hacklink
18. sep
UFORGLEMMELIG: Steinar Johansen kan fortsatt fornemme det yrende publikumslivet fra eliteseriekampene i Storhamar Ishall som var viktig for Storhamar-hockeyens videre utvikling.
 
Steinar Johansen (73) er unik i Storhamar-sammenheng. I 50 år spilte han ishockey, 27 av dem på A-laget. På fotballbanen rykket han opp med HamKam i 1968.

Publisert: 05.okt.2016 10:22
Oppdatert: 05.okt.2016 12:41

Steinar Johansens spesielle sted finner vi på Storhamar. Mye er forandret fra den gang han som 12-åring var med da Storhamar Idrettslag etablerte sin aller første ishockeybane i 1955. Den spede unggutten med de gode skøyteferdighetene og den gode kølleteknikken var en av de absolutt yngste i hockeygjengen, men var naturligvis med da klubben spilte historiens aller første hockeykamp.

73-åringen er stappfull av minner fra en svært lang hockeykarriere som endte som oldboysspiller da klubben fylte 50 år. Med andre ord. Steinar Johansen lekte seg med kølle og puck i alle disse årene.

Vi skal fylle på med historier fra Steinars minnebok etter hvert, men vi starter med det stedet hvor 73-åringen har de sterkeste minnene fra:

Storhamar Ishall.

– Vi gikk fra naturis, via kunstfrossen isflate til det ble bygget hall over isen, forteller Steinar.

– Hallen sto ferdig i 1981, og det ble et helt nytt hockeyliv for oss spillere. Hallen var veldig intim. Publikum sto langs vantene, helt inntil pleksiglassene rundt hele bana, og jeg kan fortsatt se for meg hvor den og den sto. Vi hørte hvert eneste ord som ble ropt fra folk.

– Det var full hall i mange kamper etter at vi rykket opp i eliteserien, og ofte møtte tilskuerne fram flere timer i forvegen for å få plass. Det var utrolig inspirerende, erindrer Steinar Johansen,

Enda mer inspirerende syntes han det ble da Hans Westberg kom som trener til den samme hallen i 1981.

– Det ble et helt nytt hockeyliv. Tidligere hadde flere av gutta i klubben vært trenere – og de hadde absolutt gjort sine saker bra. Men nå kom det en helproff trener utenfra. Det ble mer alvor i treningsarbeidet, men også mye morsommere, mener veteranen.

Karer som Erik Kristiansen og Pål Johnsen får ha oss unnskyldt, men på sin måte har nok Steinar Johansen vært like viktig for ishockeyen i Storhamar som de to andre. Han var med Storhamar fra begynnelsen og opp i eliteserien, og anslår at det kan ha blitt 600–700 A-kamper i løpet av den 27-årige karrieren som stanset da Steinar var 41 år gammel.

– Jeg kunne gjerne ha fortsatt å spille, men syntes all reisingen begynte å bli for slitsom. En busstur til Trondheim for å spille kamp og så være hjemme igjen ved fire-fem tiden om morgenen ble for tøft i og med jeg hadde full jobb ved siden av, sier spilleren med drakt nummer 11.

Det var definitivt ikke mangel på støtte hjemmefra da Steinar og den halvannet år eldre broren, Per Arne, begynte å spille hockey.

– Faren min, Arvid, var med i en entusiastisk kameratgjeng sammen med blant andre Kristian «Kakken» Finborud, Frithjof Kjendlie, Kjell Karlsen, Arvid P. Johansen, Gunnar Larsen og Per E. Kristiansen. Denne dugnadsgjengen sto på nærmest døgnet rundt for å legge forholdene til rette for oss. Flere av dem var skiftarbeidere på jernbanen, så vi kom nesten alltid til nyskyflet og nysprøytet bane.

– Vi var her nesten døgnet rundt. Mange minusgrader var ingen hindring. Enten var vi hjemme, på Storhamar skole eller på bana. Året rundt, for om sommeren var det jo fotball som gjaldt. Her som ishallene ligger i dag var det ei håndballgrusbane, ei gressbane og ei grusbane som ble sprøytet om vinteren da vi begynte med ishockey, minnes Steinar.

De to første årene spilte Storhamar-gjengen med lave vant, sånn det er i bandy i dag.

– Det var i 1957 da vi fikk høye vant at moroa virkelig begynte, synes Johansen.

Lillehammer hadde startet med ishockey omtrent samtidig med Storhamar, men det var ikke nok å møte Lillehammer i kamp etter kamp, så Storhamar begynte å reise til Oslo for å møte juniorlag.

– Så kom Hedmarkserien i sesongen 1959/60 med lag fra Raufoss, HamKam, Stange, Hjellum, Innsats, Elverum, Lillehammer og Storhamar. Men den serien varte ikke så lenge, fastslår Johansen som debuterte på Storhamars A-lag som 14-åring.

– Jeg var egentlig for ung, men det gikk greit likevel, smiler 73-åringen.

Han ble også tidenes første landslagsspiller i Storhamar da han debuterte på guttelandslaget i en tv-sendt trenasjonersturnering i Sverige i 1960.

– Det var ikke gode nok mottakerforhold for svensk tv i Hamar, så en kar som heter Borgersen, tok med seg svenskeantenne og foreldrene mine til Tangen hvor de fikk inn Sverige. Der så de meg spille «Puck på tv», fastslår 73-åringen som aldri har sett opptakene selv.

Senere ble det to juniorlandskamper samt en presselandskamp sammen med Storhamar-keeper Trond Søberg.

Kjærlighetsforholdet til Storhamar har bare fortsatt og er ikke over. I løpet av karrieren har han også vært trener og hjelpetrener på A-laget. Nå er han med som trener for de aller yngste på hockeyskolen, og han selger lodd og litt sånt.

– Men så var det fotballen da, Steinar?

– Jeg gikk fra Storhamar til HamKam som junior, og debuterte på A-laget som 20-åring i 1963. Jeg spilte til og med 1968-sesongen da vi rykket opp til nivå to etter å ha slått Lillestrøm 4–0. På det tidspunktet hadde vi fått barn, sesongene begynte å gå inni hverandre, og jeg følte at jeg måtte gjøre et valg. Det ble Storhamar og ishockey, men jeg er fortsatt opptatt av HamKam, fastslår den spreke 73-åringen, som har to idrettsønsker: At bøtta havner på Storhamar igjen, og at HamKam spiller minst en divisjon høyere når klubben fyller 100 år i 2018.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke