buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
15. okt
FETT OG FINT: Høyfettskosthold er minst like effektivt som alle moderne medikamenter til sammen, mener Dag Viljen Poleszynski.
 
Spis mest fett!
Råd om kost med lavt karbohydratinnhold og mye fett - også mettet fett - er en voksende utfordrer til det etablerte synet på kosthold.

Publisert: 30.okt.2009 05:13
Oppdatert: -
Kostholdsrådene fra Nasjonalt råd for ernæring, landets offisielle rådgiver på dette feltet, gir rom for et betydelig inntak av karbohydrater (drøyt 50 prosent av daglig energibehov) og oppfordrer til reduksjon i inntaket av mettet fett, blant annet for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

«Motparten» mener at karbohydrater fra sukker, ris, pasta, korn, poteter med mer, bør reduseres kraftig. Fettinntaket bør derimot økes. Det er nemlig feil at fettspising automatisk øker kolesterolnivået. Dessuten er ikke kolesterol i blodet årsak til hjerte- karsjukdommer, blir det hevdet.


STEINALDERKOST ER ET BEGREP som ofte benyttes i karakteristikken av det kostholdet våre forgjengere levde på før jordbruksrevolusjonen. En begrunnelse for begrepet er at et slikt kosthold er helsebringende fordi menneskets gener bare har endret seg 0,005 prosent siden jordbruket ble utviklet for drøyt 10.000 år siden. Vi er altså genetisk sett tilpasset lignende mat som våre forfedre spiste i steinalderen.

EN AV LANDETS FREMSTE eksponenter for steinalderkost er ernæringsfysiologen, dr.philos. Dag Viljen Poleszynski (63). Han mener at verdien av et lavkarbohydrat/høyfettkosthold (steinalderkost) er godt dokumentert gjennom omfattende og seriøs forskning over mange tiår. - Det er høy grad av konservatisme, stahet og rett og slett feighet blant den etablerte ekspertisen som gjør at denne kunnskapen ikke aksepteres, sier Poleszynski.

- Det grunnleggende spørsmålet er hva mennesket er skapt for å spise, fortsetter han. Men dette spørsmålet blir ikke stilt. Derimot funderer myndigheter og næringsinteresser mye på hvordan korn skal dyrkes, distribueres og omsettes som menneskemat i alt fra brød til kaker og cornflakes. Men det stilles få spørsmål om korn og kornprodukter (brød inkludert) faktisk er helsebringende i de mengdene som myndighetene anbefaler.


SIDEN INFORMASJONEN OM kostholdsråd fra offisielt hold er svært omfattende, og det motsatte synet mangler en tilsvarende slagkraft, vil en så radikal omlegging av kostholdet som skisseres, være en langsom og konfliktfylt prosess. Det vil også kreve individuelt mot å endre på gamle vaner. Mange som lever i dag, har vokst opp med budskapet om at lite mettet fett og mye karbohydrater i maten er helsebringende. Hvordan skal vi tørre å tro på det omvendte?

- Dette handler ikke om tro, og vi forholder oss heller ikke til tro, svarer Poleszynski.
- Vi mener at våre synspunkter og råd er veldig godt dokumentert og ikke kan avvises ved å påstå at vi mangler kunnskap. Blant annet har forskning vist at et høyt kolesterolnivå i blodet ikke behøver å være skadelig. Eldre mennesker med høyt kolesterolnivå lever faktisk lenger enn dem med lavt nivå. Et transportmolekyl for kolesterolet som kalles Lp (a), hjelper til med å reparere skader i åreveggene. Kolesterol fungerer delvis som reparasjonsmolekyl og er ikke en årsaksfaktor i utvikling av åreforkalking og hjerte- og karsykdommer, sier Poleszynski.
Han legger til at alle som er opptatte av sin egen, sine barns (og sine foreldres) helse, har en forpliktelse til å skaffe seg kvalifisert kunnskap om hva man bør spise! Den viktigste faktoren for vår helse er det vi putter i munnen (sigaretter inkludert).


HORMONET INSULIN er en nøkkelfaktor i menneskets hormonbalanse fordi det er nødvendig for å lagre fett på kroppen. Ved inntak av mye lettopptakelige karbohydrater, som sukker, brød, ris og pasta utsettes kroppen for en høy glykemisk belastning, og det fører igjen til hormonell ubalanse. Mekanismen er at blodsukkeret først stiger hurtig. Deretter mobiliseres bukspyttkjertlenes betaceller til å skille ut insulin, som beskytter kroppen mot et for høyt sukkernivå. Samtidig er hormonet insulin helt nødvendig for å omdanne sukker til fettsyrer, som så lagres som fett på kroppen. Skal du slanke deg, er det derfor dumt å spise mye sukker og andre karbohydrater. Spis heller fett!

- Var det dumt å utvikle den magre grisen?
- Ja, mener Poleszynski.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat