18. aug
CARTE BLANCHE: Fra den energiske delen til forestillingen, hvor danserne løp i ring med klesplagg. Det førte til latter, men ga også en ubehagelig stemning da de dekket den ene under plaggene.
 
Utfordrende dans
Samtidsdans er ingen hverdagskost for de fleste. Men Carte Blanche gjorde dypt inntrykk.

Publisert: 15.feb.2017 22:30
Oppdatert: 16.feb.2017 09:31

Samtidsdans kan være en utfordring for både utøver og publikum. Den marokkanske koreografen Bouchra Ouizguen har laget en forestilling om: hvordan overlever vi en gruppe?

Les også: Ameldelse av «Fire forsøk på å gjøre en forskjell»

Det fine i går kveld var at kunstnerisk leder Hooman Sharifi inviterte til både for- og ettersnakk. Bare det i seg selv skapte en forbindelse mellom mennesker, samtidig som en fikk en forståelse av prosessen. Forhåpentlig holder Carte Blanche løftet sitt med å komme tilbake hvert år.

Minner lite om dans

For samtidsdans handler først og fremst om uttrykk. I «Jerada» får dansere en nesten umulig oppgave, og mye av tiden snurrer de rundt sin egen akse, og rundt og rundt på scenen. Det vekket mange følelser, og ikke minst spørsmål. Blir de ikke dårlige? Hvordan klarer de å holde ut så lenge? Disse spørsmålene ga seg, for musikken, med den monotone sangen og trommingen, la en nesten ekstatisk ramme for å ta imot andre tanker.

Det var merkelig å se hvordan hver enkelt danser hadde sin egen måte å snurre på, alle drev med sitt, uten å se hverandre eller å ta hensyn. Etter hvert fikk dansen og musikken en annen energi. Nå løp danserne i ring, kastet klær og hodeplagg til hverandre, og samarbeidet tydelig. Stemningen ble mer muntert, og til dels ganske absurd. Det ble roping, plystring og latter, før det dreiet tilbake til startpunktet, og avsluttet med en enkelt, snurrende danser.

mulige tolkninger

Hvordan vi opplever oss selv i samfunnet? Ofte alene og ensom, med ingen anelse om veien vi skal. Eller sammen, kanskje like ufokusert, fremdeles uten retning og mening, men i beste fall med mer glede. «Jerada» ønsker tydelig å ta opp spørsmål ved identitet og etnisitet, ved å bruke dansere med forskjellige nasjonalitet, selv om det kritiske blikket forble utydelig. Det var faktisk ettersnakket som gjorde mest inntrykk. Danserne fortalte om hvordan de strevde seg gjennom den vonde prosessen med å snurre, hvordan de sprengte sine grenser og endte opp med å skape nesten en annen personlighet, uten at de hadde kontroll på prosessen. Det krever enormt, og gjennom denne personlige innsatsen skapte de noe universalt som virkelig traff. For er vi ikke alle strevere

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke