15. des
synger Vågan: Håkon Paulsberg har arbeidet med Eldar Vågans Vazelina-sanger i mange år. Nå foreligger plata. Foto: Christian Bergheim
 
Hjertespråket
– Det handler om å finne et eget språk, et hjertespråk som er ditt, sier Håkon Paulsberg. – Og da nytter det ikke bare å kjæle med dialekten, men finne noe som er dypere.

Publisert: 14.apr.2016 04.00
Oppdatert: 14.apr.2016 04.00

Som visesanger er Håkon Paulsberg fra Gjøvik kanskje mest kjent for sitt Prøysen-engasjement. Men på Prøysenfestivalen i 2010 stilte han med en ganske spesiell konsert. «Eldar Vågan på blå resept» het den, og her leverte Håkon Paulsberg sine egne tolkninger av Eldar Vågans sanger som Vazelina Bilopphøggers har gjort kjent.

– Den gangen hadde jeg ikke tenkt på plate i det hele tatt, sier Paulsberg.

I stedet ble det nytt Prøysen-album; i Prøysenåret 2014 kom «Ændre sida», som en oppfølger til albumet «Jinter» i 1999. Etter det gikk han tilbake til Eldar Vågans sanger, for allerede første gangen han arbeidet med dem, oppdaget han det nære slektskapet mellom Prøysens og Vågans tekster.

Og nå er plata her, med tittelen «Trøst for stusslige karer. Eldar Vågan på blå resept».

nøktern og nedpå

Men det er langt fra Vazelinas viltre krumspring og røslige gapaflir til Håkon Paulsbergs dempede og nøkterne versjoner.

– Jeg har nok styrt unna det verste gapariet, selv om det kan være morsomt det også. Men det gjør de jo så bra selv, så jeg har prøvd å ta det ned litt og finne fram til de mer såre tonene, sier han.

Forresten er det sikkert mange som tror at Eldar Vågan bare er tekstforfatter på Vazelina-sangene, og at melodiene er gamle rockabillyklassikere. Men en rekke av Vazelina-låtene er også komponert av Eldar Vågan, gjerne sammen med andre bandmedlemmer. «Men de høres ut som gamle rocketravere», som Bjørn Ivar Fyksen skriver i tekstheftet til cd-en.

fæntkjeft

Noe av likheten mellom Prøysens og Vågans tekster, mener Paulsberg, er at de lar folk bruke «fæntkjeften» som overlevelsesmekanisme. Det var den som utviklet seg i drengestuene og husmannsmiljøene. Og Håkon Paulsberg, som opprinnelig er fra Hunndalen, har lagt merke til at noen av de samme språkgrepene var velutviklet i industrimiljøet der også.

– Et av de språklige grepene som vi stadig bruker mye på innlandet, er at vi tar ikke helt sats, men garderer oss ved å pakke inn det vi mener. På tilsvarende måte prater vi oss selv ned, sier han.

– For det er noe som sitter i sjela vår, at vi ikke skal stikke oss fram. Og dette ligger til grunn for mye av humoren hos både Alf Prøysen og Eldar Vågan. Egentlig er det en måte å overleve på.

Ikke så stusslige

Men hvor stusslige er de egentlig disse mannfolka til Vågan og Paulsberg?

– Egentlig er de kanskje ikke så stusslige, men mer hjelpeløse, sier Håkon Paulsberg. – Og kanskje er de litt smarte også på en måte. Jeg har i hvert fall mer sans for dem enn for dem som slår seg på brøstet og utbasunerer seg.

«Hør på meg» er en av sangene Eldar har skrevet teksten til sammen med Viggo Sandvik. Utgangspunktet her er en kar som har fått parkeringsbok, en blå lapp på ruta av en kvinnelig parkeringsvakt. Og mer trengs det ikke nødvendigvis for å sette fantasien om drømmekvinnen i gang:

«Ældri før har je fått

Hælsing på et brev i lyseblått

Slike ting det gjør meg veldig godt

Takk for det du gjør.»

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke