21. aug
STARTER’N: Her er en av gutta som startet «The Gathering» for tjuefem år siden. Her er Vegard Skjefstad hjemme på kjøkkenet i Nannestad, hvor han lever hverdagen med sin familie. Jobben har han i Jernbaneverket.
 
Historien bak The Gathering
Digitale Woodstock er det kalt, «The Gathering», og ofte omtalt som framtiden. Vegard Skjefstad (45) åpnet porten.

Publisert: 20.mar.2016 08:22
Oppdatert: 20.mar.2016 13:11

Det er bare timer igjen til seks tusen mennesker kommer trekkende med sine dataskjermer inn i Vikingskipet, så plugger de inn strømmen – og de går ikke offline før etter påske. Vegard Skjefstad liker eimen godt; lyset fra skjermene, godteripapiret som flakker langs betonggulvet, de møkkete soveposene, stabler med energibokser, musikken, annonseringen av konkurransene, jakten på en likesinnet, på noe nytt, drømmene ... Men mest av alt samværet; fra dagen før det siste måltid, de utmattende timene gjennom den eviglange Golgata, lyden av lovsangen – og helt fram til oppstandelsens lys.

Det ble påske. De hadde egentlig tenkt seg sommeren, men rakk det ikke, i jula var Skedsmohallen kapret av fotballturneringene, og slik ble «The Gathering» et påskearrangement. Men det er tjuefem år siden. Et kvart århundre!

Den sju måneder gamle Jax, navnet hentet fra Star Wars, ifølge Vegards far, kommer hoppende i døråpningen. Matfar henger etter. To par langrennsski for barn står på trappa (ikke så rart, kanskje, Bjørn Dæhlie er vokst opp rett borti gata), trampolinen i hagen bryter vårsnøen, Toyota’n venter på nye familieoppdrag – og Vegard Skjefstad inviterer inn. Han har funnet fram en eske med noe småtteri, gatheringplakater, hjemmelimte brosjyrer. Minner.

Her er startknappen for framtida, «The Gathering». Her, i Skogmusvegen, mellom Prestmosvegen og Harevegen, i Nannestad, på baksiden av Oslo Lufthavn Gardermoen. Her bor han som lokket de unge inn i det ukjente, vekk fra familiens aller helligste kammer; vekk fra påskeegg, blå Swix, Kvikklunsj, snøhulegraving og Ludo foran peisen.

«Det går i Cyberspace og Internett, et språk som like godt kunne vært gresk for utenforstående», fortalte Hamar Arbeiderblad i april 1996. Foreldre ble engstelige. Var det en sekt? Var det hjernevasking? Var dette lovlig? Kom de aldri tilbake? Endte de som zombier der inne?

Noen ble styrtrike, noen ble artister, noen ble kjendiser, noen ble såkalte «nerder», de med skylappene, de som ikke bryr seg om andre og annet. Vegard Skjefstad ble familiefar, med stasjonsvogn, hund – og jobb i Jernbaneverket. I et tilsynelatende ordinært liv, med sosialdemokratiske verdier tungt på egenvekta:

– Jeg har en jobb jeg trives med. Jeg liker stabilitet og frihet til å være med familien min. Det er viktigst. Jeg liker å ha barna med meg, gi dem erfaring og opplevelser – men valgene må de treffe selv. Det er viktig. De må respektere andre, lære av andre – men treffe sine egne valg.

Et av verdens største datatreff, «The Gathering» startet vel egentlig i kjelleren på «Spaceworld» i Lillestrøm, hvor Vegard og kameratene holdt til. De ble koblet til en annen datagjeng, og snart reiste de på turer til datatreff både her og der – og i 1991 endte gjengen i Sverige, i hovedstaden Stockholm – og de var ganske frampå, litt «cocky» (les: høy på pæra / google translate) – og de klaget på arrangørens kvalitet på utstyret konkurransene ble presentert på.

«Gjør det sjøl, da, hvis dere er så jævlig misfornøyde», sa en forbanna svenske.

Og det gjorde de, denne gjengen, men de måtte vente noen måneder, før Skedsmohallen var ledig, og det ble den, ledig, i påsken 1992.

– Det kom 1100, vi hadde tenkt på 600 – og hadde kanskje krefter til å arrangere for 200, ler Vegard.

– Sikringene gikk over alt, det ble anarkistisk kaos. Vi hadde knapt en kiosk, bare med søstera til Håvard og ei til ... Og første dag knokka en fyr en cola oppå en prosjektor som kostet mer enn alt. Men vi holdt på i fire dager; vi hadde flipperspill, airhockey, vi sov i hallen, vi hadde konkurranser, vi hadde joystick- og musetester, snømannskonkurranser, fotballturnering, disk for doping (om du drakk Pepsi, ikke Cola), vi spiste cheesedoodles og blåste opp ballonger, vi bøtta nedpå halvannenliterscola på tid, 45 til 60 sekunder var en respektabel tid, visstnok er verdensrekorden 12 sekunder, har du prøvd å helle ut halvannen liter cola på 12 sekunder, eller?

Det ble med to ganger i Skedsmohallen, så flyttet gjengen til Rykkinnhallen, det ble et arrangement i Stavanger – og så reiste «The Gathering» til Vikingskipet. Året var 1996. Og siden har de vært der. Vegard Skjefstad har vært en sentral person, til og med 2014. Han forlot det hele med æresmedlemskap i organisasjonen som står som arrangør, KANDU (Kreativ Aktiv Norsk Dataungdom).

Vegard Skjefstad vokste opp i Skjettenbyen, som de kaller det, de som bor på Romerike. De fleste vet ikke engang hvor dette er, dette enorme boligområdet, når de kjører forbi på E6 rett ved Olavsgård, rett nord for Oslo, men der det, altså, rett bak plankegjerdet, på østsiden, inntil E6. Han spilte fotball, var ganske så bra, i alle fall såpass at han, som ungdom, dominerte den amerikanske skoleserien da han gikk på skole i Chicago-området.

– Jeg ble valgt til seriens «MVP» (most valuable player red.anm.). Tror ikke jeg kunne drevet det til tippeligaspill i Norge, men antakelig 1. divisjon (nivået over HamKams serie red.anm.).

Han plukket også opp amerikansk fotball, noe han tok med seg hjem – og spilte, og ble mester med «Eidsvoll 1814’s» etter at han hadde fylt førti år.

– Gøy, men når man sliter med smerter tirsdag etter en lørdagskamp, så er det på tide å gi seg.

Mest av alt ble datanesen vekket hjemme, allerede på syttitallet, fordi faren jobbet i forsvaret med teknologi, og etter hvert for et selskap som leverte datamaskiner – og slik fikk Vegard Skjefstad tak i sitt første tastatur. Slik lærte han også å reparere et som gikk i stykker. Og kort fortalt, så ble dette vegen inn til det som han senere var med å starte som «The Gathering». Som frilanser har han jobbet inn mot forsvaret, blant annet laget utstyr som gjør det mulig å se mennesker bevege seg i sandbanker på et helt annet sted på jordkloden enn der man selv sitter.

Det ble Jernbaneverket. Og dagpendling fra Nannestad.

– Jeg jobber med operativsystemet som styrer togtrafikken på Sentralstasjonen. Et system som håndterer sytti prosent av togtrafikken i Norge, flere enn to tusen togbevegelser i døgnet skal koordineres.

Han er ute av døgnøktene for «The Gathering», men har sine minner etter nærmere tjuefem år i tjenesten.

– Jeg husker godt de første årene. Alt var jo stengt på Hamar, i alle fall nærmest alt. Hotellene var stengt, jeg mener kun motellet var åpent. En pizzafyr fortalte at tjuefem prosent av årsomsetningen hans var fra dagene med «The Gathering», det så jo ut som om en gresshoppesverm hadde vært gjennom bensinstasjonen etter at kundene fra «The Gathering» hadde passert. Etter hvert åpnet flere og flere steder.

Han giftet seg der, i Vikingskipet, han ble skilt, han fant sin nye kone Stephanie i USA, som et resultat av en tjueårsfeiring av skoleklassen hans i Chicago, hun har tre barn, han har to, sammen lever de i en helt vanlig gate, i en standard bolig, i et helt vanlig villastrøk.

– Hva er forskjellen, om vi sammenligner «The Gathering» i dag med «The Gathering» for tjuefem år siden?

– Før var det nok flere «nerder», i dag er det mer alminneligfolk. Og det er nok høyere krav i dag til arrangementet, det må skje mer om deltakerne skal være fornøyde. Tidligere kom folk for å la seg imponere av de andre deltakere, og det er stor forskjell på å være den som «fronter» noe, enn å være en deltaker av det eksisterende. Alt er jo logisk når noen har gjort det før deg. Det er så stor forskjell på å «pushe» grenser og å leve innenfor grensene.

Påsken er her, om ikke lenge. Vegard Skjefstad står i innkjøringen til Skogmusvegen 5, han sliter med en skade, en dataskade faktisk. Visste vi det ikke.

– Jeg falt på trappa her, da jeg skulle bære inn en server. Det gikk måneder før de fant ut hva det var, og så hadde jeg pådratt meg en brist i nakken. Nå kjenner jeg i alle fall årsaken til smertene, og jeg er på veg tilbake.

– Mange som har vært innom «The Gathering» har gjort det skarpt økonomisk undervegs. Ble du rik?

– In the end it’s only the best stories that matters.

– Er du fornøyd med det?

– Ja.

Bikkja Jax maser. Ikke for å dra på «The Gathering». Han vil gå tur.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke