23. aug
 
Nå er det jul - igjen
Unge, gamle, forventningsfulle, ettertenksomme, ensomme - med ribbe, pølse, julehefter og rulleblad. Nå skal alle sammen snart få feire jul igjen.

Publisert: 23.des.2014 20:26
Oppdatert: 23.des.2014 20:37

Det må være dette som er barnlig lyst. Knaggrekker fulle av fargerike bobledresser, polvotter og toppluer. Cheroxxstøvler i små dammer av smeltet snø. Eplekinn, viltre hårtuster og rennende neser.

Fire og femåringer som synger så høyt de kan. «På låven sitter nissen med sin julegrøt ...»Smellet idet den hissige nissen gjør et hopp. Latteren og summingen som følger. Strømpebukser som siger litt bak og de små ansiktene som lyser opp når man spør: - Er jul no' gøy 'a?-JAAAAAA!-Det er så morsomt å få gaver, sier Alexander Torgrimsen Ruud (5), før han tenker seg om og fortsetter:-Men man må gi også. Man skal være snill mot andre.De er skjønt enige, Alexander, Lea Johanne Jervidalo Røndahl (5), Ossian Asland (5) og Atle Folstad (5). Julen handler om å være snill også. Alle barna i Hvitveisen barnehage har derfor tatt med seg gaver som skal sendes til barn i Nepal.-Der har de ikke så mye penger, sier Atle.Nei, Børstadnissen kommer nok ikke til alle barna i Nepal. Han har kanskje nok med å fylle julestrømpene på Hamar.-Han kommer på natta, men han har aldri vekket meg. Han tar nok av seg skoene, tror Lea.I barnehagen har de forberedt seg til jul i flere uker. De har laget pølser og syltetøy, pynt og presanger - og de har vært i Hamar Domkirke- Det var ganske langt å gå, sier Ossian.- Jeg ble innmari tørst, sier Aleksander. For det ble litt lenge å vente. Men de fikk sunget mange sanger og en mann fortalte et slags eventyr. Nå vet de godt at vi feirer jul fordi Jesus ble født.-En på Kongla har også bursdag på julaften, asså.Så trekker de pusten. Det er fort gjort å glemme pusten rett før jul. På julaften skal Lea spise pepperkaker nesten hele tida. Aleksander og Atle skal spise masse god julemat, de mener bestemt det er kjøtt. Ossian husker ikke helt hva han skal spise, men godt - det vet han at det er.Ja, det er dette som må være jul med glede og barnlig lyst. Så mange julekvelder i vente, så mange uåpnede pakker, så mange forventninger. Man skulle vært fire-fem år i jula. Det er helt sikkert.

Parkgården er full av bæssmorfang. Levde liv, innarbeidede tradisjoner. Historier fra julekvelder fulle av myke pakker og sprø svor. Nøktern forventning og julestjerner i vinduene. I TV-stua på avdeling 2, lyser det varmt fra et ferdigpynta juletre.

Det er Margot Fossens første jul på Parkgården.-Jeg er veldig glad i jula. Tradisjoner og familie. Det er fint, sier hun og forsvinner et lite øyeblikk. Til en jul som har vært kanskje. Lydene, luktene, selskapet - ettersmak av riskrem.I februar flyttet Margot inn i andre etasje på Parkgården. Det er godt med litt assistanse i hverdagen, nå. Her blir hun tatt godt vare på.-Men hvordan blir det å være her på julekvelden, da?- Jo, jeg tror det blir bra, jeg, sier Margot og trekker lett på skuldrene.For selv om omgivelsene er annerledes, går ikke Margot glipp av juleforberedelser og tradisjonell julestemning. Hun har allerede deltatt i flere juleaktiviteter. Det har vært julebord i kantina, korsang og tenning av julegran.Bjarne Lunde har feiret jul på Parkgården før. Flere ganger. Margot har ingenting å bekymre seg for, det kan han skrive under på.- Vi har det godt, sier han bare med et lunt smil. Kjøkkenet brygger til og med sitt eget juleøl.

- Det er klart det er mange som er bevisste på tradisjoner, sier avdelingsleder Wenche Pedersen.

Det merkes spesielt godt på bakedagene. Det er noe med lukt - ferske smultringer, kokosmakroner og brune pinner. Når det dunster sju slag samtidig, da strømmer minnene på.Og når julekvelden endelig kommer, har pentøyet vært nystrøket og klart i dagevis. Både langbord og beboere pyntes, og julefreden senker seg. Gamle minner deles, nye skapes og det skåles i hjemmebrygg. 1. juledag er det stille på avdeling 2.

-Vi skal jobbe på julaften, vi, sier Makbule Gazioglu og nikker mot kollega Marthe Brøseth.

Det er lett å glemme. At når de fleste endelig kan koble helt ut sammen med familien - da er det noen må som stemple inn. Hjula må holdes i gang. Sammen med fem andre pleiere skal Marte og Makbule sørge for at Margot, Bjarne og alle de andre på avdelingen får en fin julekveld. Det skal føles trygt selv om omgivelsene kanskje ikke er helt kjente.-Å jobbe i høytider er en del av denne jobben, det er man innstilt på, sier Marthe.De er unge, blide og en trygghet for alle beboerne.-Jeg synes i grunnen det er veldig koselig å jobbe på julaften, vi er som en liten familie her, sier Makbule.-Dessuten er vi kledd i sivil under middagen, da er man liksom ikke helt på jobb, tilføyer Marthe.Savnet etter familie, gaver og alt det andre er ikke så stort. De treffes jo sikkert snart.

Med mindre man har tråkket i fella. Ikke passet seg godt nok. Til sammen 31 innsatte må tilbringe jula bak murene i Hamar fengsel i år. Aller verst er det nok for alle som har familie på utsiden.

- Det er klart, sier avdelingsleder Ola Busterud.For selv om det blir en slags jul, med julegrøt og gudstjeneste, må hver enkelt innta julemiddagen alene på cella si.- Det er alltid en spesiell stemning i fengselet på julaften. Det er stille. De fleste trekker seg litt inn i seg selv og blir ettertenksomme - det er jo ikke alle som forbinder jula med gode, positive tradisjoner, sier Busterud.

-Det er i den enkeltes tradisjoner at julas innhold ligger. Tradisjoner er identitetsskapende, sier kapellan Mari Stende Zani.

Julaften skal hun lede gudstjenesten i Hamardomen.-Alle gudstjenester er like viktige, men det er klart julegudstjenesten er spesiell. Det er jo ekstra mange som trekker til kirken, sier hun.-For mange er et besøket i kirka en av tradisjonene som skaper julestemning, det er gledelig, synes jeg.

For mange er det vanskelig å fylle julekvelden med alle disse tradisjonene. Kanskje er familien bortreist, kanskje har livssituasjonen endret seg, endene vil kanskje ikke møtes. Så er plutselig jula der. Nådeløs, grønn og glitrende - med en stjerne i toppen.

Margrethe Nordby i Røde Kors tilbyr et alternativ for alle som av ulike årsaker kunne tenke seg litt selskap julaften. På Gregers arrangeres det tradisjonell julaften for alle som måtte ønske det. Så langt har 45 stykker meldt sin ankomst, det er plass til 80.- Det er nok ikke like lett for alle. Det er i hovedsak mødre med barn og eldre kvinner som vil være med.Vi håper at terskelen for å melde seg på slike arrangementer blir lavere etter hvert - for dette passer for alle, her kommer man til dekket bord, sier hun.Dekket bord, en forlokkende idé for noen hver etter en hektisk førjulstid skulle man tro.

-Det er nok ikke alle som rekker å lage middag selv, for vi selger veldig mye takeaway før jul, ler Mien Thi Nguyen hos Asia-mat i Grønnegata. Snart må imidlertid folk klare seg selv en stund. Nå ser Mien nemlig fram til noen glade, late juledager med helt fri fra Asia-mat.

- Ja, det blir helt fri. I jula, da er det ribbe og pølse som gjelder.Tradisjonen tro.?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke