17. aug
1949: Alf Prøysen og fru Else feirer jul. Interiør fra stuen med juletre med levende lys. Foto: NTB scanpix
 
Prøysen i den nye salmeboka
1. søndag i advent tas den nye salmeboka i bruk i Den norske kirke. «Julekveldsvisa» er en av de nye salmene.

Publisert: 29.nov.2013 19:50
Oppdatert: -

Dermed fikk Brumunddal Menighetsråd det som det ville til slutt. Men det har gått nesten femten år siden sittende menighetsråd fremmet forslaget om å åpne kirkens dører for «Julekveldsvisa».
- Veldig gledelig at sangen «vår» er med så langt, sier Harry Finsrud. Han ledet Brumunddal Menighetsråd på nittitallet, da forslaget ble fremmet. Den gang fikk det lunken mottakelse, både fra biskop Rosemarie Köhn og salmebokutvalgets leder, Åge Håvik. Men nå har vinden snudd.
Å få «Julekveldsvisa» i salmeboka er et tydelig signal om at dens budskap blir verdsatt og at enda flere i landet blir oppmerksom på den, som et del av det kristne budskapet. Dette var da også Alf Prøysens uttalte intensjon. Han ønsket å bidra til salmeskatten med «Julekveldsvisa», som jo rommer kjernen i julebudskapet og formidler det på en folkelig og forståelig måte, med visepreg, sier Harry Finsrud.
Salmer 2013 vil få salmer på mange språk, svensk, engelsk, afrikansk, samisk, kvensk? og ringsakmål. I Brumunddal har julekveldsmenigheten for øvrig sunget «Nå har vi vaska gølvet» hvert år siden nittitallet.

28 år

Det er 28 år siden sist det ble utgitt ny salmebok, og bare tre ganger i forrige århundre kom det ut salmebøker i Den norske kirke. Så det er ikke akkurat noen dagligdags begivenhet det dreier seg om.
Av 991 salmer er 272 nye. Hamar Bispedømme er nå representert med salmediktere som Alf Prøysen, Einar Skjæraasen og Olav Aukrust. Av Skjæraasen er det «Hymne» («Himmelen blåner for vårt øye ...» som er valgt ut.
Blant de nye salmedikterne finnes ellers et stort mangfold, med folk som Bjørn Eidsvåg, Kari Bremnes, Jon Fosse, Edvard Hoem, Erik Bye, Jakob Sande og Arnulf Øverland.

Sjangerbredde

- Det er kommet inn en mye større sjangerbredde, sier Hamars domkantor Trond Våge.
Her står de tradisjonelle salmene side om side med gospel, spirituals, viser, afrikanske, latinamerikanske og asiatiske salmer. Også salmer på engelsk og andre fremmedspråk er kommet med. Innslag av salmer på de tre samiske språkene og kvensk viser noe av det språklige mangfoldet innen Den norske kirke.
- Og det at salmene framstår med en mye større musikalsk bredde enn før, vil forhåpentlig føre til inspirasjon for både gamle og unge.
Men i og med at sjangerbredden er blitt så stor, vil ikke alt kunne brukes til vanlig fellessang, påpeker Våge.
- For eksempel vil ingen av sangene til Bjørn Eidsvåg være mer egnet til solosang.
Lokale folketoner
Det er ikke bare dikterne fra Hedmark som er representert i den nye salmeboka. Folketoner fra blant annet Alvdal og Trysil er med på å sette melodi til den nye salmeboka.
Og salme nr. 1 ? «Herre Gud ditt dyre navn og ære», har melodi basert på en folketone fra Romedal, påpeker Trond Våge.
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke