17. aug
 
TV-mester’n
Han kårer landets beste sportsflinke fjortiser på TV. Selv er han verdensmester. To ganger.

0
Publisert: 24.apr.2016 07:19
Oppdatert: 24.apr.2016 07:31

Truls Pedersen (40) har vunnet TV’s Oscar, Emmyprisen, også kalt VM i TV, to ganger. Det har få i verden gjort. Nå jakter han på den tredje prisen. Første gang vant Truls sammen med Fabelaktiv, med programmet «Energikampen», i New York, i 2013. Nå vant han med NRKs «Best i mest», i Cannes i april, begge programmer med og for ungdom.

– Målet ...? Nei, dette er jeg ikke flink på ..., men det må være å vinne en tredje Emmy, med programmet vi i Fabelaktiv lager nå, sier Truls.

Det er lett å være sammen med Truls Pedersen, ukomplisert, han er ganske så rett fram, og framstår som ærlig – og i alle fall ikke høy på seg selv, selv om han slettes ikke er redd for å sikte høyt.

Kanskje ligger suksessen akkurat der, at han er «likandes», som er et uttrykk han bruker selv, når han leter etter deltakere til programmene sine.

Det er ikke spesielt fancy på møterommet som serveringsstedet «La Baguette» har rigget på Sentralbanestasjonen – men det fungerer utmerket eksempelvis for Truls når han skal intervjue ungdommer som vil være med i det nye TV-programmet «En for alle – en gjeng, en vinner».

- Er du spent?, spør han Maren Maties van Dijke (13, blir 14 i september) fra Nøtterøy.

– Ja, sier Maren.

Hun er god i både ridning og seiling, og er ifølge moren en ung jente som liker utfordringer. Nå vil hun være med Truls Pedersen og sju andre ungdommer til Voss for å konkurrere i ekstremsport, to ukers TV-innspilling som skal bli til et nytt Fabelaktiv-program.

Truls Pedersens nyere historie er godt kjent; han er fra Kløfta, han kom til Hamar for å gå lærerskolen, han traff kona si, hans TV-karriere startet med Robinson-ekspedisjonen, han har programledet flere suksesser på TV.

Det som ikke er så kjent er at Truls vokste opp som alenebarn med sin mor, at han traff sin far første gang da han var tjue år gammel, at han nå har en storfamilie, med tre søsken og onkelunger – og at han nå har vært gift med Ina, som han har to gutter med, i seksten år.

– Jeg er ekstremt familie- og hjemmekjær, sier Truls.

– Og kanskje er det nettopp derfor, at jeg vokste opp alene med min mor.

– Jeg vet at de jeg jobber sammen med kan bli irriterte, da jeg alltid må hjem igjen, men slik er det. Jeg kan reise av gårde tidlig på morran, men jeg må hjem igjen, for å kjøre gutta på trening og fotballkamp, for å være med på dugnader, for å snekre litt på terrassen, for å være sammen med familien.

Han som har litt av æren for suksessen til Truls heter Remo Martinsen. Redaktøren hyret Truls som videojournalist til TV Innlandet, men skjønte også raskt at Truls ikke fungerte så bra som nyhetsjagende TV-reporter og anbefalte sin journalist å prøve seg på audition for Fabelaktiv.

Og Remo hadde rett, dette var et talent utenom det vanlige.

Med to Emmypriser er Truls Pedersen en sjelden fugl i TV-verden. Hadde førtiåringen, bosatt på Hamar, bodd i Amerika, ville han med stor sannsynlighet vært superstjerne, med en konto stinn, glitter og stas – og med fans hengende rundt.

– Du skjønner det, ikke sant?

– Tja….

- Hadde du taklet det?

– Det tror jeg nok, men … Jeg trives så godt på Hamar. Trygghet er nok grunnen til at jeg har valgt som jeg har, med jobb i Fabelaktiv – og jeg må få lov til å si at de som jobber der har gitt meg mange muligheter, til å lære, men også ved å leie meg ut til NRK, som eksempelvis for programmet som vant Emmy nå i april, «Best i mest».

Kan hende var det en overraskelse da det lille produksjonsselskapet Fabelaktiv vant en Emmypris i 2013. Og fest ble det. Så klart.

– Jeg tok den vel helt ut, sier Truls.

Det ble boblefest, og Truls forsvant ut i New York-natta sammen med en av prisutdelerne, Sam fra Australia.

– Han var kul og jeg følte meg litt kul, jeg også – og sammen var vi dynamitt, ler Truls.

Det ble en lang natt, men de kom seg gjennom – slitne, men uten skrubbsår.

Nå var han der igjen, på Emmyfesten, og med en ny pris, denne gang i Cannes.

– Det ble litt annerledes. I New York var vi i flere dager, nå kom jeg ned samme dag som utdelingen og reiste hjem tidlig dagen etter. Vi satte oss på en fortausrestaurant og delte et par vinflasker, men jeg avsluttet tidlig, jeg skulle ta flyet tilbake på morran, jeg skulle på dugnad for å vaske tribuner på Briskeby, sier Truls – og understreker med det igjen sitt poeng når det gjelder å være hjemmekjær.

Hundrevis av ungdommer ønsker å være med når det skal lages TV. De blir invitert til å sende inn søknad, med en liten video hvor de skal presentere seg selv – og det gjør ungdommene.

– Det fikser de lett. Tidligere sendte de inn en VHS-kassett eller en DVD, nå sender de video på e-post, sier Truls.

Han er selv sentral når ungdommene plukkes ut. Akkurat nå reiser han landet rundt for å møte kandidater. De trenger åtte ungdommer, og disse må være riktige typene – men også må de passe inn i gjengen som skal leve sammen i fjorten dager og lage disse åtte episodene.

– Hva ser dere etter?

– De må være verbale, de må «komme gjennom ruta», snakke til deg, ikke bare snakke. Og de må stå godt til hverandre. Vi trenger den generelt engstelige, men som vil overraske, vi trenger den typiske idrettsutøveren, som forventer å vinne, men som har sine sårbare punkter, vi trenger tøffingen, men som også er sårbar, vi trenger den typiske guttejenta, og så videre.

Men hva med Truls Pedersen som fjortis på audition for å delta i en slik TV-konkurranse? Kunne det skjedd?

– Ja, jeg var nok en slik ungdom. Jeg var liten, sped, minst på skolen, en som måtte kompensere. Jeg var tøffingen, som nok var litt tøffere i trynet enn kanskje godt for eget beste. Men jeg var god i sport, i det meste.

– Og om du var blitt tatt ut til selve programmet, hvordan ville det gått?

– Jeg hadde kommet langt. Jeg var motorisk bra, var likandes, kom godt overens med andre.

– Men ikke vunnet…?

- Nei, jeg var for liten, for svak rent fysisk.

I finalen er han, uansett, først og fremst som programleder, men også som TV-stjerne, og ikke en hvilken som helst TV-stjerne. Truls Pedersen har navnet sitt på to Emmypriser, noe Fredrik Skavland, Harald og Thomas, Anne Lindmo og mange andre bare kan drømme om.

Og da er vi tilbake, der Truls vrir på seg, der han sitter, når vi snakker om målet for en superstjerne – og han sier rett ut «vinne en tredje Emmy med det nye programmet», og han legger til at det ville vært en fin avslutning på tiden som programleder for barne- og ungdomsprogrammer.

– Jeg vil jo ikke være førtiåringen som prøver å være ungdom, og jeg er jo førti år nå, og jeg blir minnet om det, når jeg underviser på TV-linja på høgskolen på Lillehammer, når en i salen sier at han husker meg fra den gang han var liten og satt foran TV med teddybjørn, og så sitter han der nå, med skjegg.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke