19. aug
Fest: Tho­mas Dyb­dahl og Bjørn Eids­våg blir or­dent­lig var­me i trøy­ene mot slut­ten, og ko­ste seg ty­de­lig­vis, sam­men med pub­li­ku­m, på ryt­misk vis.FOTO: Pau­la Bjert­nes
 
Melankolsk glede
To mestre av melankoli, Thomas Dybdahl og Bjørn Eidsvåg, klarte å få til en strålende kveld i regi av Festspillene i Elverum.

Publisert: 05.aug.2011 00:12
Oppdatert: -

To mestre av melankoli, Thomas Dybdahl og Bjørn Eidsvåg, klarte å få til en strålende kveld i regi av Festspillene i Elverum.

Etter den velkjente youtubeduellen har Thomas Dybdahl og Bjørn Eidsvåg gått sammen for å gjennomføre en knipe med felleskonserter. I går kveld gjestet de Festspillene i Elverum, til stor glede for publikumet.
Litt uvitende om hva som kunne ventes, resulterte samarbeidet i et oppløftende musikalsk fellesskap.
Det var forunderlig å høre hvordan disse to verdener likevel smeltet sammen til et gedigent høydepunkt. Stemningen steg gradvis gjennom kvelden, og publikum lot seg etter hvert forføre av begge herrene, slik at nesten alle endte kvelden med et godt og fornøyd smil.
Det er en stor aldersforskjell mellom disse karene, noe som også farger tekstene. Bjørn Eidsvåg ser til å vandre på den breie vegen, med full utsikt, mens har samtidig har blikk for de små detaljene undervegs. Med sin stødige, følsomme og litt faderlige stemme treffer han rett i hjertet.
Thomas Dybdahl på sin side tråkker en smal sti, og fortaper seg i sine følelser, ofte med kjærlighet som basis. Hans særdeles melodiøse og flotte stemme kan til tider høres nesten klagende ut.
Og det er i møtet mellom de to at begge vokser, og musikken får en merverdi. Det er herlig å se Dybdahl på gitar på Eidsvåg sine sanger, hvor han tilfører en god dose med ungdommelige energi og pågangsmot.
Eidsvåg på sin side gir Dybdahls låter en ekstra dybde, og det uten tvil at begge tjener på dette samarbeid.
Eidsvåg er på sitt beste når han stiger utover sitt følelseskliss, slik som han selv kaller det. Bare ein mann har skikkelig trøkk, og med den røffe gitarsoloen er linken til Dybdahl tydelig igjen. Her har de mye til felles, med sine respektive knallgode musikerne, og de instrumentale avdelingene i låtene.
Disse musikerne lot seg etter hvert friste til å spille i hverandres band, noe som ga musikken et ekstra løft. Særlig Eidsvågs pianist i samspill med Dybdahl på gitar ga grunnlag for et magisk øyeblikk.
Det hele toppet seg da alle samlet seg på scenen mot slutten i Eidsvågs Vertigo. Igjen skikkelig trøkk, men det var først og fremst spillegleden som førte an. Thomas Dybdahl og hans musikere ble med på leken, og selv uten gitar og hat lager Dybdahl liv og glede på scenen. Det var her publikum bare måtte gi seg over, og var med og klappet og sang
Det ble mer sang på tilskuere, for Dybdahl var fort i gang med å lage stemning. På Cecilie ble det et labert forsøk, men også publikum kan overraske.
Det var på Mysteriet deg, godt anført av Eidsvåg, at det ble til og med flerstemt sang på slutten, til stor glede av visekongen.
Med gode organiske overganger løste låtene og artistene hverandre av, og fellesnummer slik som Nede for telling og Snart framme gjorde kvelden til en særdeles spesiell og flott opplevelse.
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke