22. aug
Prestasjon: Christian Rubeck, Ingjerd Egeberg, Agnes Kittelsen og Øystein Røger holder nerve gjennom drøye to timer. De tenker høyt, gråter, ler, banner, og elsker, som en organisk helhet.
 
Slående og intens "min kamp"
«Min kamp» i teaterform er en heftig forestilling, hvor følelsene har blitt til å ta på, takket være en unik dramatisering.

Publisert: 24.nov.2016 23:11
Oppdatert: 25.nov.2016 07:35

Det har blitt et teaterstykke med mange lag, hvor Ole Anders Tandberg har klart å snevre inn nærmere 4.000 romansider til et drøye to-timers drama.

Det er selve dramatiseringen som imponerer mest. Det er fire ypperlige skuespillere som veksler mellom fortellerstemmen, de er familiemedlemmer og spiller Knausgård i fortid, alt om hverandre. Likevel er man som tilskuer aldri i tvil om hva som skjer, og hvor de er i tid.

Selv om man ikke har lest boka, er det uten tvil at det handler om en meget personlig beretning om et til tider dystert strev med livet.

Store Kontraster

Man møter Karl Ove Knausgård i sine dypeste eksistensielle tanker, men også i det hverdagslige. Her veksler det stadig mellom det aldeles absurde, til det gjenkjennelige. Begge deler blir framstilt med en god porsjon humor.

Følelsene tar ofte overhånd, og det er ingen tvil om at Knausgård har vært forbannet. På livet, og på skjebnen sin. Slik kommer stadig ønskene om å gi fullstendig faen tilbake. Men hver gang roer det seg, både i tankene og samtalene med de nærmeste.Alt blir spilt ut i med en enkel scenografi, med mye bruk av symbolske effekter. Lave mikrofoner som forsterker budskapet. Brå endringer i lyssettingen, fars stemme som stadig dukker opp, og subtil bruk av musikk forsterker opplevelsene. Det er flere ganger at publikumet nærmest skvetter i stolen. Dette er ikke teater en sover til, selv om tekstmassen til tider virker overveldende. Og opp i alt får man en slags merkelig sympati for alt strevet.

Treffer kjernen

Noen av scenene er så absurde, slik som når hovedpersonen sparer på sin avføring, eller når alle fire skuespillere simulerer en fødsel, at man lurer på hva man egentlig ser på. Men det er kanskje nettopp her stykkets styrke ligger. Det er som regissør Tandberg selv sier: om å beskrive det ubeskrivelige. Og der har han lykkes. Til de grader.

Knausgård skriver om sitt eget liv, om oppvekst, familien, vennene og alle valg som ble gjort underveis. Han prøver å forstå, og til å leve et sant liv og beskriver så hudløst og åpenhjertig at alle kan føle seg truffet. Denne dramatiseringen treffer minst like hardt.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke