21. aug
 
Mordet i Moelv
Denne novellen er skrevet av Amina (13) fra Ottestad, i forbindelse med HAs påskekrimkonkurranse 2019.

Publisert: 08.apr.2019 13:38
Oppdatert: 08.apr.2019 13:54

En skarp lyd boret seg inn i øret mitt og dro meg ut av min egen verden. Det var skoleklokka.

Resten av tiendeklasse stormet ut av klasserommet med en gang, klare for påskeferie. Det var som å se på når kuene hadde vært i fjøset en hel vinter og endelig kunne slippe ut til det grønne, deilige gresset. Sekken var lett nå som vi ikke hadde med oss noen bøker.

Hele ferien hadde jeg planer om å skrive jukse-intervjuer. Jeg finner egentlig bare på intervjuer og skriver dem interessante. Men når man skal bli journalist må man jo øve seg. Og dessuten har jeg ikke noe bedre å gjøre, og mamma gidder jeg ikke være med fordi hun bare drikker og ser på TV.

LES OGSÅ: "Krim" av Kaja Jensvoll Bjerkelund

Etter at hun og pappa skilte seg har uvanene hennes bare blitt mye verre. Jeg kan heller ikke være med pappa, fordi han er på jobb-reise og kommer ikke hjem før til neste år. Jeg låser opp skapet og tar på meg boblejakka, som egentlig er altfor varm til å bruke nå i april. Ute skinner sola, og det er kun noen flekker med snø igjen. En lunken bris treffer meg i fjeset idet jeg går ut døra, og buster til det slitte, mørke håret mitt.

Hodet mitt er fullt av ideer som bare venter på å komme til live. Det morsomme med jukseintervjuer er at du selv kan bestemme bakgrunnshistorien til personen du intervjuer. Om de skal være kjente idrettsutøvere, noen som er veldig gode i jobben sin, eller bare noen helt ekstraordinær. Når jeg går opp veien til den lille fire etasjes blokka der jeg bor, ser jeg at det er noe som ikke stemmer. Det står to politibiler utenfor med blinkende lys, og tre politimenn står og snakker med hverandre.

De har sperret av et område med politibånd, og halve blokka står rundt og glor med øyne store som hjulkapsler. Jeg kan se mamma stå ute litt bortenfor de andre i de utslitte crocsene sine, og ta seg en røykepause. Jeg overser henne og går rett bort til politiavsperringen. Innenfor ligger Sigurd fra 4. etasje. Jeg kjenner han igjen, og vet at han bor her fordi han har leilighet rett over gangen for oss.

LES OGSÅ: "Ringens hemmelighet" av Erle Bevolden

Fra brystet hans og nedover magen er det en diger, bemerkelsesverdig rift. Det er et stort, åpent sår, og alle klærne hans er tett dekket av mørkerødt blod. Jeg kan se at det ligger en blodig kniv ved siden av han. Det går kaldt nedover ryggen og jeg kan kjenne at jeg blir helt tom. Jeg føler meg som etter jeg har kjørt tekoppene på Gjøvik-marken etter å ha spist tre smultringer. Jeg klarer ikke å se på mer, og låser opp døra inn til blokka med en klump i halsen.

Når jeg kommer inn setter jeg fra meg sekken og jakka i gangen, og løper inn på rommet mitt for å glemme alle bildene i hodet. Det er utrolig varmt her inne med tanke på påskesola som har stått og varmet opp rommet hele dagen. Jeg går for å åpne opp vinduet for å kjøle det litt ned her.

Veggene på rommet mitt har brun maling som er halvveis skrelt av, og det er ingen påskefølelse her i det hele tatt. Ingen gule farger, ikke noe marsipan, bare de stygge brune veggene. Jeg setter meg ned ved pulten for å starte på intervjuene. Men jeg får bare ikke bildet av Sigurd ut av hodet. Den livløse, blodige kroppen som bare ligger på en tørr gressflekk. Selv om påskesola skinte føltes det allikevel som det regnet fra en mørkegrå sky.

Jeg husker ingen av ideene jeg hadde. Bare blodige, knivdrepte Sigurd. Etter å kun ha sittet og stirret på papiret en stund har det blitt mørkere ute, og rommet begynner å bli kjølig. Jeg bestemmer meg for å lukke igjen vinduet og bare legge meg til å sove. Jeg har akkurat tatt tak i håndtaket som lukker igjen vinduet da et vindkast blåser inn en lapp gjennom vindussprekken. Den svaier litt frem og tilbake i lufta før den lander på tregulvet. Jeg lukker igjen vinduet og tar opp lappen.

Det er en gul post-it lapp der det står med snirklete håndskrift: Sigurd vet for mye. Møt meg I 2. etasje, leilighet nummer 2 c. Unngå å bli oppdaget. Et kaldt gufs går nedover ryggen på meg og jeg blir kvalm igjen. Han eller hun som drepte Sigurd kan ha skrevet denne lappen. Denne lappen, som jeg holder i. Tanker strømmer gjennom hodet mitt. Leilighet 2 c i andre etasje? Hvem bor der?

LES OGSÅ: "Den forsvunnede" av Sofie Holm Kvarstad

Jeg og mamma har akkurat flyttet inn i denne blokka i Moelv, så jeg har ikke rukket å bli kjent med noen. Det får jeg finne ut av i morgen, tenker jeg mens jeg tripper over det kalde gulvet mot lysbryteren og slokker lyset.

«Gå ut og hent avisa, Oda!» Jeg våkner med et rykk av mamma sin skjærende stemme, og gløtter bort på vekkeklokka. 07:18. Med begge hendene gnir jeg meg i øynene for å prøve å våkne, og strekker ut beina. En lukt av brann og rødvin sniker seg inn på rommet mitt. Mamma har prøvd å lage frokost. Jeg tar på meg de hullete tøflene, drar på meg morgenkåpa, og går ut for å hente avisa.

Jeg prøver å ikke bråke alt for mye når jeg går ned trappene, for å ikke vekke noen, selv om hele blokka sikkert allerede våknet av gaulinga til mamma. Når jeg går ut, blir jeg med en gang blendet av påskesola. Jeg kikker til siden og har helt glemt det som skjedde i går. Noen har vært og fjernet kroppen, men det er fortsatt sperret av med politibånd. Jeg rusler slaskete nedover veien mot postkassene, og blir møtt av en mann med halvgrå bart og rutete morgenkåpe. Han ser kjent ut. «God morgen.» sier han og nikker. «God morgen, ja.» Han holder en avis i den ene hånda. Han har nok også hentet lørdagsposten.

Han introduserer seg selv og sier «Johan, du husker meg kanskje fra borettslagsmøtet». Det var Johan ja. Nå husker jeg hvor jeg har sett han før. Han er styreformann for borettslaget. «Du får ha god påske da!» sier han og tusler opp veien mot blokka igjen. Jeg napper med meg avisa og går inn igjen. Søren. Jeg glemte nøkkel. Fingeren min er på vei mot ringeklokka da Johan har sett at jeg er låst ute og kommer og åpner. Jeg smiler et skjevt smil og går raskt opp igjen.

Når jeg kommer inn igjen slenger jeg fra meg avisa på kjøkkenbordet ved siden av en flaske rødvin, og piler inn på rommet mitt igjen. Jeg har fortsatt skrivesperre og tanken på det som skjedde i går er tilbake igjen. Jeg tar opp en genser fra gulvet og lukter på den før jeg trer den over hodet. Hva skal jeg bruke ferien på hvis jeg ikke har noen skriveideer? Jeg har jo heller ingen venner å henge med. Skulle ønske jeg kunne være like populær som Iselin. Hun er den peneste i hele klassen og alle liker henne.

Det er da en idé kommer flyvende fra ingensteds og planter seg i hodet mitt. Hvorfor kan ikke jeg finne ut av mordet? Da kommer jeg desidert til å bli en helt. «Oda Skarseth Moen på 15 løser mordgåte i Moelv» skal det stå på forsiden i HA. Jeg napper lappen fra skrivepulten og leser gjennom den en gang til. Sigurd vet for mye. Møt meg I 2. etasje, leilighet nummer 2 c.

Kanskje jeg kan bryte meg inn? Mamma bryr seg jo ikke uansett. Erle var bestevennen min da jeg bodde i Gjøvik, og hun lærte meg hvordan man kan dirke opp en lås ved å bruke en hårspenne. Jeg ser på vekkeklokka. 07:46. Jeg kan ikke bryte meg inn nå. Jeg må lage en plan og vente til midnatt. Jeg setter meg ned foran pulten og river ut et ark fra en notisbok. Etter en stund er arket fullskrevet og fylt med en utspekulert plan.

Ved midnatt tar jeg med meg nøkkelen til blokka og en hårspenne. Jeg sniker meg ut til garasjene for å se om det står en bil i garasjen til leilighet 2 c i  andre etasje. Hvis det er en bil der betyr det at han eller hun er hjemme og hele planen går i vasken. Hvis det ikke er noen bil der, er kysten klar og jeg har fri bane til å snike meg inn i leiligheten og lete etter spor. En perfekt plan.

Vekkeklokka viser 23:38 og jeg begynner å pakke sekken. Jeg legger noen puter under dyna så det ser ut som jeg sover, i tilfelle mamma skulle komme inn. Jeg lister meg over gulvet og bort mot døra. Den knirker når jeg åpner den og jeg biter meg hardt i underleppa og håper på at mamma ikke hørte noe. Ut fra stua kan jeg se lyset fra TVen og vinlukta henger i lufta.

Jeg lukker døra forsiktig etter meg og lister meg som en mus fire trapper ned til 1. etasje. Jeg går ut utgangsdøra og småjogger nedover veien mot garasjene. Jeg går inn døra og ser at det ikke står noen bil på garasjeplass 2c. Yes. Men allikevel vet jeg ikke hvor mye tid jeg har, så jeg løper mot døra til blokka igjen og låser den opp. Mens jeg går trappene opp til 2. etasje kjenner jeg svetten renne nedover panna og jeg blir små-svimmel. Hjertet er i halsen og jeg kan føle pulsen i hele kroppen.

2c står det på den første døra til venstre når jeg har kommet til 2. etasje. Hånda mi skjelver idet jeg drar ned glidelåsen på sekken for å dra frem hårspenna. Jeg fører hånda mot nøkkelhullet. Klikk. Døra er åpen. Jeg setter høyre fot inn og drar hånda bortover veggen for å lete etter en lysbryter. En lampe i taket blinker et par ganger før den slår seg på. Jeg setter den andre foten inn og lukker døra forsiktig etter meg.

Leiligheten innenfor er ganske lik våres, bare med andre møbler. Men det er like rotete. Noen vinflasker står på et salongbord, og lukten av marihuana sniker seg opp i nesa mi. Til høyre er det en kommode med noen brev på. Jeg skumleser nedover det ene. Vi er nødt til å være mer forsiktig med lappene og brevene vi sender mellom oss. Vi kan ikke la noen andre få klørne i dem, da kan vi bli avslørt. Du får pengene så straks han er død, men se å få jobben gjort. Jeg liker ikke å vente. Hilsen Captain 2.

Jeg stivner til. Er det noen som driver med utpressing og mord? Som bor i denne blokka? Er det flere av dem? Jeg hadde tusenvis av spørsmål. Jeg var nødt til å komme meg tilbake med en gang. Jeg snur meg for å gå ut igjen døra da jeg kræsjer inn i to menn. Det sprenges i hele kroppen min og jeg er så redd som jeg aldri har vært før.

Foran meg står Johan og pappa. Johan holder en kniv. Jeg kniper sammen øynene og kjenner en sviende smerte fra brystet. Jeg åpner det ene øyet og blodspruten står, og hodet blir tyngre og tyngre helt til jeg ikke føler noe mer.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke