23. okt
 
En spretten og utprøvende toåring
Kulturhuset: To år er ingen alder for et kulturhus. Det er nærmest nå at moroa kan begynne for alvor.

Publisert: 11.mar.2016 04:00
Oppdatert: 11.mar.2016 06:44

Den 13. mars 2014 fikk Hamar offisielt 15.000 flere kvadratmeter å utøve kultur på. I tillegg kom det 3700 flere kvadratmeter med vinduer å vaske, og 832 nye trappetrinn å forsere. Pluss at Hamar fikk muligheten til å gi folk et kulturprogram som en aldri før hadde hatt noe i nærheten av på våre trakter.

Hamar kulturhus var i det hele tatt et sted for store tall – og store drømmer. Når det sto fullt opplyst om kvelden, var det et hus som inviterte til både dikt og drøm, til fabulering og fantasiflukt. «Mjøslys», kalte lyrikeren Frank Eriksen det. En kunne bli blank i øynene av mindre.

Og huset rommer fortsatt sine hemmeligheter; i det første programmet fra våren 2014 ble det opplyst at det også skulle inneholde 80 toalettdører, og stadig har jeg ikke oppdaget mer enn maks kvartparten av dem, riktig nok uten å ha lett å så veldig mye heller.

Det var et hus som nærmest over natta gjorde Hamar til en ny by. Det hadde tatt 60 år fra de første planene om et kultuthus ble lagt. Men endelig sto huset klart til å bli offisielt åpnet. Det var nesten ikke så det gikk an å fatte.

Forventningene var da også enorme, og den mulige fallhøyden var tilsvarende stor. For de fleste hadde tydeligvis en mening om hva det skulle romme av artister, forestillinger og arrangement. Kulturhuset var et sted som skulle romme alt, og helst samtidig, og ikke alle var fornøyd med at det ikke gjorde det.

Det oppsto da også en slags stemning av at programmet i kulturhuset ikke helt innfridde folks forventninger. Det begynte å bre seg en oppfatning av at programmet i kulturhuset ikke nødvendigvis var det samme som hva publikum ønsket av huset.

Det toppet seg da Hamar Arbeiderblad vinteren 2015 kunne fortelle om artistene som gjerne ville komme, men som ikke var ønsket. Skulle vi ikke få verken Øystein Sunde eller Ingrid Bjørnov, liksom? Men det ble snudd på til gangs, ikke minst da kulturhuset lanserte sin «Vi vil ha mer»-kampanje, der folk skulle komme med sine ønsker, og kulturhusets ledelse skulle bestrebe seg på å få til arrangementer med dem som fikk flest stemmer.

Stort mer populært gikk det knapt an å utforme et program. Og det slo an. Kampanjen har ført til at kulturhuset booket artister som Karpe Diem, Marcus & Martinus, Daniel Owen og Bjørn Eidsvåg. Pluss Isac Elliott, som allerede tidligere har vært i kulturhuset, men det var tydeligvis mange som ikke har fått nok likevel.

Og nå blir det wrestling-show også. Det er den store overraskelsen som kampanjen har ført til. Og det er ingen overraskelse at den slags programvalg skaper reaksjoner. For har egentlig wrestling noe i et kulturhus å gjøre? Tja, det kommer an på hvordan en ser det. Men dersom wrestling oppfattes som en form for teater, muligens teatersport, iblandet noen performance-elementer, er det vel mulig å definere det som kultur.

Annerledes blir det uansett, når det skal bygges opp en wrestlingring i Flagstadsalen, med benker rundt, og folk i schnåle kostymer skal slenge seg løs på hverandre mellom tauene. Det er ikke sikkert det blir mer enn denne ene gangen det skjer, men det vil kunne myke opp oppfattelsen av hva Flagstad-salen kan brukes til.

For en skal ikke legge skjul på at Flagstad-salen og det som skjer der har en tendens til å tiltrekke seg et velvoksent veletablert publikum. Flere ungdomskonserter har riktig nok bidratt til å trekke også andre grupper til salen, men hovedinntrykket er nok fortsatt at dette er et sted for de voksne og godt etablerte.

Men det er ikke sikkert de kommer på wrestling alle sammen. Og hvis det i stedet dukker opp 2–300 mennesker som aldri før har satt sine bein i Flagstad-salen på denne brytegreia, og kanskje ikke engang vet hvor den er, så kan kulturhusleder Terje Gloppen og hans mannskap være fornøyd med eksperimentet.

For fortsatt er det tid for å utprøve ulike opplegg, selv om kulturhuset kan se tilbake på ganske strålende høstsesong og vintersesong. Utsolgt hus i Flagstad-salen er nærmest blitt fast takst, og ekstrakonserter dukker stadig opp. Og det gjelder ikke bare de tilreisende stjernene. Også da Storhamarkoret og Hedmarken symfoniorkester gikk sammen om musikalkonsert lørdag kveld, var salen fylt så å si til siste plass, og det er fortsatt svært viktig at kulturhuset er en arena også for de lokale.

Noe annet som bør utprøves, er hvordan noen av de mindre salene kan brukes til flere typer arrangement. Multisalen har ikke vært så veldig multi enda, og kan godt fungere som arena for mange arrangement som ikke er store nok til å passe i Flagstad-salen.

Og det kan bidra til å trekke enda flere til kulturhuset. For samme hvor vellykket høstsesongen i Flagstad-salen var, er det likevel klart at kulturhuset som helhet er langt fra å innfri det opprinnelige publikumsmålet. I det første programheftet, for våren 2014, heter det at huset har «estimert besøkstall på 700.000 personer i året». Det vakte oppsikt da tallet ble kunngjort før åpningen for to år siden. Etter at tallene for 2014 var talt opp, holdt det sånn noenlunde. Men for 2015 endte besøkstallet på 481.000. Så kanskje viser det seg at håpet om 700.000 besøkende årlig var helt borti natta. Men det er også klart at den nesten halve millionen mennesker som var innom huset i fjor, er veldig mange det også.

Og en må også regne med at toåringen på ingen måte er ferdig vokst, men fortsatt bare så vidt over krabbestadiet. Og det er stadig ei tid for å utprøve nye muligheter. Det er det som er det gøyeste av alt.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke