23. aug
JULING: Nille gjør flittig bruk av herr Erik, som pisken kalles denne gangen.Foto: Thomas Haugersveen
 
Røff og hardhendt, men spennende Jeppe
Teater Innlandet lykkes godt med sin sterkt fysiske versjon av Holbergs «Jeppe på Bjerget».

Publisert: 30.sep.2011 07:30
Oppdatert: -

Teater Innlandet lykkes godt med sin sterkt fysiske versjon av Holbergs «Jeppe på Bjerget».
«Brutal komedie» har den vært lansert som, og det stemmer bra med det som ble vist på premièren i Gjøvik kulturhus torsdag kveld.
Kanskje oppleves den som enda mer brutal enn komisk. For Jeppe får gjennomgå kraftig i løpet av den snaut halvannen time lange forestillingen, enten gjennom baronens bisarre spøk eller Nilles oppdaterte utgave av Mester Erik.
Men om det går hardt for seg, er det likevel rom for atskillige små smilerom. Det ligger i enkelte replikker som er tilført Holbergs tekst, eller i artige detaljer i spillet, uten at noe av det akkurat er egnet til å få latterkulene til å rulle.

Teater Innlandet har som oppgave å sette opp både innlandsrelatert dramatikk - og klassikere. «Jeppe på Bjerget» kunne i utgangspunktet oppleves som et overraskende klassikervalg. Samtidig er stoffet flyttet nærmere vår tid og vårt sted - til en viss grad.
Men egentlig utspiller handlingen seg i en ikke-definert tid på et ikke-definert sted. Det understrekes blant annet av scenen med baronen og hans menn, som er sterkt stilisert. Og det understrekes av en svært vellykket scenografi, der tider og steder nærmest virvles rundt på scenen. Også danse-elementene er med på å framheve de nærmest abstraherte bevegelsene i de menneskelige relasjonene.
Så dette er ikke egentlig vår tids innlands-Jeppe. Det er Holbergs allmenne Jeppe, ikledd et oppdatert formspråk.
det har alltid vært noe med Jeppe som har vært litt urovekkende. Denne stakkaren som alle alltid har hundset og gjort narr av, han er i Holbergs tekst slett ingen enkel skikkelse. Og komikken i den tradisjonelle framstillingen av ham, har ikke alltid vært like klar.
Det er dette litt urovekkende, disse litt åpne lagene i teksten, som Teater Innlandets versjon tar fatt i. Jo visst er Jeppe en stakkarslig fyr også her. Men vekten er lagt mindre på personen Jeppe enn på relasjonene han er en del av. Og oppdateringen av både baronen og hans menn og skomakeren gjør dem ikke akkurat mer sympatiske, snarere tvert imot.
I så måte er Nille den mest sympatiske. Jo visst er hun konstant sint, og hardtslående er hun, men hun har også fått en menneskelig dimensjon, som baronen og hans gjeng ikke er blitt utstyrt med.

Som helhet er det blitt ei forestilling som kanskje ikke griper så sterkt følelsesmessig, men som er spennende gjennom sin sterke fysiske form, sin urovekkende musikk og effektive lysdesign, Det er langt fra noen uskyldig komedie dette her. Og den som går på Jeppe for å få seg en god latter, risikerer å bli skuffet, selv om hovedelementene i tekstgrunnlaget er intakt. Men ut fra de valg som er tatt, er det en svært spennende Jeppe som presenteres. Forestillingen er original, tankevekkende og kanskje også med en tydeligere ungdommelig appell enn det som har vært gjengs. Og den viser at «Jeppe på Bjerget» er en klassiker som fortsatt kan både inspirere og engasjere.
 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke