18. aug
 
Satser på kortreist suksess
Saget av lokalprodusert mat vokser tre ganger raskere enn andre matvarer. I Løten har Bjørn Åge Gundersen og Rita Helen Rønning satset millioner på å kunne livnære seg på hjorteoppdrett.

Publisert: 17.jan.2016 07:58
Oppdatert: 18.jan.2016 06:54

Det brummer fra traktoren til Bjørn Åge Gundersen. I innhegningen ved siden av det store, hvite huset i Løten står en flokk hjort og titter varsomt på spetakkelet på fire hjul.

– Dette er snadder. Dette liker dem!

To paller gulrot har blitt lastet på skaphengeren bak bilen, som snart er på vei opp til en annen hjorteoppdretter, Per Solberg på Brøttum. Deretter skal han videre til Torpa med hjortekjøttdeig, fra de seks dyrene Gundersen har levert til slakt under sitt første driftsår. Seks dyr gir ikke mye penger i kassa, men det er en start. Og erfaringen er gull verdt.

Åpnet i 2014

Det var i desember i 2014 at ekteparet Bjørn Åge og Rita Helen Rønning endelig kunne åpne Sveahjort, Løtens andre hjortefarm. De drøyt 40 dyrene som til nå har holdt seg på god avstand trekker nærmere i det de gjenkjenner matmor og matfar, der de kommer bærende på en bøtte med kraftfor og kaller kjærlig på flokken.

– De er alltid litt var for nye folk. Vanligvis spiser de fra hånda, forklarer Bjørn Åge.

I skogkanten, fortsatt godt innenfor det 120 dekar stor inngjerda området, står en gjeng spissbukker og glaner på etegildet de ikke får ta del av. Alfahannen jager vekk en mellomstor bukk som har sneket seg nær, og som med bøyd hode må finne seg i å vente til sjefsbukken og hindene har fått sitt.

– Nå er han jo liten mot det han var som størst i høst. Da var han nesten 300 kilo. 300 kilo med muskler i bevegelse.

Bjørn Åge huffer over tanken, og legger til:

– Men han liker godt å bli klødd.

Hjortefascinasjon

Arbeidet venter. Det er mange munner å mette, i begge ender av produksjonen. Rita mener at pulten og PC i våningshuset også bør fotografes, ettersom det er der det store antallet søknader har blitt produsert. Da de kjøpte gården for tre og et halvt år siden, ante de ikke hva de skulle gjøre med den store tomten.

– Det var litt større enn det vi egentlig hadde tenkt oss. Vi hadde bare tenkt å ha et småbruk, for vi driver entreprenørfirmaet i tillegg, og trengte bare litt større plass.

Men Bjørn Åge hadde i lengre tid latt seg fascinere av hjortene til Jan Steinar Marken og Ragnhild Krogstie på Brendholen gård i Nordbygda, og det hadde fått idésmia til å banke. Det som fulgte var hyppige besøk hos andre hjorteoppdrettere, og kurs og samtaler med Innovasjon Norge.

– Det var en ekstremt bratt læringskurve. Vi har fått veldig god støtte fra Innovasjon Norge, ikke bare økonomisk, men også gjennom hele prosessen. De og Landbrukskontoret har vært fine sparringspartnere, sier Rita.

– Jeg tror vi har en positiv framtid. Prognosene sier det. Vi skal ikke si det er garantert, men det er en liten bransje, og det er veldig rift om produktet. Så du blir uansett kvitt kjøttet, sier Bjørn Åge.

- Blir ikke rik på mange år

Etterspørselen etter hjortekjøtt her til lands er større enn hva produsentene klarer å levere. Kortreist mat har for alvor fått vind i seilet. I fjor vokste omsetningstallet av lokal mat og drikke tre ganger raskere enn resten av dagligvaremarkedet. Da den industrielle utviklingen på 50-tallet lokket befolkningen fra distriktet og inn i storbyens fabrikker, ble samtidig en stor del av matkulturen forlat på jordene. De ukentlige markedene og de lokale kjøpmennene ble gradvis erstattet av store butikkjeder med matgiganter i ryggen, og maten i de tusen hjem fikk plutselig et atskillig mer unisont opphav. Når vi nå skriver 2016 skal man fortsatt lete godt i butikkhyllene for å finne merkelappene som avslører det kortreise, og ofte økologiske, opphavet. Men de finnes. Bøndene har ikke blitt flere, men lysten til å skape en attåtnæring på gården har vokst kraftig.

Det var på midten av 2000-tallet at småskalaprodusentene i Hamar-regionen poppet opp for alvor. Regnbuegulrøttene til Valborg Alhaug på Stange er allerede en suksesshistorie, og har funnet veien til butikkhyller landet over. I Løten har nykommeren Henny Kildahl fått en pangstart. Sammen med Kjell Ingar Olsen har Kildahl investert 1,2 millioner kroner i flatbrødbakeriet Nosim, og har som mål å produsere tre tonn med flatbrød i året. I løpet av de første ni månedene nærmer hun seg ett tonn.

– Jeg blir nok absolutt ikke rik på mange år, men det betaler sitt eget lån, og jeg får noen kroner i måneden sjøl. Den daglige driften går i pluss. De sier at nye bedrifter som regel er rene utgifter i to år, så jeg er ganske fornøyd med at det har gått som det har gått. Og det er nok takket være god planlegging.

At produktene har funnet veien til butikkhyllene er hennes egen fortjeneste. Nosim finnes allerede på Knutstad & Holen, Joker Brenneriroa, Trygve Brovold, Løten manufaktur, Siris delikatesse i Elverum, Spar Sannerud og Bolleland på Espa, samt i et knippe butikker i sørfylket.

– Jeg har ringt rundt og kontaktet butikkene direkte. Jeg har fått et nei, og det var et velbegrunnet nei. Ellers har jeg blitt veldig godt mottatt. Det er en økende interesse blant kundene for hva de kjøper, og hva de spiser.

Populær lokalmat

Ifølge tall fra Regjeringen omsatte lokalmat for 5 milliarder kroner i 2015. Den reelle veksten er sannsynligvis større, da tall for omsetningen via gårdsbutikker, markeder og restauranter er utelatt fra beregningen. Kildahl roser støtten hun har fått fra Landbrukskontoret og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har egne midler for støtte til landbruket og tilleggsnærings i landbruket For bygdenæringer har de gitt tilskudd i 2015 på til sammen 8.000.000 kroner. Av disse har 4.000.000 kroner gått til prosjekter innenfor mat. Ifølge seniorrådgiver Unni Flengsrud i er det mange gryende matgründere til stede på etablererkursene.

– I Hedmark er vi store innenfor matproduksjon som primærnæring, og er i ferd med å bygge oss opp når det gjelder småskala mat. Det er mange som prøver seg. De gode blir værende, kan man si. Det som er superviktig er at man gjør gode nok undersøkelser av marked og markedets behov. Det er veldig mange gründere som utvikler en idé basert på en hypotese om hva man tror markedet ønsker, eller noe man kanskje er spesialist på. Men man må ut og snakke med kundene, og finne ut så mye man kan om dem, deres behov, og hva som finnes på markedet fra før. Å være markedsorientert er det viktigste man gjør, og det er ofte der norske gründerbedrifter bommer litt; man utvikler bedriften for lenge uten å sjekke med markedet, og bruker ganske mange penger på det, sier Flengsrud.

Ifølge Mari Pandum, rådgiver for landbruksbaserte næringer, er det foreløpig ikke utarbeidet noen statistikk for hva småskalaprodusentene i området omsetter for.

– Det varierer veldig hvor store de vil bli. Det er mange som ønsker å være lykkelig som liten. Problemet nå er at mange ikke er leveringsdyktige nok. Nå jobbes det med å få med flere, og å få til vekst hos dem som finnes.

Vekstplanene hos Sveahjort er store. Bjørn Åge og gulrøttene har akkurat forsvunnet ut fra gårdsplassen, og Rita har begynt foringen av kalvene. De går inne om vinteren, for å spare på fettet. Til våren slippes de ut for å fetes opp. Målet er mellom 40 og 50 livdyr årlig. Men ekteparet har større planer enn å kun slakt. Det er her Ritas bakgrunn som kokk kommer inn i bildet. Det er ikke uten grunn at familien har begynte å abonnere på matkasser. Det var det som var den originale forretningsideen til Rita: gourmetkassen «Mot helg», i samarbeid med andre leverandører for å få en komplett meny.

– Det er dit jeg vil nå. Det kostbare er utkjøringen, men det er det som er så perfekt å med å bo der vi bor. Trysilturismen kan stoppe opp og plukke menyen for helga, hvor alt ligger klart av kraft, sauser og kjøtt. Vi blir en helt annen skala enn Adams matkasse og Godt Levert. De er store. Vi er småskala, men vi legger lista litt høyere.

Millioninvestering

Så langt er mellom 2,5 og 3 millioner kroner investert i Sveahjort. Og de er ennå et stykke fra mål.

– Det er ferdig restaurert. Vi skal ha utsalg der, forklarer Rita, og peker på det store stabburet ute på tunet.

– Og her skal vi ha kjøkken, sier hun, i det hun lukker ytterdøra til fjøset.

Det har fått setningsskader, og må rives. Innovasjon Norge betaler en tredjedel av kostnadene.

– Du blir ikke rik av å drive med hjort, så du må utnytte det kjøttet du har maksimalt. Men målet mitt er å ha arbeidsplassen min her. Vi satser på å være oppe i full produksjon i 2018.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke