18. aug
FELLES: Furneskoret og Vang Sangforening med Håvard Forvemo i midten, som dirigerer publikumet i den siste koralen. Solistene er Alexander Nohr (høyre) og Knut Kristian Mohn (venstre).
 
Ukjent, men flott utført
Det ble et spennende møte med et ukjent kirkelig verk for kor og orgel, «Crucifixion», i Vang kirke søndagkveld.

Publisert: 02.apr.2017 22:27
Oppdatert: 03.apr.2017 10:02

Det var vel knapt noen av publikummerne som hadde hørt dette verket før, selv om det fremdeles ofte blir framført i den anglikanske kirken i påskeuka.

Verket var likevel forholdsvis lett tilgjengelig, og inneholdt både stor dramatikk og sorg. At alt dette kom til uttrykk er takket være dirigentene Håvard Forvemo og Heidi Granlund, som gjorde en strålende jobb med det store koret. Det hele ble framført med en treffende dynamikk som framhevet dramaet ved korset.

bra kunstnerisk nivå

Komponisten John Stainer var organist, og dermed fikk Vangs organist Nils Tore Enget en stor utfordring, noe han klarte med glans. Hele orgelets register brukes, med alt fra høye fløytetoner til en pedalsolo som inngang til en av bassresitativene, og volumet veksles likedan.

Koret sto blandet, som ga en fin dybde i klangen. Teksten var merkelig nok både på engelsk og norsk (sistnevnte i koralene), og i begge tilfellene klarte koret seg bra. Utfordringen lå egentlig mest i selve uttrykket. Det ble en myk form i «For så høyt har gud elsket verden», hvor sopranen klarte seg meget godt tross stor høyde. Særlig mot slutten, da dramatikken toppet seg i «Den korsfestedes bønn», ble det en vellykket avveksling mellom det myke og sterk dramatiske uttrykket.

Musikalske detaljer

De to solistene fikk hver sin rolle. Tenoren Knut Kristian Mohn sang på en nesten litt forsiktig, og dermed ydmyk måte, med sin skjøre og delikate vibrato. Det ga en flott kontrast mot bassen Alexander Nohr, som strålte med sin kraft og autoritet, og som virkelig fikk briljere med sitt store volum. De to hadde ingen statisk rolle, men gjorde sin innsats både fra galleriet og foran koret. I tillegg fikk de litt hjelp av tre modige og gode korsolister.

En artig vri i dette verket var publikums deltakelse på fem av koralene. Dirigentene tok dette seriøst, og brukte faktisk litt tid i starten av konserten for å øve med publikumet. Og tok det på strak arm, og bidro godt underveis.

Prikken over i-en i verket lå i de små, men viktige sekundene med stillhet underveis, som ga det hele et høytidelig preg.

Selv om det sies at Stainer selv synes dette verket var noe søppel, virket det slettes ikke som publikumet var enig. Tvert imot belønnet de med en mektig applaus.


 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke