25. aug
MORD: «Kollaps i kulissene» byr på en 1920-talls komedie. Her med Daniel Karlsson, Espen Sandvik og Ingar Helge Gimle.Foto: Riksteatret, Erik Berg
 
Mesterlig dårlig spilt
Riksteatret har tatt for seg en farse. Med forutsigbare hendelser, men mesterlige skuespillprestasjoner og ikke minst mye energi på scenen. Anmeldt

Publisert: 02.feb.2017 22:27
Oppdatert: 02.feb.2017 22:38

Forventningene var høye før gårsdagens forestilling «Kollaps i kullissen», eller «The play that goes wrong», i norsk oversettelse.

I stykket vises en forestilling spilt av Amatørteaterlaget Skorpen Dramatiske Selskab som er hyret inn av Riksteatret for å sette opp krimforestillingen «Mord på Haversham».

En farse er nå en farse, og det i seg selv kan gi lattermusklene en skikkelig omgang. Det ble kanskje ikke så ellevilt som forventet, og det kan skyldes selve fortellingen, som tross alt er meget uskyldig. Mer interessant er det derimot hvordan Riksteatret har bearbeidet stoffet. Med et stjernelag av skuespillere ble det så bra som det går an.

fortreffelige roller

Hege Schøyen gjorde en mesterlig jobb med å inkludere publikum. Som Riksteatrets overscenemester hadde hun nok å henge fingere i gjennom første akt. Men hun var på sitt beste da hun tok over rollen som Florence Colleymore. Ingen er bedre egnet enn henne til på en mesterlig måte å kombinere amatørskuespill, publikumskontakt og ansiktsuttrykk.

Likeså gjorde Ingar Helge Gimle en glimrende innsats. Med sitt alvorlige blikk var han troverdig gjennom hele kvelden. Som en motpol spilte Camilla Frey en mye mer tilgjort karakter, og slike kontraster bidro godt til forvirringen.

Krevende samspill

For å kunne spille så amatørmessig dårlig og med så mange tabber, er timing et stikkord. Stykket krever at alle er på hogget hele tiden, særlig når også kulissene begynner å ryke. Det var her skuespillerne briljerte, og når de til og med måtte trå til med akrobatikk for å ikke falle ned, eller for å la seg hive ut av vinduet, viste de sin profesjonalitet.

Skuespillernes overdrevne tekstuttale med høyt volum krevde også sitt, selv om det noen ganger også litt ble litt slitsomt for publikum. Den norske oversettelsen ved Knut Nærum var bra tilpasset tidsepoken, med noen få ordspill og morsomme gammelmodige uttrykk.

Selv om ikke alle i salen lot seg knekke av latterkrampe, ble det en underholdende og imponerende teater.

Terningkast: 5

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke