22. aug
Fotokunst: På tre skjermer får vi bilder og fotokunst, istedet for skuespillere. Foto: Kristin Bengtson
 
Utfordrende øvelse
Formen er spennende, men den krevende teksten sloss til tider for mye med symboltunge bilder til at det kan bli noen ren «nytelse». Men det er verdt å prøve. Hamar

Publisert: 17.sep.2017 23:10
Oppdatert: 17.sep.2017 23:23

Publikum sitter på stoler et flatt gulv med tre skjermer i en vifteform, og det er litt som på kino. Med trykk på LITT.

Sammen med lyd levert av Radioteateret, blir foto og filmkunst av Kristin Bengtson projisert på tre skjermer for å «akkompagnere» teksten, som er lest av bl.a. Charlotte Frogner, Eli Anne Linnestad, og Dennis Storhøi.

Solveig 2

Historien tar utgangspunkt i Solveig fra Peer Gynt, og et ønske om å gi bikarakteren en hovedrolle. Solveig venter jo på sin Peer til han vender tilbake etter år borte, og ber henne tilgi ham. Noe hun også gjør. I «Solveigs 2. sang» får vi se historien fra Solveigs ståsted, her er hun delvis ung og gammel, men en moderne kvinne, som man kan tolke som en som er fanget i et destruktivt kjærlighetsforhold, et slave og herre-forhold, hvor Solveig bare er «medpassasjer». Et objekt, ikke et subjekt. Vi er inne i en kjent feministisk tematikk her.

Teksten skildrer denne kvinnen som stadig må redde sin kjære Peer, som bærer ham på ryggen gjennom livet, «som et esel», og må glemme seg selv.

Teksten treffer absolutt noe, om dette med å være kvinne, oppdratt til omsorg og oppofrelse.

kræsjer

Tidvis hjelper bilder, lydproduksjon og skuespillere hverandre med å åpne opp denne ganske krevende teksten som er mer poesi enn dramatikk. Men av og til kræsjer de, og man blir opptatt med å «tyde» mer enn å ta inn, slik teatersjef Janne Langaas ønsker vi skal gjøre. Alt er gjort med såpass tung labb, med dyster makaber stemning, og med en veldig innstendighet, slik at ALT føles like viktig hele tiden.

Bilder og tekst er jo faktisk også laget hver for seg, og er tenkt som to kunstverk som «snakker sammen», ifølge programmet. Men det oppleves innimellom mer som de snakker i munnen på hverandre, dessverre. Her kunne man kanskje forent de to i større grad. Og for en gangs skyld skulle man også ønske at det IKKE ble ropt «Faen faen faen» i et norsk teaterstykke.

Men det til tross; Teater Innlandet skal ha ros for å prøve noe nytt, og til de som er nysgjerrig på stykket – gå for all del og opplev dette selv. Om enn bare for en annerledes teateropplevelse.

(terning 4)

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke