummer av Folkevett, som utgis av Framtiden i våre hender, skildres de skandaløse sammenhengene mellom matsløsingen vår og verdens miljøproblemer.
For eksempel kommer ti prosent av de rike landenes klimagassutslipp fra produksjonen av mat som går rett i søpla. Regnestykket er utført av den britiske historikeren og matsvinneksperten Tristram Stuart. Selv lever han som friganer, det vi si at han baserer kostholdet sitt på mat som allerede er kastet av andre - som regel av matbutikker.
Denne strategien blir for komplisert for de fleste. Da kan man i stedet følge Margit Veas enkle råd mot miljø- og lommebokskadelig matsvinn.
- Mange av rådene mine mot matkasting vil samtidig føre til et kosthold som er bedre for helsen din, lover Vea. (NTB)
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat