18. aug
Ekspressivt: Angelina Jordan imponerte med jazz-, soul- og blueslåter, og viste stemmen fra mange sider. Fra fløyelsmyke og sensuelle toner til overdrive og trøkk. En fantastisk kombinasjon!
 
Sjarmerende og mystisk
Med et knallbra band i ryggen imponerte Angelina Jordan et meget fornøyd publikum.

Publisert: 21.jul.2017 22:17
Oppdatert: 21.jul.2017 22:19

Den store stemmen i den lille kroppen holdt som bare dét, og Angelina Jordan klarte mer enn å imponere, slik som Hogne Moe fra Prøysenhuset hadde lovet: Det ble faktisk helt fantastisk.

Mystisk Stemmeprakt

Mange i publikum måtte repetere det til hverandre: -Hvordan går det an? En så stor stemme? Og bare elleve år?

Det var nemlig noe uvirkelig over det hele, for gjennom en drøy times konsert var det ikke en eneste tone som var feilplassert, eller en eneste frase som var ute av sammenheng. Angelina vekslet mellom den mørke og sensuelle stemmen, som tross alt ikke passer til en 11-åring i det hele tatt, og noen ganger en mer ungdomspreget stemme, som er mer sammenklemt og med en liten knekk. Men hver gang kan en spørre seg: Hvor kommer den fra? Med så mye kraft?

Det var ekstranummeret som imponerte aller mest, og viste hva denne kombinasjonen mellom band og vokalist er god for: De ga alt de hadde inne av trøkk, spilleglede og samhold, slik at de holdt på å sende hele Prøysenstuen langt ut i universet med «Feeling good». Og Angelina, som hadde vist så mye av stemmen allerede, overgikk seg selv når det gjaldt kraft.

Synergieffekt

Det var den fjerde konserten for denne kombinasjonen av frilansmusikerne og Angelina, og det var nesten rørende å oppleve hvordan bandet støttet vokalisten, med vennlige nikk og gode smil, samtidig som de koste livet av seg i selve musiseringen.

Angelinas stemmeprakt stimulerte bandet til å leve seg enda mer i musikken, og omvendt. Snakk om synergieffekt!

Men selv om Angelina var helt inni musikken mens hun sang, var hun samtidig fremdeles bare en liten jente som ikke alltid visste hvor hun skulle gjøre av seg, og sto der litt spinkel og barføtt og vinket og smilte sjarmerende til publikum.

Akkurat det gikk ikke sammen med tekster som «I put a spell on you» eller «Cry me a river» med en fantastisk trombonesolo, eller «Where are you now» med kun keyboard. Men det var nettopp denne motsetningen, den voksne, bærende og sensuelle stemmen i den unge kroppen, som var så utrolig fascinerende.

Terningkast: 5

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke