23. aug
 
Unge Ferrari: - De største låtene mine er også de tristeste
Til helga handler det igjen om Unge Ferrari. Og neste helg.

Publisert: 21.nov.2018 13:14
Oppdatert: 21.nov.2018 15:23

Det ble et år han knapt kunne drømt om. Han fylte Spektrum, han jobbet med Stargate i Los Angeles, han varmet opp for Eminem med 55.000 foran skotuppene, han sto med Stavanger Symfoniorkester i ryggen, han er hyret til en kampanje for det fasjonable bilmerket Jaguar, han står i front på P3 Gull til helga – og neste helg får vi hans debutalbum, «Midt Imellom Magisk Og Manisk».

Det et så stille rundt kaffekoppen til Stig Joar Haugen. Ikke kjas. Ikke mas. Ingen høye lyder. Ingen skrikende farger; ikke bling, ikke kling, ingen klang, ingen pels, ikke noe Goyard.

Bare stille. Og hygge. Ro. Nærmest ufarlig.

Er dette vår mann? Den norske artisten med rekordhøye 465.126 månedlige lyttere på Spotify? Mer enn Karpe Diem, mer enn Cezinando, mer enn gode, gamle, mest folkekjære Åge Aleksandersen?

Er dette hamarsingen med låter som er strømmet millioner av ganger?  Han med den nye utgivelsen, «Balkong», med 50.000 avspillinger daglig? 

«Kan ikke elske deg eller noen andre

Når jeg ikke elsker meg selv

Mine synder er tatovert

Hele kroppen min er dekt

Håper himmelen kan høre meg

Ohhhh … Lener meg over kanten

Balkong

Balkong

19. etasje

Ohhh, kan jeg fly om jeg faller (ned)»

Folketomt

Det var nærmest folketomt på Volumfestivalen i Elverum i 2014. «Det var ingen der, det var helt tomt», har hamarsingen Thomas «JNS» Joner sagt på trykk i Dagens Næringsliv. I en artikkel om Unge Ferrari.

Og så fort har det altså gått; fra ingenting, til alt.

Bang! Så handlet det om Stig Joar Haugen. «Etter tjue år med r & b-forsøk i Norge, har sjangeren fått sin første kortreiste stjerne», het det.

Og:

«Han klarte å forene hiphopens hardhet med r & b-ens sans for store følelser.»

Så sto han der, foran titusener, sminket, i kostyme og med smykker og glans og all annen scenens fjær. Og leverte. Tonene og teksten. Foran mikrofonen, foran folkemengden, på nettet, på radio, i magasinene. Kanskje litt sky, «mystisk», ble det sagt – i alle fall akkurat artistperfekt. Slik nappet det. Ganske så fort.

– Kan være en bølge

– Ble det bra? Ble livet som du hadde tenkt deg?

– Det ble bedre. Men det var aldri målsettingen. Det er litt som med opptreden i Spektrum, det var aldri målet, ikke noe jeg hadde tenkt – men kanskje en drøm … Fokus i nuet og tålmodighet. Og jeg har stått på. Og jeg har hatt et bra team rundt meg.

– Kan en rask suksess sette utgangspunktet på prøve?

– Hmmm … Det kan være litt skummelt. Jeg vet at det kan være en bølge, at det kan være risikabelt å slippe opp på trykket. Det er litt som med et firma som går bra, og så tar man det med ro et halvt år … Det er risikabelt, ikke sant? Jeg må være på hogget, må være foran, ikke stoppe opp. Det jeg har fått til så langt har bare gjort meg mer gira. Nå er det ikke lenger grenser for hvor langt jeg kan nå. 

Betongarbeideren

Det er nesten litt rart å snoke i lokalavisarkivet etter spor etter Stig Joar Haugen. Bildet av ham og Anne Marte Dragseth, to elever i 5c på Prestrud skole, på klasseromsscenen sammen med Geirr Lystrup, er skikkelig stilig – og i alle fall når vi vet at situasjonen betød noe:

– Læreren vår plukket ut to som skulle synge med han. En av dem var meg, og det satte kanskje i gang noe hos meg, uten at jeg visste helt hva det var, har han uttalt i et intervju.

For ti år siden besøkte Hamar Arbeiderblad 18 år gamle Stig Joar Haugen på Hedmark Elementsbygg på industriområdet Trehørningen. Han var lærling på jakt etter fagbrev i betongindustrifaget. «Vernesko og vernebukser passer ham utmerket», skrev journalisten.

Han jobbet fire år. Var med på å bygge parkeringshuset i Hamar. Og leverte elementer til nye Holmenkollen, oppgraderingen av den legendariske skibakken.

– Det var ikke noe jeg ville holde på med. Og det ga meg pågangsmot, sier han i dag.

Til Amerika

Antakelig lå ideen der allerede. Han hadde sendt et brev til den norske stjernefabrikken Stargate i New York: «Har dere bruk for meg? Jeg kan gjøre hva som helst; koke kaffe, ta notater, vaske studio», ba han.

– Jeg var så lei Hamar. Jeg følte at jeg var ment for noe mer enn bare å sitte der. Og, ja, jeg tror jo litt på tankekraft, så kanskje jeg sendte ut litt energi …?

Sju – åtte år senere, nå sist vår, sto han der, i Stargates studio i California, sammen med OnklP, og sammen spilte de inn låten «Folk Er Fake». 

– Jeg kløp meg sjøl i armen.

Noen måneder senere sto 55.000 mennesker på Voldsløkka i Oslo og koste seg med Unge Ferrari, OnklP og samme låten. Og etterpå kom Eminem.

– OnklP var en av flere som var hyret inn, han ville at vi skulle framføre «Folk Er Fake», og …, ja, det var et hav av mennesket. Helt magisk.

LES OGSÅ: Med OnklP i LA

Sårbarheten

Det er så sårt. Langt, langt, langt der inne. Det kjennes. Også for en lytter som er litt oppi åra. 

«Djevelen er kledd i goyard

Holder alltid øye med meg

Jeg har lekt med tanken om hva

Hva om jeg bare ender alt?»

– Er det en utfordring, å kunne hente fram denne sårbarheten, når du nå har hatt og har den store suksessen du har? 

– Nei. Ikke med de vanskelige tingene jeg har gått gjennom. Det er lett å dukke ned i den mørke delen av meg. Jeg er happy, ja da, men det er fascinerende dette med døden. Vi skal sette like mye pris på det triste som det å være glad. Begge deler hører med. Det er tider når livet «suger», men vi må tenke at det er et hinder vi må gjennom – og om noen måneder er vi tilbake. Det gjør en sterkere. 

– Kan du fortelle hva du tenker på når du sier «vanskelige ting»?

– At mamma og pappa skilte seg tidlig, jeg var liten og det satte en støkk i meg, jeg hadde en del vanskelige brudd med kjærester, det var også en del nære dødsfall … Mye som også mange andre «dealer» med. Men jeg klarer meg bra, altså, også fordi jeg kan snakke om det på en fin måte (gjennom musikken red.anm.) – og jeg tenker vel også at jeg kan hjelpe andre med å snakke om det. Ikke prøve å legge lokk på det, men «deale» med det. De største låtene mine er de tristeste, jeg føler at jeg treffer en nerve, at det er genuint, og at det er en styrke, at det er troverdig. Jeg finner ikke bare på noe. Dette er noe jeg må få ut. Og den mørke siden av meg selv …, jeg føler jo at det er noe folk setter pris på. 

Stjernefest

Lørdag er det prisutdeling. P3 Gull. Unge Ferrari er hyret inn som en av artistene. Og han er nominert til klassen liveartist, sammen med kameraten Arif.

Med seg har Unge Ferrari ferskvarer. Egentlig hadde de bestilt «Ung & Dum», også en låt på det nye albumet, men så blir det «Balkong» – og han slipper en låt til også denne uka.

– «Balkong» streames av 50.000 daglig, og den har holdt plassen sin på femti på topp i Norge, i internasjonal og nasjonal konkurranse.

Stjernefesten i Skur 13 på Tjuvholmen i Oslo blir uansett bare starten. Den store pakka leveres først neste fredag, Unge Ferraris egentlige debutalbum, «Midt Imellom Magisk Og Manisk».

– Jeg kaller det debutalbum, det er første gang jeg har jobbet med et prosjekt for et album.

Jobben startet i Haugesund i januar, turen til Amerika i vår var en del av det hele – og nå ligger det der. Klart. 

– Er det bygget på et tema, og/eller en gjennomgående grunnsound?

– Nei. Men det er mer personlig. Det er kanskje den røde tråden. Publikum vil bli mer kjent med meg. Albumet er mer personlig, men viser også min allsidighet. Det er en av mine styrker, uforutsigbarhet. Ingen tør nok tippe albumets innhold.

2315 er viktig

Litt utpå nyåret starter turneen. I februar. Norge rundt. Og utenlands. Til Stockholm, til Göteborg, til London, til og med helt til Austin, Texas, til festivalen «South By Southwest».

Og denne gang skal han også innom hjembyen Hamar.

– Det er jo litt rart, at jeg har opptrådt så lite i den byen jeg kommer fra. Men nå står Hamar på lista, nå kommer jeg til Hamar kulturhus. 

Tilknytningen til Hamar er sterk. Såpass at han har oppvekstadressens postnummer tatovert på halsen: 2315.

– Yes. Tatovert det. Hamar har formet meg bra, og jeg mener man aldri må glemme hvor man kommer fra.

Akevitt og Nagomi

Unge Ferrari flyr høyt på stjernehimmelen. Men han ser landjorda. 

– Jeg tror ikke det er så glamorøst som folk tror, det er ikke fest hver helg. Når jeg har fri, så er jeg sammen med venner, spiller playstation, spiser taco. Fri er blitt mer hellig for meg. Men det er hyggelig å bli stoppa på gata, av folk som vil ha et bilde.

– Ydmykhet kan ikke feikes. Og det hjelper å komme fra Hamar; være litt bonde og være planta på bakken. Jeg føler meg som Stig fra Hamar, og jeg tror folk liker det.

– Hva med ditt sivile liv? Har du kone? Barn? 

– Jeg har kjæreste som jeg er sammen med når jeg ikke spiller. Og bror og tante i Oslo. Og jeg skal hjem til Hamar til jul, til julemiddag – og da er alt som før; akevitt og Nagomi med gutta fra videregående. Det blir akkurat som før. Jeg gleder meg til å komme hjem til jul. Til roen. Hjem til mamma i Alf Prøysensveg. 

– Selv om Oslo nok er blitt hjemmet mitt nå.

Et lykkelig valg

Historien begynte kanskje for alvor den gangen Unge Ferrari traff sin nye venn Arif på nachspiel, karrieren skjøt fart i deres samarbeide – men 28-åringen fra Hamar trekker fram gjengen i samarbeidsprosjektet Nora Collective, «managementet», og den nære og kollektive måten å hjelpe hverandre på. 

– Det ble et lykkelig valg. Det var noe jeg veldig ønsket. Og jeg er så takknemlig. Dette er ikke en gjeng «yessmen», dette er et team. Kanskje er det en låt jeg har lyst til å «slippe», men så sjekkes denne av flere i Nora … Beslutningen gjøres av et lag. Dette er folk jeg gir en klem når jeg møter dem, dette er ikke folk med dress og tall. Dette er familie. 

Inn i bilbransjen

Det kan virke litt uvirkelig det hele, men en desto bedre historie – og da er det også mer naturlig at vår mann, med artistnavnet Unge Ferrari, hentes inn i bilbransjens eksklusive etasje: 

«Jaguar ringte meg fordi de ville remixe låten min Ung & Dum med sin nye I-PACE og med mine brødre Kastel. Vi har bare satt i tenningen, Unge Jaguar season!», forklarer han på sin Facebook-side.

– He, he. De prøver å henvende seg til et nytt publikum. For meg helt perfekt. Og riktig bil, synes jeg. Bortsett fra Ferrari, da …

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke