19. aug
Operakoret: er mer overbevisende enn noen gang. De løfter forestilling med sin kraft og livlighet, og kostymene er praktfulle.alle Foto: Fredrik Hubred Hagen
 
Strålende sangprestasjoner
RingsakerOperaen hyller Giuseppe Verdi med en blanding av konsert, musikkteater og opera.

Publisert: 25.okt.2013 23:08
Oppdatert: -

Tanken med å lage en helt ny og egen forestilling er beundringsverdig. Verdis arv er full av dramatikk og kjente, vakre melodier. Det er likevel ikke alt i årets opera som klaffer helt, selv om det finnes nok av lyspunkter.

Forvirrende

Det er nemlig rammehandlingen som skaper forvirring. Den er ikke lett å følge, og det kan være lurt å studere programheftet nøye på forhånd. For å finne helheten i årets oppsetning er man nesten nødt til å sette seg inn i tre operaer, som blir delvis framført. I tillegg foregår disse på originalspråket, nemlig italiensk. Heldigvis kommer operaen publikumet i møte, og i forkant av gårsdagens premiere holdt Inger Lise Holland en opplysende introduksjon.
De siste årene har RingsakerOperaen blitt kjent og kjær takket være sine fargerike forestillinger med stor lokaltilhørighet. Denne gangen er det litt lengre mellom livfulle scener. Scenografien framstår som nesten minimalistisk, og gir forestillingen verken den nødvendige dybden eller et løft. Sammenlignet med tidligere oppsetninger kan den dermed skuffe noe i første omgang. Heldigvis er det mange høydepunkter, og som publikummer gjelder det å la seg forføre av nettopp dem.

fantastisk musikk

Det viktigste i en opera er selvsagt musikken, og her er faktisk alt på plass. Det er en ren nytelse å høre Ann-Helen Moe, som får vist sin allsidighet som både den beskjeden Gilda i «Rigoletto» og den mer bestemte Violette i «La Traviata». Med en fantastisk teknikk og nydelig foredrag underholder hun stort. Her er det både kraft og uskyldighet i massevis. Hennes siste aria i «Rigoletto» er et mesterverk, takket store tekniske ferdigheter.
Tenoren Markus Pettersson er et friskt innslag, og spiller sine roller med en flott autoritet, uten noen gang å bli for tung. Trond Halstein Moe som Rigoletto og Sir John Falstaff trenger sin tyngde, og leverer bra som alltid. Valg av solistene klaffer dermed godt.
I tillegg gjør Hedmarken Symfoniorkester med gjestemusikere, under ledelse av Torodd Wigum, en fabelaktig jobb gjennom kvelden. Det låter meget sikkert og bærer forestillingen i sin helhet.

Lokale bidrag

Per Kjelland i rollen som pater Luigis, som har invitert til minnestund på Casa Verdi, inntar scenen med den største selvfølgelighet. Rollen som klovnerisk drukkenbolt er som skrevet for ham, komplett med lommelerke inne i bibelen. Men til og med han blir slått av Anna Otervik, som overgår seg selv nok en gang med sitt teatralske inntog som beboer av Casa Verdi. Med en mesterlig timing drar hun i gang en duett med Marthe Werring Holmern, som spiller rollen som den unge montessoripedagogen Maccheroni. Det er scener som disse som forbindes med RingsakerOperaen. Slike kunne det gjerne vært flere av, for også Holmern er et skuespillertalent uten like, ved siden av å være en flott kolatursopran.
Som alltid er operaen en produksjon med et meget stort mannskap. Ringsaker Operaskole deltar mer aktiv enn noen gang, slik som lovet i fjor. Og de unge deltakerne skuffer ikke! De glir naturlig inn i helheten, og er dermed ambassadører for operaens framtid. Årets oppsetning skal alt i alt nytes først og fremst med ørene, og det i seg selv er absolutt verdt et besøk.
 

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke