23. aug
 
Nå skal han hematt
Han har vært borte lenge og levd på kanten i Tyskland, Brasil, Kenya, Peru og Spania. Men nå skal balansekunstneren Eskil Rønningsbakken hjem til Hedmarken.

Publisert: 18.apr.2016 12:02
Oppdatert: 18.apr.2016 18:46

Eskil Rønningsbakken myser utover Mjøsa. Sola er skarp, og innlandshavet gnistrer i vårsola.

– Jeg har sett veldig mye av denne verden, sett mange fine plasser, men det er få steder på denne kloden som er så fine som Norge, sier han ettertenksomt.

Stupetårnet står stødig i horisonten, og folk spankulerer innom på søndagsturen. Rønningsbakken har vært der før, under den offisielle åpningen, hvor både han og halve Hamar sto på huet.

Han er hemat en tur. Fra Spania, hvor han for tiden bor, etter å ha hatt tilholdssted i Peru en stund. Balansekunstneren har vært verden rundt, men snart er han tilbake. Kanskje for godt. Han har i alle fall kjøpt hus i Vang.

– Hedmarken, den er fin den, det er her jeg har vokst opp, konstaterer Rønningsbakken.

Og vokste til, det gjorde han i Stange, i Vallset-bygda. I et konservativt hjem uten TV.

– Jeg hadde kanskje en litt annerledes oppvekst. Vi hadde ikke så mange leker, ingen TV og ingen bil. Det var unormalt selv på den tida, sier Rønningsbakken.

Dermed måtte han og søsknene Kristen og Helen ta i bruk omgivelsene for å skape leken.

– Vi måtte være en del selvhjelpende, og måtte finne på ting selv. Min far var ekstra nøye på dette, sier Rønningsbakken

Bøker var også en viktig del av hjemmet i Vallset. Det var ofte høytlesning for barna, og de dannet seg bilder i hodet av fortellingene. I ettertid mener Rønningsbakken kravene til å bruke egen fantasi har hjulpet ham videre i livet.

– Det kunne være kjipt å ikke ha det siste på markedet, men jeg ser i ettertid at det var sunt. Hodet jobber fremdeles som når jeg var liten. Jeg er flink til å løse problemer og til å se muligheter, sier han.

Og noen lørdagskvelder innimellom var det barne-TV hos bestemor klokken seks.

– Det er mye som har endret seg. I dag kan unger se på barne-tv når som helst.

Men det var også andre former for inspirasjon hjemme hos familien Rønningsbakken. Døra var aldri stengt for noen, og forskjellige mennesker stakk innom.

– Døra var åpen for alle og enhver. Vi tok verden inn på den måten, det var datidens internett, mimrer Rønningsbakken.

Og det var slik en ung gutt først fattet interesse for noe som senere skulle bli hans liv, hans levebrød, hans nisje. En dag kom det innom en kar som drev med yoga.

– Jeg var fem år, og ble veldig inspirert av hvordan han kontrollerte kroppen. Det ble startskuddet for alt jeg har gjort siden, sier Eskil.

For unge Rønningsbakken var frøet sådd. Han begynte å utfordre tyngdekraften i trær og skrenter, og frekventerte teater- og turngrupper. Han hang i trærne mens faren tok bilder.

Og hver gang Cirkus Arnardo var i distriktet, så var Rønningsbakken også der.

Der ble han kjent med det som skulle bli en av hans viktigste inspirasjonskilder. Et vennskap på starten av ett liv, og på slutten av et annet. Selveste sirkuskongen så noe spesielt i gutten fra Vallset. Han minnet ham kanskje om seg selv.

Arne Arnardo kom selv fra en privat familie uten tradisjoner for kroppskunst. Han begynte som slangemenneske før han jobbet seg oppover til sirkusdirektør og rikskjendis.

– Arnardo hadde samme type bakgrunn som meg. Han ga meg gode råd i en periode av ungdommen hvor det ikke var så mange andre som hadde troen på at dette kom til å bli noe mer enn artig guttelek, sier Eskil.

Som 17-åring ble han en del av sirkuset for en sesong, før han dro videre til Tyskland for å studere. Men allerede året før, som 16-åring, hadde den initiativrike unggutten reist Norge rundt for å forberede seg til turnélivet.

– Jeg satte meg ned med messekatalogen, og merket meg ut arrangementer som jeg kanskje kunne opptre på.

Sommeren endte med over seksti oppdrag, og Eskil fartet rundt med buss og tog. Det var begynnelsen på et profesjonelt liv, og starten på det som han siden har blitt kjent for, balanse i store høyder.

Siden har ferden den ført ham over hele verden. Han har bodd i slummen i Rio de Janeiro og Nairobi, og sagt nei til David Letterman. Han har opptrådt for arabiske kongehus og Saddam Hussein. For oppdragene i den arabiske verden fikk han mye pepper.

– Mange har nok i ettertid snudd, etter at de har tilegnet seg ny kunnskap omkring stadige politiske spill, der vi ofte styres til å tro fast og bestemt på en vestlig korrekthet, mener Rønningsbakken, som ikke er redd for å jobbe i land vesten har et anstrengt forhold til.

De siste sju årene har han vært mye i Kina, og han tror at fascinasjonen fra kinesernes side beror på at de har lange tradisjoner for denne type kroppskunst.

– De sier selv at den viktigste jobben jeg gjør der borte, er å minne oppvoksende generasjoner på hvor de kommer fra.

Rønningsbakken innrømmer at han opererer i grenseland.

– Det er alltid nærme. Man må lære å håndtere balansen mellom liv og død rent bokstavelig, sier han.

I et stunt over Lysefjorden, hadde han et kvarters glippe i skydekket for å gjennomføre. Han skulle opp ned på sykkel, på line i tusen meters høyde.

– Det var heftig, han som sto bak var sikker på at jeg skulle ramle ned i fjorden.

Han forteller at han føler frykt. At han er redd. Men gjennom årelang trening og metodiske forberedelser er han i stand til å holde fokus.

– Jeg er alltid redd, og det er viktig. Redselen jobber i ulike faser, og gjennom treningen eliminerer jeg usikkerheten.

Fremover blir det mindre risiko, og større fokus på andre oppdrag. Det har vært en økende interesse for Rønningsbakkens arbeidsmetoder og tankegang, og han får stadig forespørsler om foredrag og konsulentvirksomhet. Kundene har vært alt fra hjernekirurger til politiet.

– Balanse vedgår oss i alle ulike former, enten det er i et parforhold, fysiske øvelser, business, eller menneske og natur imellom, sier Rønningsbakken.

Han har jevnlig instruert barn og unge, men aldri lokalt. Dette blir det nok en forandring på når han flytter hjem.

– I uke 25 tar jeg med sommerskolen min til Løten Turn. Med meg har jeg en akrobat fra Kina, og en parkour-utøver fra Tyskland, forteller Rønningsbakken.

Og i august skal det feires at han har opptrådt i 20 år. 18–20. august vil det bli foredrag, opptreden og balanseverksted i Stange, for alle som vil komme og prøve seg i sikre høyder.

Han ser fram til å flytte hjem, og mener det skjer mye spennende på Hedmarken.

– Jeg er imponert over det som skjer i Hamar, en positiv opprustning av byen. I Brumunddal er de flinke, og i Stange holder de på med byplanlegging. Noe de absolutt trenger, mener Rønningsbakken.

– Jeg tror flere og flere etter hvert vil se verdien av det å kunne bo litt friere, og ha tilgang til naturen slik vi har her. Frisk luft, mindre folk og få lov til å gjøre mer som man vil, avslutter han.

 
1. Foto: Privat
2. Foto: Thomas Tolfsen-Strandby
3. foto: Johan Bryhni
4. foto: Privat
5, foto: Sindre Lundvold
6. Foto: Privat
Minner: 1. Eskil Rønningsbakken over Grand Canyon i 2012. 2. Nå skal Eskil flytte hjem til Mjøsa og Hedmarken, og har kjøpt seg hus i Vang. 3. På sykkel baklengs ned Trollstigen i 2013. 4. Eskil markerte seg tidlig som et kreativt talent. 5. Fra stuntet over Lysefjorden, som han beskriver som et av sine mest dristige. 6. Søsknene Rønningsbakken og Yoga-mannen med Eskil nederst i bildet. 7. Eskil har de siste årene jobbet mye i Kina. Her fra et stunt på den kinesiske mur.
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke